Arendalsbanen

norske jernbanestrekninger

Arendalsbanen eller Arendalslinjen er en sidebane til Sørlandsbanen som går mellom Nelaug og Arendal. Hele banen ligger i Agder fylke. Banen har fra 1995 hatt elektrisk drift. Passasjertrafikken ivaretas av selskapet Go-Ahead Norge.

Arendalsbanen
Arendal jernbanestasjon
Info
TypeSidebane
SystemEnkeltsporet elektrifisert bane
StatusRegulær trafikk
UtgangsstasjonNelaug stasjon
EndestasjonArendal stasjon
Antall stasjoner9
Drift
Åpnet1908
EierBane NOR
Operatør(er)Go-Ahead
Type trafikkLokaltrafikk
MaterielltyperType 69H
Teknisk
Lengde37 km
Lengde dobbeltspor0 km
Største stigning22 ‰ (Rise–Arendal)
Krysningssporingen
Broer16
Tunneler3
Planoverganger47

Kart
Arendalsbanen

Dagens drift

rediger
 
Jernbaneselskapet Go-Ahead med tre tog på Nelaug stasjon i 2021.

Det britiskeide selskapet Go-Ahead Norge overtok driften 15. desember 2019. Banen trafikkeres med elektrisk motorvognsett type 69H (3 vogner) bygd i 1983-84. Banen benyttes hovedsakelig av passasjerer mellom Arendal og Oslo, de må bytte tog på Nelaug. Fra Nelaug er det også forbindelse til Kristiansand og Stavanger. Arendalsbanen var fra 1970-tallet stadig truet av nedleggelse, elektrifiseringen i 1995 var et grep fra Aust-Agder fylkeskommune for å fjerne denne trusselen. Se egen artikkel om Treungenbanen.

Treungenbanen

rediger

Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble først åpnet til Froland i 1908. I 1910 kunne man åpne strekningen til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen.[1] Treungenbanen kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i Telemark fylke. Mulighetene for forlengelse helt til Fyresdal ble diskutert. På Rise stasjon hadde banen forbindelse med Grimstadbanen. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra 1935 og utover, etter at Sørlandsbanen nådde Nelaug.

Sidebane til Sørlandsbanen

rediger
 
Nelaug stasjon 2008. Lokaltog fra Arendal står i spor 3 (t.h), mens tog fra Kristiansand til Oslo nettopp har ankommet i spor 4; på plattformen står reisende fra Arendal til Oslo og gjør seg klare til å gå på Signaturtoget.

Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og Treungenbanen ble redusert til to sidelinjer. Men som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, og i den forbindelse ble strekningen Arendal – Nelaug ombygd til normal sporvidde. 9. november 1935 ble det kjørt åpningstog fra Oslo V med kong Haakon VII, Kronprins Olav, statsminister Nygaardsvold og andre gjester.[2] På Nelaug var det lokomotivbytte, og en æresportal markerte åpningen av Sørlandsbanens nye parsell. I Arendal var det stor festivitas. I tre år ble byen et stort trafikknutepunkt på Sørlandet. Reisende med dampskip vestfra byttet til tog om de ønsket en hurtig reise østover til hovedstaden. I denne perioden ble det også satt opp ekspressbuss fra Kristiansand til jernbanestasjonen i Arendal. Hverken før eller seinere har Arendal stasjon hatt slik trafikk. Også Grimstadbanen ble kort tid etter ombygd til normalspor.

 
Togbytte på Nelaug en vinterdag 2009.
 
Arendal jernbanestasjon 2009.

Fra 1935 til 1986 var jernbane den vanligste reisemåte mellom Arendal og hovedstaden. Dagtoget eller nattoget var lenge tilbudet, som ble utvidet til to dagtog, ett om formiddagen, et annet på ettermiddagen, ved siden av nattoget. Det ble også kjørt direkte vogner mellom Arendal og Oslo, og den viktigste var sovevognen. De reisende kunne legge seg i sovevognen på stasjonen, som ble kjørt til Nelaug og der koplet til nattoget på Sørlandsbanen. Et nattog på Arendalsbanen besto lenge av en sovevogn, en kombinert konduktør- og passasjervogn og en godsvogn med post og pakker. Nattoget ble lenge trukket av en skiftetraktor av type Skd 220, som også befordret godsvogner på banestrekningen. De siste årene nattoget gikk på banen ble det kjørt med en motorvogn av type 86, en sovevogn og en godsvogn. Nattoget ble innstilt før elektrifiseringen.

