Verneplan for vassdrag
Verneplan for vassdrag er en verneplan hvor det er lagt vekt på å ta vare på et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. I et vassdrag som er vernet kan det ikke gis tillatelse til en konsesjonspliktig vassdragsutbygging, men det kan gis tillatelse til opprustning av eksisterende kraftverk så fremt det ikke er omfattende tiltak. Vernevedtakene er ikke bindende for private og derfor kan det bygges konsesjonsfrie småkraftverk i vernede vassdrag. Ved vurderingen av om et tiltak er konsesjonspliktig, legges det strengere vurdering til grunn i vernede vassdrag enn i andre vassdrag.[1]
Bakgrunn for verneplanene rediger
Allerede i 1960 tok Stortinget opp spørsmålet om å utarbeide en landsplan for vern av vassdrag mot kraftutbygging. Det ble antatt at en landsplan ville lette avveiningen mellom utbyggings- og verneinteressene i de forskjellige delene av landet.
Den første oversikten over verneverdige vassdrag ble utarbeidet av Undersøkelseskomiteen vedrørende fredning mot vassdragsutbygging (Gabrielsenkomitéen) i 1963. Arbeidet har senere dannet grunnlag for verneplaner mot kraftutbygging. På bakgrunn av Gabrielsenkomitéens arbeid, ble Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 1969 bedt om å utarbeide en plan over vassdrag som ut fra frilufts-, natur- og miljøverninteresser burde unntas fra kraftutbygging. En slik plan kom først 25 år senere med Samlet plan for vassdrag.[2]
Supplering av verneplanene rediger
De omfattende plansystemene som vi har i dag ble utviklet på 1970 og 80-tallet. Dette er verneplanene for vassdrag (I-IV) og Samla Plan. En la da vekt på at den vanlige konsesjonsbehandlingen ikke ga den ønskede sammenhengen mellom det enkelte prosjektet og den samlede ressurstilgangen. Ut fra en samlet ressursoversikt, ble en del vassdrag varig vernet mot kraftutbygging. Det er i alt fire verneplaner som til sammen utgjør en landsplan for vern av vassdrag.
NVE fikk i oppdrag å komme med en supplering av Verneplanen for vassdrag. Suppleringslisten skal utfylle de eksisterende planene slik at ufullstendige vernede vassdrag får en mer helhetlig verningsplan.[3] Etter dette er det kommet ytterligere en avsluttende supplering.[4]
Oversikt over verneplanene rediger
Referanser rediger
- ^ Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020, NOU 1998:11
- ^ Elver og vann – vern av norske vassdrag, Eie/Faugli/Aabel, NVE 1996. ISBN 82 504 2241 4
- ^ St.prp nr 75 (2003–04) Supplering av Verneplan for vassdrag Arkivert 26. mars 2014 hos Wayback Machine.
- ^ St. prp. nr. 53 (2008–2009) Verneplan for vassdrag – Avsluttende supplering Arkivert 14. oktober 2011 hos Wayback Machine.