Odalen
Odalen er et dalføre i Innlandet med elva Glåma i sør, innsjøen Storsjøen i nord og åa Oppstadåa imellom. Regionen er i dag fordelt på de to kommunene Sør-Odal og Nord-Odal. En person fra Odalen kalles en odøling.
Navnet, som lokalt uttales o´daɳ, er et gammalt landskapsnavn som stammer fra det gammalnorske navnet «Ódalr». Ó eller á betyr «å», altså «elv», og navnet refererer til dalen som Glåma renner gjennom. Navnet kan dokumenteres å ha vært i bruk siden 1386.
Opprinnelig besto Odalen av prestegjeldet Strøm og Øysetbygda anneks som først ved matrikuleringen 1819–1838 ble overført til i Vinger prestegjeld. I 1819 ble det gamle prestegjeldet Strøm delt i to herreder som ble benevnt Søndre Odalen og Nordre Odalen. I forbindelse med fornorskningen av herredsnavn i 1917 ble disse herredene henholdsvis Sør-Odal og Nord-Odal.
Nord for Storsjøen finnes odalsgranitten som er en prekambrisk grunnfjellsbergart.[1]
ReferanserRediger
- ^ Ø. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.