Arendal stasjon
Arendal stasjon ligger i Arendal i Aust-Agder, 317,63 km fra Oslo, 7,6 moh og er i dag endestasjon for Arendalsbanen som er en sidelinje til Sørlandsbanen.
| Arendal stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Arendal stasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 2146.000 | ||
| Sted | Arendal | ||
| Høyde o.h. | 7,6 meter | ||
| Distanse | 317,63 km | ||
| Høyde | 7,6 moh. | ||
| Arkitekt | Paul Armin Due (1908), Gudmund Hoel (1930) | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Go-Ahead | ||
| Åpnet | 1908 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Arendalsbanen | ||
| Rute(r) | R50 | ||
Posisjonskart   Arendal stasjon Arendal stasjon (Aust-Agder) | |||
 Arendal stasjon 58°27′54″N 8°46′12″Ø | |||
Sørlandsbanen og sidelinjen til Arendal betjenes nå av Go-Ahead Norge og markedsføres som Sørtoget.
Historikk
rediger
Arendal stasjon ble opprinnelig bygget som endestasjon for Arendal-Åmlibanen, en bane som skapte forbindelse mellom bygdene Froland og Åmli og utskipningshavnen i Arendal. Stasjonen ble åpnet da banen var ferdig til Froland i 1908. I 1910 ble banen åpnet frem til Åmli. Det ble da vedtatt at banen skulle bygges helt til Treungen (Tveitsund), og strekningen Åmli – Treungen kunne åpnes i 1913. Banen skiftet da navn til Treungenbanen.
Planer og alternative stasjonsområder
rediger
Arendal-Åmlibanen ble vedtatt bygd i 1894. Det ble store diskusjoner om trasévalget, og like store diskusjoner ble det om hvordan banen skulle føres ned til byen. For passasjertrafikken var det gunstig med stasjon nær sentrum og dampskipskai, men plassering av jernbanekai for tømmertransport var like viktig. Det viste seg vanskelig å finne trasé og stasjonstomt. Banetraseen ble først bestemt fra Åmli til Solbergvann, derfra til byen ble hele seks alternative traseer vurdert i 1902:
- Strømsbulinjen, stasjon på Strømsbusletta.
- Kittelsbuktlinjen, stasjon i Kittelsbukt.
- Barbulinjen, stasjon i Barbudalen.
- Gårdalslinjen, stasjon i Strømsbubukt og Svinodden.
- Langsælinjen, stasjon i Barbudalen.
- Holmesland og Lysgaards linje, holdeplass for passasjertrafikk sentralt i byen og gods- og havnestasjon i Barbu og Kuviga.
Alternativene sto til slutt mellom Kittelsbukt og Barbu. Kittelsbukt ville gi en stasjon i byens sentrum, mens Barbualternativet var mer økonomisk; til gjengjeld ble stasjonen liggende et stykke fra sentrum. Stortinget avgjorde saken i mai 1904, og valget falt på Barbu.[1]
Stasjonsarrangementet
redigerBarbulinjen forutsatte bygging av Barbu tunnel (871 meter) fra Torbjørnsbu til Barbudalen. Selve stasjonsområdet ble lagt i Barbudalen, med stasjonsbygningen plassert slik at det var kortest mulig gangvei til Arendal torv. Godsstasjonen ble anlagt nær sjøen, ved Barbubukt, der det var det kjørevei til byens dampskipskai og til sentrum. Herfra ble det også anlagt havnespor til ny jernbanekai ved Barbubukt. Omkring 1930 ble det også anlagt havnespor til den nye Tollbodkaien, sentrum i Arendal havn fra 1930 til 2008.
Alle havnespor ble fjernet da kommunedelplan Barbu ble realisert fra 2011. Noen skinner ligger som dekor i rundkjøringen i Barbu.
Stasjonsbygningene
rediger
NSBs arkitekt Paul Armin Due tegnet en rekke utkast til stasjonsbygning på Arendal stasjon, og han tegnet de fleste bygningene som ble oppført på stasjonen. Bygningen ble preget av jugendstil, og inneholdt venterom, ekspedisjon og kontor, samt bolig i 2.etasje. Arendal stasjon var også utstyrt med godshus, uthusbygning, vognremisse, verksted og lokomotivstaller, kullskur, dreieskive (svingskive) og vannstasjon. Stasjonen sto ferdig i 1908, mens lokomotivstallene var ferdige 1910. Det viste seg at stasjonsbygningen var for dårlig fundamentert, og den ble revet og ny stasjonsbygning oppført i 1929–1930. Den nye bygningen ble tegnet av arkitekt Gudmund Hoel ved NSB Arkitektkontor.