I 1995 ble Arendalsbanen elektrifisert. I perioden arbeidet pågikk var banen stengt.

Godssporene til havneområdet ble ikke omfattet av elektrifiseringen og godstrafikken ble innstilt ved elektrifiseringen. Godssporene til Jernbanekaien, Tollbodkaien og Linjegodsbygget har siden ikke vært i bruk. Sporene er dels fjernet, dels dekket med asfalt og avsperret med bukk.

I 2000 ble Arendalsbanen i sikkerhetsmessig forstand nedgradert til sidespor for Nelaug stasjon. Samme år ble all trafikk på banen innstilt, og utkjøringssporet fra Nelaug fysisk stengt. Årsaken var lokomotivførermangel i NSB, og stansen varte til neste ruteskifte i juni 2001. NSB avviklet sin togekspedisjon i Arendal i 2000, og billettsalget ble i 2008 overlatt til lokalavisen Arendals Tidende, som var leietaker i stasjonsbygningen fram til 2012.

I 1986 fikk Arendalsbanen en alvorlig konkurrent da bussruten Sørlandsekspressen fikk konsesjon på flere daglige avganger på strekningen Kristiansand og Oslo. Bussruten drives av Nettbuss Sør, som er ett heleid datterselskap av NSB. Selskapet Konkurrenten fikk konsesjon i 2002, og Lavprisekspressen kom til i 2006 slik at det nå er flere aktører som konkurrerer om passasjertrafikken på strekningen. I 2007 reiste mer enn 68 000 passasjerer på strekningen mellom Arendal og Nelaug. Dette er ny årsrekord. Mange reisende til og fra Hovefestivalen har betydning for dette resultatet.

I 2014 ble Arendalsbanens signalsystem oppgradert med fjernstyring og FATC. Banen fikk signal- og sikringsanlegg som kan styres fra togledelsen i Kristiansand og at togenes hastighet og passering av signaler overvåkes.[3]

Linjekart

rediger

Kilometrering refererer til Oslo

Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk nei
  Treungenbanen fra Simonstad
    Sørlandsbanen fra Kristiansand
  281,41 km Nelaug (1910/1935) 141,1 moh.
    Sørlandsbanen til Drammen
  283,16 km Vimmekilen
  Fv3708 Flaten
  285,54 km Flaten (1910) 140,4 moh.
  286,66 km Flatefoss
  287,22 km Kilane
  288,85 km Haugsjå (1910)
  290,71 km Bøylefossbru (1911) 105,0 moh.
  290,75 km Bøylefoss bru (over Nidelva) (73 m)
  290,83 km Bøylefoss (71 m)
  293,28 km Bøylestad (1910) 75,0 moh.
  294,72 km Langeid
  295,85 km Eivindstad gard
  Kv70
  297,39 km Eivindstad
  299,51 km Froland (1908) 48,0 moh
  Fv3730 Eivindstadveien
  300,07 km Nidelva (108 m)
  300,07 km Nidelva (108 m)
  301,06 km Horvenes
  301,16 km Hurvenes (42 m)
  301,79 km Hurv (- 1989)
  302,50 km Blakstad holdeplass (1989) 46,4 moh.
  302,86 km Blakstad bru (- 1989)
  42 Blakstad bru
  408 Messelveien
  408 Messelveien
  303,51 km Blakstad stasjon (1908 - 1989) 46,0 moh.
  305,40 km Messel
  307,44 km Rise (1907) 44,8 moh.
  Grimstadbanen, nedlagt
  408 Jernbaneveien
  Fv3540 Riseveien
  309,77 km Rossedalen (1911)
  Fv3542 Bråstadlina
  312,52 km Bråstad (1908) 38,9 moh.
  313,79 km Stoa (2008)
  42 Sørsvannsveien
  42 Frolandsveien arm til E18
    Solberg østre bru
  315,26 km Solbergvatn
  42 Frolandsveien
  316,23 km Torbjørnsbu (1911)
  316,42 km Barbu (871 m)
  spor til Jernbaneverksted
  410 Barbudalen bru
  317,63 km Arendal (1908) 7,6 moh.
  410 Barbudalen
 
  Buttspor for motorvogn
 
 
    Godsspor i Barbudalen
    410 Kystveien
    Arendal godshus
    Jernbanekaien, (Barbubukt øst)
    Arendal Tollbodkai (Arendal havn)

Referanser

rediger

Kilder

rediger


Eksterne lenker

rediger