Boknafjordtunnelen

planlagt veitunnel i Rogaland

Boknafjordtunnelen er en undersjøisk motorveitunnel under bygging på E39 i Rogaland.[1] Tunnelen blir 26,7 kilometer lang og blir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel. Tunnelen er en del av veiprosjektet Rogfast som skal binde Stavangerregionen sammen med Haugaland. Prosjektet ble endelig vedtatt av Stortinget våren 2017 og de forberedende byggearbeidene startet 4. januar 2018. Året etter ble prosjektet stoppet på grunn av kostnadsøkninger.

Boknafjordtunnelen

StedBoknafjorden i Rogaland
StrekningStamvei E39.svg
Åpner2033
Lengde26 700 m
Høydemeter392 muh.
Største stigning5,15 %
Trafikk13 000 (anslag åpningsår)
Antall løp2
Kjørefelt4 (2+2)
TunnelprofilT10,5

Boknafjordtunnelen
59°03′31″N 5°28′08″Ø

Statens vegvesen optimaliserte prosjektet og kom frem flere store kostnadsbesparelser. Stortinget godkjente det reviderte kostnadsoverslaget i desember 2020 og besluttet finansiering og bygging.[2][3] Den første kontrakten ble lyst ut sent i 2021, med planlagt kontraktsignering og byggestart høsten 2022. Tunnelen beregnes å åpne i 2033.[4]

BakgrunnRediger

I dag må veitrafikken mellom Stavanger og Haugesund krysse Boknafjorden via ferjesambandet Mortavika–Arsvågen. Planene om en kryssing av fjorden har vært diskutert politisk siden 1980-årene. Etter årtusenskiftet gjennomførte Statens vegvesen en konsekvensutredning som ble godkjent i 2003. Valget falt på en lang undersjøisk tunnel fra Randaberg til Bokn, med en tunnelarm til Kvitsøy i Boknafjorden.[5]

Tunnelen ble godkjent av regjeringen høsten 2016 og endelig vedtatt av Stortinget 23. mai 2017. Anleggsarbeidet startet i januar 2018 med to transporttunneler som vil lede inn til der de to atskilte hovedløpene skulle etter planen startet i 2019.[1] I 2019 ble imidlertid prosjektet stanset på grunn av store kostnadsøkninger.

FinansieringRediger

Rogfast-prosjektet hadde opprinnelig en kostnadsramme 16,8 milliarder kroner, og utbyggingen skulle i utgangspunktet deles opp i tre større kontrakter i størrelsesorden 2,5 til 3 milliarder kroner.[6] Hoveddelen av utbyggingen skal finansieres av bilistene gjennom bompenger.[7] Bomtaksten for en personbil er stipulert til 360 kroner. Statlig finansiering på totalt ca. 5,1 milliarder kroner. 1,6 milliarder kroner av disse kommer fra regjeringens ordning for å redusere bompengenivået. I tillegg legger regjeringen opp til at staten skal stille opp med inntil 1,3 milliarder ytterligere dersom det er kostnadsoverskridelser, for å unnta bilistene for økte bomtakster.

Da Kvitsøy-kontrakten i 2019 viste seg å bli én milliard dyrere enn planlagt, tok Statens vegvesen en ny gjennomgang av hele Rogfast. Det viste seg da at prosjektet ville koste rundt 25 milliarder 2019-kroner – 6,4 milliarder mer enn kostnadsrammen Stortinget vedtok. Dette førte til at prosjektet ble stanset og gjennomgått på nytt.[8]

I april 2020 kunngjorde Statens vegvesen at prosjektkostnadene kan reduseres med inntil 4 milliarder kroner.[3] I oktober 2020 ble den nye utbyggingskostnaden for hele Rogfast anslått til 20,6 milliarder kroner. Regjeringen vurderte det reviderte kostnadsoverslaget og Stortinget 18. desember 2020 vedtok en endelig beslutning om finansiering og bygging.[2][3] Byggingen starter i 2022, med forventet åpning i 2033.

