Tunnel

passasje under bakken

En tunnel (kan også skrives tunell[1]) er en underjordisk eller undersjøisk passasje. Tunneler inngår normalt i transportårer som veier, jernbaner og vannveier samt ledning av vann og avløp.[2] De kan også brukes som transportårer uten videre bearbeidelse, eksempelvis for gruvemalm eller som tilførselsrør til turbiner i kraftverk.

Norsk veitunnel: Frafjordtunnelen i Rogaland

Typer av tunneler

rediger

Tunneler kan typeinndeles på flere måter, ut fra grunnforholdene der den bygges, ut fra bruksområde og ut fra byggemetode.

Består grunnforholdene av fjell og tunnelen bygges inne i eller gjennom fjellet bygger man en fjelltunnel. I løsmasser bygges løsmassetunneler. En tunnel under sjøbunnen vil være en fjell- eller løsmassetunnel, eller en kombinasjon av disse. Tilsvarende gjelder tunneler på landjorden.

Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede vann og det andre er å lede trafikk. Eksempler på tunneler som leder vann, er inntakstunneler som leder vannet fram til vannkraftverk, og spillvannstunneler som leder avløpsvann og overflatevann vekk fra tettbygde områder. Tunneler som inngår i transportårer leder fotgjengere, syklister, biler, tog eller båter gjennom fjell, under elver og fjorder, eller under tettbygde strøk.

Tunneler kan samtidig være gruveganger, de kan bygges for tømmerrenner, eller brukes til spionasje eller annen illegal virksomhet.

Tunneler kan bygges på forskjellige måter. Senketunneler bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I fjell sprenger, pigger eller fullprofilborer tunnelene med tunnelboremaskin, og i leire og andre løsmasser graves de ut.

Løsmassetunneler kan bygges ved at en løsmasseskjæring eller grøft først graves ut, hvoretter det etableres tunnelgulv og vegger før et tak legges over. (Engelsk: Cut and cover-tunnel.) Stundom legges løsmasser oppå tunneltaket for å reetablere opprinnelig terrengnivå. Slike tunneler kalles også kulverter. Løsmassetunneller kan også bygges (drives eller graves ut) fra endene (og eventuelle tverrslag) på samme måte som fjelltunneler, men da må brukes en arbeidsmetode som stabiliserer grunnen slik at tunnelen ikke raser sammen etterhvert som den graves.

Miljøtunneler etablert av hensyn til ville dyrs fremkommelighet vil som regel være løsmassetunneler eller kulverter.

Ved en del fjord- og elvekrysninger er tunneler et alternativ til bruer. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde, tilgjengelig plass på de to sidene eller ulik vekting av motstridende miljøhensyn. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten.

Der valget står mellom tunnel og bro - og alternativene kan gis samme start- og sluttpunkt - kan de to alternativene være svært forskjellige både med hensyn til lengde og med hensyn til høydeforskjeller. Disse forskjellene påvirker energi- og tidbruk ved all fremtidig bruk. Da Oslofjorden skulle krysses lå til rette for å velge mellom en bro som kunne ha blitt bygget henimot horisontal (det er høyt terreng på begge sider av fjorden) og en tunnel som måtte forsere en høydeforskjell på flere hundre meter og som derfor måtte bygges med stor stigning / stort fall i begge ender for ikke å bli uforholdsmessig lang. Den politiske prosessen munnet ut i byggingen av Oslofjordtunnelen.

Øresundsforbindelsen er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer både bruer og tunneler.

Tunnelprofil

rediger

Statens vegvesen har en standard for tunnelprofiler der de betegnes med en «T» etterfulgt av et tall, der tallet betegner bredden på kjørebanenivå, f.eks. T8,5 har en kjørebane på 6,5 meter og en meter skulder på hver side.[3]

Eksempler på tunneler

rediger
 
Nordkapptunnelen i Finnmark

Veitunneler

rediger

Er en underjordisk vei eller en vei med en form for tak over seg som er beregnet for biler.

Undersjøiske veitunneler

rediger

Jernbanetunneler

rediger
 
Romeriksporten

T-banetunneler

rediger

T-baner regnes ofte ikke som jernbaner og tunnelene regnes ofte som noe annet.

Skipstunneler

rediger

Se også

rediger

Tunneler i Norge

rediger

Tunneler i andre land

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Tunnel eller tunell?». Språkrådet (på norsk). 
  2. ^ Tunnels and underground excavations [1]
  3. ^ «Tunnelprofiler». www.vegvesen.no. Besøkt 14. oktober 2017. 
  4. ^ «La Collancelle Canal Tunnels (La Collancelle, 1838)». Structurae (på engelsk). 
  5. ^ «Weilburg Canal Tunnel (Weilburg, 1847)». Structurae (på engelsk). 
  6. ^ Müller, Rudolf. «Sehenswert in Weilburg Schiffstunnel». www.weilburg-lahn.info (på tysk). Arkivert fra originalen 26. november 2014. 

Eksterne lenker

rediger