Vinger
Vinger er et sokn i Kongsvinger i Innlandet underlagt Solør, Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme. Vinger var også tidligere et prestegjeld og en selvstendig kommune opprettet som Vinger formannskapsdistrikt i 1837. Navnet Vinger brukes gjerne synonymt med bynavnet Kongsvinger.
Historie rediger
Vinger nevnes i Håkon Håkonssons saga. Kongen sloss mot Ribbungene på Glåma og gamle Hov kirke. Til slutt ble Ribbungene jaget gjennom et nor til Vingersjøen og videre inn i Eidskog.
Allerede i vikingtiden var det stor trafikk i området. Sundstedet over Glåma gikk fra Tråstad på nordsiden av elven og over til Hov på sørsiden. Veien fra Vingulmark og videre til Sverige het Eskoleia, og gikk fra Sør-Odal over Vinger til Eidskog og Värmland. Etter kristningen av Norge valfartet mange pilegrimer forbi Vinger på vei til Nidaros.
Da festningen ble anlagt på toppen av Tråstadberget i 1682 fikk den navn fra området, og ble hetende Königs Winger, Kongens Vinger. Etter hvert fikk leiren på sørsiden av festningen samme navn. 7. februar 1855 ble Kongsvinger skilt ut fra Vinger som egen kommune. Vinger kommune hadde etter delingen 10 947 innbyggere, Kongsvinger 472.
I 1864 ble Eidskog skilt ut som egen kommune. Vinger hadde etter denne delingen 6 226 innbyggere.
1. januar 1876 ble en del av Vinger med 209 innbyggere overført til Kongsvinger.
1. januar 1964 ble Vinger, Brandval og Kongsvinger kommuner slått sammen til den nye Kongsvinger kommune. Vinger hadde ved sammenslåingen 6 257 innbyggere.
Kirkelige inndelinger rediger
Vinger prestegjeld bestod av soknene Vinger og Austmarka og utgjorde den sørlige delen av kommunen. Tidligere var Eidskog prestegjeld et sokn underlagt Vinger, men ble skilt ut 3. oktober 1859. Austmarka tilhørte opprinnelig Eidskog, men ble ved delingen værende igjen som eget sokn i Vinger.
Vinger var hovedsoknet i Vinger prestegjeld med Vinger kirke samt Kongsvinger krematorium. Soknet utgjorde vestre del av prestegjeldet og utgjør fortsatt sørvestre del av kommunen.