Vinger kirke
Vinger kirke er en kirke i Kongsvinger i Innlandet. Opprinnelig navn er Vår frelsers kirke.[1][2]
Vinger kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Kongsvinger | ||
Bispedømme | Hamar | ||
Prosti | Solør, Vinger og Odal | ||
Fellesråd | Kongsvinger | ||
Sogn | Vinger | ||
Byggeår | 1697–1699 | ||
Endringer | 1854–1855 | ||
Kirkegård | Ja | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Lafteverk | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Tårn | I vest | ||
Skip | Korskirke | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 450 | ||
Beliggenhet | |||
Vinger kirke 60°11′41″N 12°00′38″Ø |
Kirken er hovedkirken i Vinger og står i dag ved Øvrebyen på Tråstad i byen Kongsvinger. Den er en hvitmalt korskirke i tre fra 1697 med et løkkuppelformet klokketårn fra 1855.[2] Kirken er korsformet og har 450 sitteplasser.[3] I tilknytning til kirken er det bygget et krematorium med urnelund. Plassen foran kirken var lenge ekserserplass, men er nå parkeringsplass for de som skal besøke kirken eller kirkegården.
Historie
redigerDen første kirken i Vinger var oppført på Hov (Vinger prestegard) på østsiden av Glåma en gang før 1227. Denne kirken var trolig en stavkirke og var i den katolske tid viet til døperen Johannes. På Vinger møttes pilegrimsveien som fulgte Glåma vestfra pilegrimsveien nordover fra Eidskog og Sverige og fortsatte nordover mot Nidaros. Dessverre gjorde kirkens plassering nede vel Glåma at den var utsatt for flom og vannet stod til tider opptil tre–fire alen opp på veggen.
Fremveksten av en bebyggelse tilknyttet Kongsvinger festning på vestsiden av Glåma gjorde at kirken ble liggende på «feil» side av elven. Det var risikabelt å krysse elven når isen var utrygg. Grunnet dette, og de stadige oversvømmelsene, ble det i 1697 igangsatt oppføring av en ny kirke nedenfor festningen. Grunnsteinen ble nedlagt 4.[1] eller 7.[2] juni av festningskommandant Johan Nicolai Møllerup. Kirken ble vigslet 6. januar 1699 av biskop Hans Rosing.[1][2] Den nye kirken lå høyt over elven og kunne ikke trues av flom i Glåma. All kirkevirksomhet ble flyttet dit fra den gamle kirken, som forfalt og ble revet innen 1730.
Også den nye Vinger kirke hadde perioder med forfall og utsatte reparasjoner. Kirken ble ombygget i 1854–1855. Det var i denne forbindelse at kirken fikk sin løk-kuppel. Vinger kirke var lenge brunrød, men ble malt hvit i 1868–1869.
I 1971 startet byggingen av et krematorium nord for kirken. Krematoriet ble tatt i bruk i 1973, men ble overlevert fra byggekomiteen først i 1975. I senere tid har krematoriet blitt utvidet noe.
Referanser
rediger- ^ a b c Vinger kirkebok. 1689–1729. s. 281.
- ^ a b c d Plakett på kirkeveggen, Vinger menighet 1999
- ^ Kongsvinger kirkelige fellesråd
Litteratur
rediger- Thorbjørn Hæhre, red. (1999). Vinger kirke 1699–1999. Fra garnisonskirke til soknekirke. Kirke i 300 år — menighet i 900 år. Vinger menighetsråd. ISBN 82-995091-0-6.
- Ola Storsletten og Jiri Havran (2008). «Vinger kirke». Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 102–105.
Eksterne lenker
rediger- Kongsvinger kirkelige fellesråd
- Vinger kirke, Artemisia.no
- (no) «Vinger kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Vinger kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.