Gudmund Hoel
Gudmund Hoel (født 1877,[2] død 1956[3]) var en norsk arkitekt. Som mangeårig leder av NSB Arkitektkontor hadde han en innflytelse på norsk jernbanearkitektur som muligens bare overgås av Paul og Paul Armin Due.
| Gudmund Hoel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1877[1] Kragerø[1] | ||
| Død | 7. sep. 1956[1] (78 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Oslo ingeniørhøgskole[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
_20080614-4.jpg)
Utdannelse og virke Rediger
Hoel ble uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole i 1896. De neste seks årene arbeidet han som assistent ved forskjellige arkitektkontorer i Norge og Tyskland. I 1903-04 foretok han studiereiser til USA og Tyskland (senere også til diverse andre land). Så var han ansatt ved Holger Sinding-Larsens kontor til han startet egen praksis i 1910. I 1913 ble han leder for NSB Arkitektkontor, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1947.
Etter krigen mister Hoel retten til å inneha foreningsverv i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, fram til 1. januar 1947.[4] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller Nasjonal Samling.[5]
Mange av de stasjonsbygningene Hoel satte sitt navn på, er også kreditert andre medarbeidere ved kontoret. Det er vanskelig i ettertid å avgjøre hvor stor innflytelse hver person hadde på resultatet, eller om Hoel signerte det meste på vegne av kontoret selv når det var tegnet av andre. Hoel skal selv ha uttalt at han hadde tegnet hundrevis av stasjonsbygninger.[6] Det var for øvrig snakk om serieproduksjon i større omfang enn man hadde praktisert frem til da. Særlig den såkalte Vegglitypen — som har navn etter en stasjon på Numedalsbanen — gikk igjen mange steder i forskjellige varianter og størrelser i en årrekke. Stilmessig gikk utviklingen over tid fra nybarokk og over mot nyklassisisme.
Hoel har også etterlatt seg enkelte andre bygninger, deriblant en liten kirke.
Verker i utvalg Rediger
(Årstallene for stasjoner er byggeår med mindre annet er nevnt; disse kan avvike fra åpningsåret for aktuell stasjon og banestrekning.)
- Dalen kirke, Fet (1905)
- Ny ekspedisjonsbygning på Lena stasjon på Skreiabanen (1913, sammen med Jens Flor)
- Hvalstad stasjon (1915; forskjellige kilder tilskriver denne til enten Hoel eller Jens Flor)
- Ny ekspedisjonsbygning på Ådalsbruk stasjon på Rørosbanen (1915, sammen med Jens Flor)
- Ny Tønsberg stasjon på Vestfoldbanen (1915)
- Ny ekspedisjonsbygning på Gulskogen stasjon på Randsfjordbanen (1915)
- Stasjonsbygninger på nordre del av Dovrebanen (sammen med Jens Flor), inkludert Engan (1915; bygning flyttet til Halsetløkka camping), Driva (1916), Oppdal (1916), Fagerhaug (1915), Ulsberg (1915), Berkåk (1915), Garli (1915; brent 1995 og revet), Soknedal (1915), Snøan (1915, revet 1973)
- To store trevillaer i Gråkamveien 1 og 3, Oslo (1918)[7]
- Notodden nye stasjon (sammen med Gerhard Fischer; oppført 1918, åpnet 1919)
- Stasjonsbygninger ved Bratsbergbanen, deriblant Borgestad stasjon (1917), Valebø stasjon (sammen med Eivind Gleditsch, 1917), Skien nye stasjon (sammen med Bjarne Friis Baastad og Ragnvald Utne, 1920) og Tinnegrend stasjon (sammen med Eivind Gleditsch; oppført 1917, åpnet 1918, brant 2012)
- Stasjonsbygninger på Raumabanen (sammen med Bjarne Friis Baastad, med mindre annet er nevnt): Bottheim (1917–21; delvis revet 1985), Lesja (1917–21), Lora (1917–21), Lesjaverk (1918–21), Lesjaskog (1918–21; revet 1989), Bjorli (1918–21, sammen med Gerhard Fischer), Verma (1920–23), Flatmark (1918–21; revet 1987), Marstein (1919–24), Romsdalshorn (1920–23; flyttet i 2005 og omdøpt til Trollveggen), Åndalsnes (1924, sammen med Arvid Sundby; senere påbygget)
- Selsbakk stasjon (1919, sammen med Jens Flor)[8]
- Høybråten stasjon på Hovedbanen (1921)
- Ny Ljan stasjon på Østfoldbanen (1924, sammen med Gerhard Fischer)
- Stasjonsbygninger på Numedalsbanen (åpnet 1927; dels sammen med Bjarne Friis Baastad), ikke minst Veggli, som var forbilde for en rekke andre stasjonsbygninger på denne banen samt på Nordlandsbanen og Sørlandsbanen
- Stasjonsbygninger på Kragerøbanen (åpnet 1927), inkludert Kragerø stasjon (1927); for øvrig stort sett Vegglitypen på strekningen
- Ny bygning på Arendal stasjon på Arendalsbanen (1930)
- Ny bygning på Lillestrøm stasjon (oppført 1930, åpnet 1934)
- Ny bygning på Atna stasjon på Rørosbanen (1935, sammen med Bjarne Friis Baastad)
- Hennung stoppested på Gjøvikbanen (1938, sammen med Bjarne Friis Baastad)
- Mange bygninger på Sørlandsbanen over en årrekke, deriblant transformatorstasjon ved Skollenborg stasjon (1926; fredet[9]), ny Kongsberg stasjon (1917, sammen med N.W. Grimnes; fredet), Meheia (1916), Bø (godshus 1923, stasjonsbygning 1924), Drangedal stasjon (stasjonsbygning 1924, godshus 1927), Eggevåg (1925), Neslandsvatn (oppført 1926, åpnet 1927), Hynnekleiv (oppført 1933, åpnet 1938), Herefoss (stasjonsbygning oppført 1931, åpnet 1938; også vokterbolig), Snartemo (oppført 1942, åpnet 1943)
Referanser Rediger
- ^ a b c d e Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketelling 1910 i Digitalarkivet
- ^ Graferdsetaten i Oslo kommune
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
- ^ Hartman et al (1997), s. 78.
- ^ Oslo byleksikon
- ^ Strinda historielag.
- ^ Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen
Kilder Rediger
- Gudmund Hoel i Norsk kunstnerleksikon
- Gudmund Hoel i Store norske leksikon
- Gram, Harald; Steenstrup, Bjørn (red.) (1948). «Gudmund Hoel». Hvem er hvem?: 227. (Hoel er også omtalt i 1930-utgaven.)
- Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein; Reisegg, Øyvind (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-25294-7.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.