Peder Holter
Per Andersen Holter (Peder Holter, født 1723 på Strøm i Sør-Odal, død 1. november 1786) i Oslo) var en norsk forretningsmann og godseier. Han var en av sin tids mest velstående menn, frimurer med „Mestergraden“ (jfr. portrettet av ham!), og han samlet et betydelig gods som blant annet inkluderte Borregård i Sarpsborg, Stubljan i Oslo, Hvitebjørn i Oppegård og Hafslund i Sarpsborg. Han var Ordførende Mester for St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard fra den 23. mai 1772 til den 27. mai 1780 (da Bernt Anker overtok). Han var gift med Maren Juel. Peder Holters vei på Ljan ved Stubljan i Oslo er oppkalt etter ham.
| Per Andersen Holter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1723[1] Sør-Odal | ||
| Død | 1. nov. 1786[1] Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Godseier, generalkrigskommissær | ||
| Ektefelle | Maren Juel | ||
Bakgrunn rediger
Per Andersen Holter var sønn av Anders Persen Holter, kapellan i Strøm (nå Odalen), og Anna Mortensdatter Leuch. Han var det ene av tre barn som vokste opp. Anna ble siden gift med oberst Adolph Carl Helm.
Per Andersen Holter studerte teologi og økonomi og tok studenteksamen ved Christiania katedralskole i 1741. Han studerte ved flere utenlandske universiteter. Moren var i slekt med flere av Kristianias fremste handelsfamilier, som Leuch, Collett, Elieson, Anker og andre, og sønnen arvet en betydelig formue etter sine foreldre. Hans viktigste handelsområde var trelast, og gjennom hele sitt voksne liv var han en av byens ledende kjøpmenn.
Karriere rediger
I tillegg til å ha overtatt en rekke eiendommer etter sin stefar Helm, kjøpte Per Holter i 1757 Borregård sammen med sin svoger Poul Vogt. Med på kjøpet var flere garder og sagbruk. Kort tid etter overtok Per Holter hele godset. Fra 1761 var han bestyrer for sin søster på Stubljan, Karen Andersdatter Holter, som var gift med Poul Vogt. Etter Vogts død overtok han i 1765 også gardene Stubljan og Hvitebjørn for 17 500 riksdaler. De to brukene hadde fulgt hverandre som ett siden midt på 1600-tallet. Per Holter fikk bygd den store hovedbygningen, som sto til den gikk med i brann i 1913. I 1770-åra kjøpte han godset Hafslund, som inkluderte blant annet 17 sagbruk og en rekke garder. Han kjøpte også Losby i Lørenskog, Gan og Østanes i Fet og enda flere garder på Østlandet.
I tillegg til sitt virke som godseier og trelasthandler, hadde Per Holter en rekke offentlige verv. Han ble utnevnt til overkrigskommissær i 1757, var en høyt respektert zahlkasserer for Norge fra 1760 til 1774 og ble generalkrigskommissær i 1773.
Ekteskap rediger
På julaften 1771 giftet Per seg med den 26 år yngre Maren Juel, søster av Jacob Juel, som i 1774 ble Holters etterfølger som kasserer i Zahlkassen. De var gift til han døde i 1786, men fikk ingen barn. Hustruen arvet hele hans gods, bortsett fra et legat på 2 000 riksdaler for trengende enker og forhenværende arbeidere ved Hafslund, og et legat på 4 000 riksdaler til et kornmagasin til fødebygden Odalen, for å sikre folkets tilgang til korn i nødstider. Kornmagasinet fra 1791 ble senere flyttet til Odalstunet i Sør-Odal.
Ved Skjeberg kirke i Sarpsborg er det reist et gravkapell til minne om Per.
Referanser rediger
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 203[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Norsk biografisk leksikon, 1. utgave, Oslo 1921–1983
- Sør-Odal bygdebok, bind 3, Birger Kirkeby, Sør-Odal 1975
- Fint folk i bratte bakker: Ljans historie, Finn Erhard Johannessen, Lise Henriksen, Mentz Schulerud, Oslo 1990, ISBN 82-992272-0-8