Åpne hovedmenyen
Imsa
LandNorge Norge
FylkeOppland, Hedmark
KommuneRingebu, Stor-Elvdal
Lengde42,7 km 
Nedbørfelt502,5 km² 
Middelvannføring10,9 /s 
StartBotnemyrene
  – Høyde890 moh.
MunningSamløp med Glåma ved Imsroa
SideelverEldåa, Leiråa, Langgårds-Eldåa, Røkkåa, Samtjønnsbekken, Samdøla, Orma, Åsta

Imsa er ei elv i Imsdalen i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Den er varig vernet mot kraftutbygging. Elva er 42,7 km lang, og har et nedbørfelt502,5 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 10,9 m³/s.[1]

Elva begynner ved Botnemyrene på 890 moh, øst for fjellet Imsdalsvola i Ringebu kommune i Oppland. Den kalles her Østre Botnebekken og renner mot sør og møter Vestre Botnebekken som kommer fra vestsida av Imsdalsvola. Ved Rundhalla renner Botnebekken ned i en dyp og trang dal, løper sammen med flere andre bekker og danner Rundhallåa, som renner mot sørøst. Rundhallåas dal er dyp, men blir bredere og flatere ned mot Nordre Imssjøen. Fra vest kommer sideelva Åsta, som løper sammen med Rundhallåa rundt 1 km før munningen i Nordre Imssjøen (619 moh). Fra Nordre Imssjøen går den korte elva Stuva til Søre Imssjøen (616 moh), hvor også sideelvene Orma og Samdøla munner ut.

Hovedelva Imsa har utløp fra Søre Imssjøen sør for Imsoskampen, og renner først et kort stykke mot øst før den vender mot sørøst ned gjennom Imsdalen. Den øvre delen av dalen er slakk, men lenger nede blir den brattere og elva skjærer seg ned i løsmassene som dalen her består av. Hele Imsdalen er skogkledt og det går skogsbilveier langs elva og dalsidene. Fra sør kommer sideelvene Eldåa og Langgårds-Eldåa, og fra nord Leiråa og Røkkåa.

Elva munner ut i Glåma ved Imsroa, hvor den har dannet en stor vifte av løsmasser som har presset Glåmas løp helt over til østsiden av dalen. Imsa har ofte vært utsatt for skadeflommer, og på grunn av dette er elva nå på de nederste 2 km ført i en rett kanal gjennom det tidligere elvedeltaet.

Med unntak av inngrepene som følge av skogsdriften er Imsas nedbørfelt stort sett uberørt. Det er bebyggelse kun på de nederste 3 km. Området har derfor stor verdi som jakt-, fiske- og friluftsområde, både for lokalbefolkningen og tilreisende.

Vassdraget ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ «002/36 Imsa». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 27. juni 2017. Besøkt 25. juli 2017.