Lillestrøm stasjon
Lillestrøm stasjon ligger i Lillestrøm sentrum. Dette er eneste stopp for Flytoget mellom Oslo og Gardermoen. Stasjonen er også sentral for lokaltog i Oslo-området, hvor fire ruter er innom. Like ved stasjonen ligger Lillestrøm bussterminal, som er endeholdeplass for mange av Ruters busslinjer. Lillestrøm stasjon er Norges tredje største jernbanestasjon målt i antall reisende og eies av Bane NOR.
Lillestrøm stasjon | |||
---|---|---|---|
![]() Foto: Trond Strandsberg (2007) | |||
Land | ![]() | ||
Stasjonsnummer | 0207.000 | ||
Sted | Lillestrøm | ||
Kommune | Lillestrøm | ||
Høyde o.h. | 109 meter | ||
Distanse | 20,95 km | ||
Høyde | 109,0 moh. | ||
Arkitekt | Gudmund Hoel (1930), Arne Henriksen Arkitekter AS (1998) | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Flytoget, SJ Norge, Vy, Vy Tåg | ||
Rehabilitert | 1998 | ||
Åpnet | 1. september 1854 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Hovedbanen Gardermobanen m/Dovrebanen Kongsvingerbanen | ||
Plattform(er) | 8 | ||
Rute(r) | F1F6 FLY1 RE10RE11 R12R13R14 L1 | ||
![]() Lillestrøm stasjon 59°57′11″N 11°02′40″Ø | |||





Til Hovedbanens åpning ble det anlagt stasjon på vestsiden av Nitelva med en stasjonsbygning tegnet av Schirmer og von Hanno. Denne stod helt til 1987. Til Kongsvingerbanens åpning i 1862 ble det laget nytt stasjonsanlegg øst for Nitelva med ny stasjonsbygning. Også denne bygningen er revet. Den stasjonsbygningen de fleste forbinder med Lillestrøm, ble tegnet av Gudmund Hoel, oppført i 1930 og tatt i bruk i november 1934. Den er fremdeles det store blikkfanget ved stasjonen, men bygningen som brukes i dag, er tegnet av Arne Henriksen og ble tatt i bruk ved Gardermobanens åpning i 1998.
To godstog kolliderte på Lillestrøm stasjon 5. april 2000, og det oppsto brann i vogner lastet med 94 tonn propan. Det var risiko for eksplosjon (BLEVE), og ca. 2000 mennesker ble evakuert.[1]
Linjer og ruter rediger
Forrige stasjon | Neste stasjon | |||
---|---|---|---|---|
Kongsvingerbanen | Endestasjon | |||
Hovedbanen | ||||
Gardermobanen | ||||
Internasjonal fjerntrafikk | ||||
F1 | 70 SJ Oslo S-Karlstad C-Hallsberg-Stockholm C | |||
F1 | 70 Vy Oslo S-Charlottenberg-Karlstad C-Kristinehamn bare lørdag og søndag | |||
Fjerntrafikk | ||||
F6 | Oslo S - Trondheim S | |||
Regionaltrafikk | ||||
FLY1 | Drammen - Oslo S - Oslo Lufthavn | |||
RE10 | Drammen - Oslo S - Lillehammer | |||
RE11 | Skien - Oslo S - Eidsvoll | |||
Lokaltrafikk | ||||
R12 | Kongsberg - Oslo S - Eidsvoll | |||
R13 | Drammen - Oslo S - Dal | |||
R14 | Asker - Oslo S - Kongsvinger | |||
Endestasjon | L1 | Spikkestad - Oslo S - Lillestrøm |
Oversiktskart rediger
Tegnforklaring | |||
Gardermobanen fra Oslo Lufthavn | |||
Hovedbanen fra Frogner | |||
Kongsvingerbanen fra Fetsund | |||
Fv120 Jernbanegata | |||
Dampsagveien | |||
Brogata | |||
Nitelva | |||
Hovedbanen til Strømmen | |||
Gardermobanen til Oslo S |
Referanser rediger
- ^ Konsekvenser av en BLEVE (NOU 2001: 09) regjeringen.no. Besøksdato 19. januar 2014
Litteratur rediger
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 54–55. ISBN 82-90286-28-7.
- Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Hovedbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 5–70.