Da NSB omkring 1980 registrerte og vurderte sine bygninger ble lokomotivstallene og verkstedet på Arendal stasjon vurdert til høy verneverdi.[2]
Verksteddrift på Arendal stasjon
redigerTreungenbanen hadde ingen forbindelse med resten av NSBs linjenett. Det var derfor nødvendig å ha eget jernbaneverksted i Arendal. Mekanisk verksted og smie ble anlagt vegg i vegg med lokomotivstallen, og ble trolig tatt i bruk i 1913. Fram til 1935 sto verkstedet for vedlikehold av banens eget materiell, dessuten reparasjoner for Lillesand-Flaksvandbanen. Da måtte deler demonteres og transporteres fra Lillesand til Arendal.
Sørlandsbanen skaffet nytt grunnlag for verkstedet i Arendal, både vestfra og østfra. Kragerøbanens materiell ble overhalt på verkstedet i Arendal og lokomotivene fra Setesdalsbanen ble ofte sendt hit. Smalsporet materiell ble fraktet på spesialvogn til Arendal.
Ved en hovedrevisjon av damplokomotiver ble disse fullstendig demontert og overhalt. En slik revisjon tok 4- 6 måneder.
I 1951 var det 26 ansatte ved verkstedet, og i 1972 var dette redusert til 8. I 1985 ble verkstedet nedlagt.[3] ROM eiendom leier i dag ut verkstedlokalene, og leietakeren fikk i 2008 Aust-Agder fylkes bygningsvernpris.
Endestasjon for Sørlandsbanen
redigerI 1927 var Kragerø åpnet som midlertidig endestasjon for Sørlandsbanen. Etter hvert som strekningen frem til Nelaug stasjon nærmet seg fullførelse, ble strekningen mellom Nelaug og Arendal bygd om til normalspor.
Den 9. november 1935 ble Sørlandsbanens endestasjon nok en gang midlertidig forflyttet, denne gang fra Kragerø til Arendal. Begivenheten ble markert med stor festivitas og spesielt åpningstog fra Oslo V via Nelaug stasjon til Arendal stasjon med kong Haakon VII, kronprins Olav og statsminister Nygaardsvold blant gjestene
På Nelaug stasjon måtte åpningstoget skifte kjøreretning og bytte lokomotiv, og for en periode på tre år ble nå Arendal stasjon og Arendal et viktig trafikknutepunkt på Sørlandet. I Arendal kunne passasjerer som kom fra Rogaland og Vest-Agder med dampskip bytte til jernbane for å få en raskere reise til hovedstaden. Det ble også kjørt buss mellom Kristiansand og Arendal stasjon. Hverken før eller senere har Arendal stasjon hatt så stor passasjertrafikk. I denne tiden var det restaurantdrift på Arendal stasjon.
Stasjon ved en sidelinje
redigerI 1938 var Sørlandsbanen ferdig på hele strekningen fra Oslo V til Kristiansand. Strekningen fra Nelaug stasjon til Arendal ble en sidelinje. Fremdeles var Treungenbanen i drift, men den var fortsatt smalsporet på sin øvre del, og gods måtte omlastes og passasjerer bytte tog på Nelaug.
Arendalsbanen ble elektrifisert på strekningen fra Nelaug til Arendal i 1995. Det har vært drevet forsøk med hurtige forbindelser til Oslo med signaturtog. Strekningen trafikkeres i dag med lokaltogsett av type 69 slik at passasjerer må bytte tog på Nelaug i retning Oslo og Kristiansand/Stavanger.
Reisetid fra Arendal stasjon til Oslo på dagtid er i underkant av 4,5 timer. Det er fire forbindelser pr døgn. Vestover til Stavanger er reisetiden ca. 5,5 timer og det er tre daglige forbindelser hver vei. Reisetiden er imidlertid kortere med ekspressbusser fra Arendal både øst- og vestover, og Arendalsbanen har flere ganger vært truet av nedleggelse.
Havnesporene ble ikke elektrifisert, og er nå fjernet. Det er også begrenset brukt av sidesporene på stasjonen.
Stasjon og avis
redigerI perioden fra 2008 til 2012 hadde avisen Arendals Tidende ansvar for driften av Arendal stasjon. Avisen hadde sine kontorer i stasjonsbygningen, og holdt stasjonens billetekspedisjon åpen, bl.a. med økonomisk støtte fra Aust-Agder fylkeskommune. Fra 2012 er stasjonen ubetjent.
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Thor Bjerke og Ove Tovås (1989). Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen. Oslo: Norsk jernbaneklubb. s. 131-135.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 266-269. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1984). Bygningsregistrering Kristiansand distrikt. NSB Arkitektkontoret. s. 111−126. [Sidenummer viser til PDF-dokument]
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt: Torbjørnsbu
| Arendalsbanen | Endestasjon | ||
| Lokaltrafikk | ||||
| R50 | Nelaug - Arendal | Endestasjon | ||