Odalstunet

museum i Odalen

Odalstunet er et museum i Odalen i Hedmark. Museet omfatter både bygninger og gjenstander i de to kommunene Sør-Odal og Nord-Odal. Odalstunet drives som et lag som ble stifta i 1948. I tillegg til et sentralt tun som inneholder bygninger fra garder og plasser i Odalen har museet også ansvaret for å bevare bygninger på sine opprinnelige steder rundt omkring i bygden. Alle bygninger, redskaper og utstyr har museet fått i gaver. Museet driftes i dag av Anno Museum i samarbeid med Odalstunets styre.

Tunet på OsRediger

På Vestre Os i Sør-Odal ligger selve tunet og museets kontorer. Gardstunet på museet har blitt satt opp som et firkanttun og er sammensatt av bygninger som har blitt flytta hit fra en av de to kommunene samt diverse moderne bygninger av praktisk type. De første bygningene ble satt opp her i 1955. Området er delt inn i to hoveddeler; gardstunet og husmannsplassen. Det har også blitt satt opp andre bygninger som ikke direkte er knytta til verken garden eller plassen.

GardenRediger

  • Gjersøyenbygningen – et våningshus fra Gjersøyen med funksjon som hovedbygning. Huset er en midtkammerbygning fra 1835 i empire-stil. Huset inneholder spisestue og sal og blir leid ut til blant annet bryllup og konfirmasjoner. Bygningen ble reist på tunet i 1966.
  • Skjeppastadbygningen – et våningshus fra Skjeppastad. På tunet fungerer denne bygningen som kårbolig for kårfolket eller ungfolket. Bygningen er en svalgangsbygning fra 1820 som ble flytta til tunet i 1957. Opprinnelig har huset bare hatt én etasje med loft. Nå har den to etasjer i tømmer og en svalgang i reisverk.
  • Sjøvikdrengestua – en drengestue fra Sjøviken med bryggerhus og skåle. Stuen ble bygd i 1849 og ble flytta til tunet i 1982. Bryggerhuset hadde mange funksjoner og ble brukt til blant annet baking, brygging, klesvask og slakting. Skålen er til kløyving og oppbevaring av ved.
  • Gjersøyenbua – et stabbur fra Gjersøyen. Stabburet er fra 1835 og ble flytta til tunet i 1958. Den nye trappa på stabburet i dag har blitt tilrettelagt for gjester på museet og gir ikke noe hinder for mus eller smådyr sånn det opprinnelig var ment.
  • Sjøviklåven med Fuluvandringa – en låve fra Sjøviken med en vandring fra Storefulu satt inntil. Løen ble bygd i 1849 og gjenreist på tunet i 1978. Den har to kjøringer. Hestevandringen ble bygd omtrent 1850 og kom til tunet i 1996/1997. Den ble brukt til å drive treskeverket inne i løen.
  • Kollsrudfjøset – et fjøs fra Kollsrud. Huset ble bygd i 1855 og reist på tunet i 1955. Fjøset er delt i to og har dør i begge ender.
  • Smia fra Spikset. Dette huset ble bygd omtrent 1820 og plassert utenfor selve tunet på grunn av brannfaren. Da smien kom til museumstunet i 1987 ble den etter gammal tradisjon plassert i god avstand fra de andre bygningene på gardstunet.
  • Kjona fra Ullarmoen. Den ble opprinnelig bygd i 1850 og flytta til museet i 1955. Også dette huset ble plassert utenfor selve tunet på grunn av brannfare.

PlassenRediger

  • Vestabergstua – en stue fra Vestaberget. Denne husmannsstuen er fra 1780 og ble flytta til museet i 1961. Huset har et såkalt akershusisk grunnplan med stue og to kåver. Stuen hadde opprinnelige torvtak men ble gjenreist med teglsteinstak fordi dette kom tidlig til Odalen. Ifølge tradisjonen var Vestabergstua Odalens første «vinmonopol» da plassen fikk kongelig bevilling til å selge alkohol. Salget foregikk visstnok gjennom glugga.
  • Bua fra Krogsrudbråten – et stabbur fra Kroksrudbråten. Denne vesle bua er fra 1840 og ble satt opp på tunet i 1955.
  • Fagerliskålen – en vedskåle med et burom i ene enden fra Fagerlien ved Dølisjøen. Huset er fra omtrent 1800 og ble satt opp på tunet i 1961. Bygningen er spesiell ved at den har bu i den ene enden og vedskåle i den andre, en veldig uvanlig sammensetning.
  • Vestabergløa – en låve fra Vestaberget. Denne løa er en av de siste husa som er blitt flyttet til Odalstunet.