StrekningRediger

Boknafjordtunnelen får sitt sørlige innslag ved Harestad og går nordvestover under Randaberg inntil den når havbunnen under Kvitsøyfjorden. Fra Randaberg får tunnelen sitt bratteste parti på 5,15 prosent.[9]

Tunnelen fortsetter videre mot Kvitsøy, som ligger omtrent halvveis i tunnelen. Her bygges et planskilt kryss som skal forbinde Boknafjordtunnelen med den fire kilometer lange Kvitsøytunnelen. Deretter fortsetter tunnelen nordover under Skudenesfjorden mot Bokn. Den går også videre nedover med 4,50 prosent, inntil den omkring fem kilometer etter krysset med Kvitsøytunnelen når sitt dypeste punkt, 392 meter under havet. De siste 8 km er en lang stigning på 5,09 prosent, inntil tunnelen får sitt nordlige innslag ved Laupland på Bokn.

Om tunnelenRediger

Tunnelen får en lengde på 26,7 kilometer og blir den lengste veitunnelen i verden. Tunnelen bygges i to løp, slik at Boknafjordtunnelen vil omfatte rundt 53,4 kilometer med tunnel. Med kryssanlegget og Kvitsøytunnelen blir den totale tunnellengden over 58 kilometer. Til sammen skal det tas ut rundt 8,5 millioner kubikkmeter med stein.[9] Det dypeste punktet i tunnelen vil ligge 392 meter under havoverflaten, noe som vil gjøre Boknafjordtunnelen til verdens dypeste undersjøiske veitunnel.[7]

Tunnelen får motorveistandard med fartsgrense 100 km/t[1] og bygges i to løp, hver med en profilbredde på 10,5 meter. Hvert løp får to kjørefelt, og det bygges havarinisjer for hver 500. meter. Det skal også bygges rømningsveier mellom tunnelløpene for hver 250. meter. Dersom det skulle oppstå brann eller lignende i ett av løpene, kan de veifarende dermed evakuere til det andre tunnelløpet.

Det skal bygges 250 meter høye ventilasjonssjakter ved Kvitsøy. Den ene sjakten vil transportere forurenset luft ut fra tunnelen, mens den andre skal føre frisk luft ned i tunnelløpene.[10]

Nye beregninger fra 2020 anslår trafikken gjennom tunnelen i åpningsåret til rundt 13 000 kjøretøyer per dag med en bompengesats på 300 kroner.[11] Det blir 1,4 milliarder i bompenger hvert år (1,5–1,6 hvis tungttrafikken betaler dobbelt).

VirkningerRediger

Boknafjordtunnelen blir en del av prosjektet Ferjefri E39 som skal fjerne dagens ferjestrekninger på Europavei 39 mellom Kristiansand og Trondheim. Tunnelen skal erstatte ferjesambandet Mortavika–Arsvågen og vil kutte reisetiden mellom Stavanger og Bergen med nærmere 40 minutter.[12]

Den fire kilometer lange Kvitsøytunnelen vil også gi Kvitsøy fastlandsforbindelse og dermed fjerne ferjesambandet Kvitsøy–Mekjarvik.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «I dag starter byggingen på gigantprosjektet til 16,8 milliarder». www.vg.no. Besøkt 16. juli 2019. 
  2. ^ a b Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  3. ^ a b c Amundsen, Bjørn Olav (29. april 2020). «Vegvesenet om Rogfast: Over 4 milliarder kan kuttes». Veier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  4. ^ «Stor interesse for Rogfast kontrakt | Statens vegvesen». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  5. ^ «Bakgrunn | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 23. juni 2017. 
  6. ^ «I år starter byggingen av verdens lengste og dypeste veitunnel – for å få til det må de bruke løsninger fra gruvedrift». Tu.no (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 
  7. ^ a b «Rogfast: Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel». Regjeringen.no (norsk). 5. april 2017. Besøkt 23. juni 2017. 
  8. ^ «Bekrefter ny utsettelse for Rogfast». www.aftenbladet.no. Besøkt 29. april 2020. 
  9. ^ a b Statens vegvesen (mai 2017). «E39 Rogfast» (PDF). E39 Rogfast: 4. Arkivert fra originalen (PDF) 5. januar 2018. Besøkt 23. juni 2017. 
  10. ^ Daler, Runar (24. mai 2017). «Rogfast vedtatt». Anleggsmaskinen. Besøkt 23. juni 2017. 
  11. ^ «Rogfast til Stortinget i desember». Næringsforeningen Haugalandet. 21. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  12. ^ «Stortinget vedtok Rogfast | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2017. Besøkt 23. juni 2017. 
  13. ^ Samferdselsdepartementet (14. desember 2016). «Kvalitetssikring (KS2) av E39 Rogfast». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 

Eksterne lenkerRediger