Åpne hovedmenyen
Norsk veitunnel: Frafjordtunnelen i Rogaland

En tunnel (kan også skrives tunell[1]) er en underjordisk eller undersjøisk passasje. Tunneler har mange bruksområder, for eksempel gruvemalm, for transport - inkludert kjøretøy, tog, t-bane og kanaler samt ledning av vann og avløp. [2]

Innhold

Typer av tunnelerRediger

Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede vann og det andre er å lede trafikk. Eksempler på tunneler som leder vann, er inntakstunneler som leder vannet fram til vannkraftverk, og spillvannstunneler som leder avløpsvann og overflatevann vekk fra tettbygde områder. Tunneler som er laget for å lede trafikk er konstruert for å lede for eksempel fotgjengere, biler, tog eller båter gjennom fjell, under fjorder, eller under tettbygde strøk. I tillegg finnes det eksempler på tunneler som har andre bruksområder, f.eks gruveganger, som tømmerrenner, eller til bruk i spionasjevirksomhet.

Tunneler kan bygges på forskjellige måter. Senketunneler bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I fjell enten sprenger man eller fullprofilborer tunnelene med tunnelboremaskin, og i leire graves de ut. Enkelte tunneler bygges ved at en grøft graves ut og et tak legges over. Slike tunneler kalles også kulverter. T-banetunneler og miljøtunneler er vanlige eksempler på dette.

Ved en del fjord- og elvekrysninger er tunneler et alternativ til bruer. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde eller tilgjengelig plass på de to sidene. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten. Øresundsforbindelsen er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer bruer og tunneler.

TunnelprofilRediger

Statens vegvesen har en standard for tunnelprofiler der de betegnes med en «T» etterfulgt av et tall, der tallet betegner bredden på kjørebanenivå, f.eks. T8,5 har en kjørebane på 6,5 meter og en meter skulder på hver side.[3]

Eksempler på tunnelerRediger

 
Nordkapptunnelen i Finnmark

VeitunnelerRediger

Er en underjordisk vei eller en vei med en form for tak over seg som er beregnet for biler.

Undersjøiske veitunnelerRediger

JernbanetunnelerRediger

T-banetunnelerRediger

T-baner regnes ofte ikke som jernbaner og tunnelene regnes ofte som noe annet.

SkipstunnelerRediger

AndreRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Tunnel eller tunell?». Språkrådet (norsk). 
  2. ^ Tunnels and underground excavations [1]
  3. ^ «Tunnelprofiler». www.vegvesen.no. Besøkt 14. oktober 2017. 
  4. ^ «La Collancelle Canal Tunnels (La Collancelle, 1838)». Structurae (engelsk). 
  5. ^ «Weilburg Canal Tunnel (Weilburg, 1847)». Structurae (engelsk). 
  6. ^ Müller, Rudolf. «Sehenswert in Weilburg Schiffstunnel». www.weilburg-lahn.info (tysk). 

Eksterne lenkerRediger