Andre bygningerRediger

  • Koia – en tømmerkoie fra Knapper. Koia er det yngste huset på museet. Den ble trolig bygd en gang på 1910- eller 1920-tallet og ble satt opp for seg selv på Odalstunet tidlig på 2000-tallet.
  • Solheimdrengestua – en drengestue med bryggerhus fra Skjeppastad. Drengestuen har nå blitt innreda som et landhandleri. Stuen ble bygd omtrent 1860 og gjenreist på tunet i 1987.
  • Magasinbua – (utfyllende artikkel: Kornmagasinet i Odalen) et kornmagasin som sto ved Strøm kirke på Strøm. Magasinet hører egentlig ikke til gardstunet og står derfor noe for seg selv. Kornmagasinet hadde en funksjon som en slags «bankbygning» i gamle dager. Magasinbua ble bygd i 1791 etter at Per Andersen Holter testamenterte 4 000 riksdaler til opprettelsen av «Det Oudalʃke Kornmagazin til Hjælp for de Fattige». Magasinet skulle rives på grunn av utvidelse av kirkegarden men kommunen påkosta flytting av boden til Odalstunet hvor den har blitt tatt vare på siden. Det er fortsatt kommunen Sør-Odal som eier magasinet.
  • Storbråten – et våningshus fra Veststua Storbråten i Nord-Odal. Bygningen ble opprinnelig oppført omtrent 1760 og fikk en overetasje i 1898. Huset er et midtpipehus med detaljer i sveitserstil. I 1989/1990 ble huset flytta til Odalstunet hvor det i dag fungerer som et moderne administrasjonsbygg innvendig. Utvendig har den gamle stilen blitt bevart og tilpasset de andre husa på tunet.
  • Redskapsskjulet – et vognskjul som ble bygd rett på tunet i 1985 for utstillingsplass og lagringsplass.

Bevaring på opprinnelig stedRediger

Odalstunet består i tillegg til hovedtunet også av flere andre hus og byggverk som fortsatt står, og blir bevart, på sine opprinnelige steder.

  • Skålbergsetra – ei seter på Austvatn. Her var det aktiv seterdrift fram til 1961. Denne setra har blitt bevart i sin helhet med både størhus, fjøs og vang. Her er det seterdrift om sommeren men slg av rømme, smør og pultost. Den gamle setervegen er merket fra Krokmyra og helt fram til setra.
  • Slåstad mølle– ei mølle på Slåstad fra 1700-tallet. Bygdemølla har tre etasjer med en samla grunnflate på 70 kvadratmeter. Møllen skulle egentlig rives men Odalstunet fikk skrevet en kontrakt med grunneieren i 1980 for å bevare den på stedet. Kvern på Slåstad nevnes for første gang i 1661, men det var trolig kvernhus der før det.
  • Nordsetsaga – et sagbruk på Nordset. Sag i åa her nevnes for første gang i 1616, men det kan være Slåstadsaga som i 1618 ble idømt å legges ned. Det er usikkert hvor lenge det hadde stått saghus her tidligere. En sag ble bygd på Nordset i 1780. Den sagen skar 1 527 bord det samme året og 1 599 bord det neste. En ny sag ble bygd i 1854. Tradisjonen forteller at noen av materialene i den nye sagen kom fra et nedlagt sagbruk på Melgardsbrua. Sagen fikk nytt vannhjul i 1937 som ble brukt fram til 1951. Da fikk sagen elektrisk motor. På 50-tallet slutta de store skogeierne å skjære tømmeret sitt her, men sagen ble fortsatt brukt av private skogeiere fram til innpå 1980-tallet. Mannskapet på Nordsetsaga telte ti mann. Etter at tømmeret ble frakta fra skogen med geitdoning fløta én person det til sagdammen, én kjørte det inn, én var kjerratgutt, to mann arbeida på en kantsag, to på en kløyver, én på en vedkapper og to sjauere bar plank. Odalstunet overtok ansvaret for bygningen i 1989. Byggestilen tilsier at den nåværende sagen kan være den som ble bygd i 1780.
  • Hvelvkjelleren ligger rett ved Nordset sag og et et godt eksempel på de mange utekjellerne i Odalen fra tida etter potetene ble vanlig i jordbruket. Knauserudkjellaren – en steinkjeller på Nordsethagen. Hvelvkjelleren ble brukt til å oppbevare poteter og øl. Odalstunet overtok ansvaret for kjelleren etter at det ble skrevet en kontrakt med eieren av Knauserud i 1992.
  • Spiksetverket – et teglverk på Spikset. Dette er visstnok det eneste bevarte gardsteglverket i landet og er således enestående i sitt slag. Verket ble satt opp i 1863. Odalstunet overtok ansvaret i 1983.
  • Sagstua skolemuseum – Sigurd Hoels barndomshjem ligger i den gamle skolebygningen på Sagstua. Skolen ble bygd i 1856 og ble museum i 1988. Det ene rommet er innredet som et gammelt klasserom med skolegjenstander fra både Sør-Odal og Nord-Odal. Forfatteren Sigurd Hoel hadde sitt barndomshjem i Sagstuskolen. Barndomsminnene herfra har forfatteren brukt som inspirasjon til boken «Veien til verdens ende». Museet inneholder utstilling og film om Sigurds liv og forfatterskap.

ArrangementerRediger

Årets høydepunkt er «Liv i stuene» som arrangeres i juni. Da vises mange gamle handverk og ulike former for arbeidsliv fra gamle dager. Et hundretall frivillige med gamle klær og flere tusen gjester møter fram under disse såkalte tundagene. Av aktiviteter på tunet kan nevnes hamring i smia, røyking i kjona, tjærebrenning, såpekoking, baking, veving, spinning, kinning, separering, lafting, flishøvling, karding, kurvbinding og tegerbinding med mer. Husmannsfamilien holder til på plassen, skomakeren jobber i arbeidsrommet og en spillemann slår av en trall. I tillegg serveres det mat og drikke under dette arrangementet. Hvert år arrangeres også Olsok-messe, Barnas dag og Jul i stuene. Om sommeren er museet åpent med muligheter for individuelle omvisninger i bygningene.

KilderRediger

  • Odalstunets informasjonsskilt

Eksterne lenkerRediger