Åpne hovedmenyen
Treungenbanen
Bøilefos bro 2.jpg
Bøylefoss bru
Info
LandNorge
TypeJernbane
StatusNedlagt
UtgangsstasjonArendal
EndestasjonTreungen
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet1908 (til Froland)
1913 (til Treungen)
Nedlagt1967
EierBane NOR (NelaugSimonstad)
Operatør(er)NSB (1908–1967)
Type trafikkPassasjertog/Malmtog
Teknisk
Kjørestrøm15 kV, 16 ⅔ Hz
(Nelaug–Arendal (1996))
Sporvidde1435 mm
Lengde92 km

Treungenbanen

Treungenbanen er jernbanestrekningen mellom Arendal i Aust-Agder og Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre del av banen er i drift som sidebane til Sørlandsbanen og kalles i dag gjerne Arendalsbanen. Arendalsbanen er omtalt i en egen artikkel, mens denne artikkelen handler om banens første historie, som en selvstendig jernbane fra Arendal til Treungen, og om sidebanen fra Nelaug til Treungen som ble nedlagt i september 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.

HistorieRediger

 
Treungenbanen langs Nidelva.
 
Ruteplan for Treungenbanen publisert i Rutebok for Norge, desember 1950

Treungenbanen ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Arendal-Åmlibanen ble vedtatt bygget til Åmli i 1894, og strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 kunne banen åpnes til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen, og det var fra dette tidspunktet banen først fikk navnet Tveitsundbanen, som etter kort tid ble endret til Treungenbanen.

Tunnelen ved Arendal stasjon, Barbutunnelen, samt to bruer over Nidelva var de største enkeltarbeidene på banen. Den ene brua ble oppført som en fagverksbru ved Froland kirke, den andre brua er Bøylefoss bru en steinhvelvsbru ved Bøylefoss.[1]

Mulighetene for forlengelse videre til Fyresdal ble diskutert. Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen.

Tømmer- og malmtransport var et av formålene med banene, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig.

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.

Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Det ble en vanskelig situasjon den tiden da banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug.

I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug ombygd til normalspor. Søftestad gruver var banens store kunde, og det gikk malmtog flere ganger i uken til Arendal. Malmen ble eksportert til industrien i Europa, særlig til Tyskland. Enkelte år ble det transportert 30- 40 000 tonn malm med banen. Men i 1965 ble driften av Søftestad gruver innstilt. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år. Banen skulle erstattes med bedre vei fra Åmli til Nissedal samt bussrute fra Arendal til Vest-Telemark. Riksvei 41, som også kalles Telemarksvegen, følger på strekningen fra Åmli til fylkesgrensa mot Telemark for en stor del den gamle jernbanetraseen. Fyresdal-Vrådal-Nissedal Billag startet sommeren 1967 opp rutebiltrafikken som skulle erstatte banen, og det ettefølgende selskapet Telemark Bilruter kjørte kombinertrute mellom Arendal og Vrådal fram til 1. januar 2017, da strekningen på grunn av anbud ble delt i flere delstrekninger med bussbytte i Åmli.[2]

KulturminnerRediger

Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter lov om kulturminner.

Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.

Den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon brukes som folkebibliotek.

Sandå stoppested på Treungenbanen ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningene som ble oppført i 1913. Bygningene brukes i dag til boligformål.

Gaukås stasjon ble totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var fraflyttet på grunn av en konflikt mellom eierne og et nærliggende lokalt søppeldeponi.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk ja
  336,08 km Treungen (1913)
  Heimdalsvegen (1941)
  330,61 km Tjønnefoss (1913)
  Ilekleiv (1930)
  Høgefoss bru (41 m)
  Lomsdalen (1935)
  Nes (1935)
  Espebu (58 m)
  324,34 km Gaukås (1913)
  Bjorevja (1947)
  318,88 km Øy (1913)
  Liskjeringa (1949)
  313,42 km Sandå (1913)
  Bjørnebakk (1936)
  308,93 km Seljås (1913)
  Epletveit (1948)
  Ferjesundet (1952)
  303,15 km Åmli (1910)
  298,66 km Vallekilen (1910)
  Kløvfjell (186 m)
  Kløvfjell (1955)
  Kauneberget (1911)
  Måmoen (1928)
  292,89 km Suplandsfoss (1944)
  290,69 km Simonstadhaugen (1955)
    Nidarå Trelast
    Nidarå Trelast
    Straumen (ca. 40 m)
    Straumen (ca. 40 m)
    289,69 km Simonstad (1910)
   
  Fiskådal (71 m)
  Øynes (1949)
  282,50 km Nelaug gamle stasjon (1910)
    Sørlandsbanen fra Kristiansand
  281,41 km Nelaug (1910/1935) 141,1 moh.
    Sørlandsbanen til Drammen
  283,16 km Vimmekilen
  Fv273 Flaten
  285,54 km Flaten (1910) 140,4 moh.
  286,66 km Flatefoss
  287,22 km Kilane
  288,85 km Haugsjå (1910)
  290,71 km Bøylefossbru (1911) 105,0 moh.
  290,75 km Bøylefoss bru (over Nidelva) (73 m)
  290,83 km Bøylefoss (71 m)
  293,28 km Bøylestad (1910) 75,0 moh.
  294,72 km Langeid
  295,85 km Eivindstad gard
  Kv70
  297,39 km Eivindstad
  299,51 km Froland (1908) 48,0 moh
  Fv157 Eivindstadveien
  300,07 km Nidelva (108 m)
  300,07 km Nidelva (108 m)
  301,06 km Horvenes
  301,16 km Hurvenes (42 m)
  301,79 km Hurv (- 1989)
  302,50 km Blakstad holdeplass (1989) 46,4 moh.
  302,86 km Blakstad bru (- 1989)
  42 Blakstad bru
  408 Messelveien
  408 Messelveien
  303,51 km Blakstad stasjon (1908 - 1989) 46,0 moh.
  305,40 km Messel
  307,44 km Rise (1907) 44,8 moh.
  Grimstadbanen, nedlagt
  408 Jernbaneveien
  Fv174 Riseveien
  309,77 km Rossedalen (1911)
  Fv175 Bråstadlina
  312,52 km Bråstad (1908) 38,9 moh.
  313,79 km Stoa (2008)
  42 Sørsvannsveien
  42 Frolandsveien arm til E18
    Solberg østre bru
  315,26 km Solbergvatn
  42 Frolandsveien
  316,23 km Torbjørnsbu (1911)
  316,42 km Barbu (871 m)
  spor til Jernbaneverksted
  410 Barbudalen bru
  317,63 km Arendal (1908) 7,6 moh.
  410 Barbudalen
 
  Buttspor for motorvogn
 
 
    Godsspor i Barbudalen
    410 Kystveien
    Arendal godshus
    Jernbanekaien, (Barbubukt øst)
    Arendal Tollbodkai (Arendal havn)


Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Bjerke og Tovås, s. 25
  2. ^ «Siste tur til Sørlandet». Vest-Telemark blad. 3. januar 2017. s. 10–11. 

LitteraturRediger

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 266–270. ISBN 82-90286-28-7. 
  • Bjerke, Thor og Ove Tovås: Togbytte på Nelaug. Norsk jernbaneklubb 1989. ISBN 82-90286-10-4

Eksterne lenkerRediger