Åpne hovedmenyen

Motorvei

bilvei designet for høy fart og uten kryss i plan
Norsk skilt som angir at veien blir motorvei

En motorvei, motorveg eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken. Veien har atskilte kjøreretninger og minst to kjørefelt i hver retning. Dersom veien tilfredsstiller gjeldende lands krav til motorveier, blir den skiltet med spesielle skilt. Forskjellige land bruker forskjellige navn på sine motorveier som autobahn, autopista, autoroute, autovia, expressway, freeway, highway, og superhighway. I tillegg til motorveier finnes i Europa motortrafikkveier med samme regler (forbud mot syklister, fotgjengere, mopeder osv.), men med noe mer moderate krav til utforming.

Innhold

UtformingRediger

 
E 18 i Vestfold, Norge.
 
Motorveikryss er trafikkmaskiner av store dimensjoner: Gravelly Hill-krysset i Birmingham, England – det originale spaghettikryss (Spaghetti Junction).

På motorveier skal kjøreretningene være atskilt og ha minst to kjørefelt i hver retning. Det er også krav til avstand mellom kjøreretningene, og enkelte land har krav til fysiske barrierer og belysning. Motorveier har planskilte kryss med andre veier og jernbane. Det vil si at veiene krysser hverandre via broer, tunneler eller viadukter. All innkjøring eller avkjøring på motorveien skjer enten ved start eller endepunkt, eller via av- og påkjøringsramper. Disse rampene har akselerasjonsfelt (påkjøring) og retardsjonsfelt (avkjøring). Disse er gjerne betydelig lengre enn på andre veier, og kravene til hastighet, kapasitet og sikkerhet gjør at motorveikryssene blir trafikkmaskiner av store dimensjoner.

Spesielle regler for motorveierRediger

Disse reglene gjelder for motorveier i Norge, men de er stort sett de samme i hele Europa.

  • All trafikk skal foregå med kjøretøy (inkludert traktor) som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t.[1]
    • Vegmyndighetene kan innskrenke dette ved skilting og kan gi unntak i enkelttilfeller.[1][2]
  • Moped er forbudt på motorveier.[1]
  • Det er forbudt å gå eller sykle.
  • Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere.[3]

FartsgrenserRediger

Fordeling fartsgrenser i Norge per april 2015. Analyse av data fra openstreetmap.org.
Hastighet km/t Lenge km
=<70 <5
80 34
90 55
100 217
110 161

I Norge er det ingen særskilt fartsgrense for motorveier, så de generelle fartsgrensene på 80 km/t utenfor tettbygd strøk og 50 km/t i tettbygd strøk gjelder. De fleste er imidlertid skiltet med fartsgrense 90 km/t, 100 km/t eller 110 km/t. Enkelte strekninger, f.eks gjennom bomstasjoner, kan ha lavare fartsgrense. I 2014 økte fartsgrensen på norske motorveier fra 100 til 110 km/t. Den økte fartsgrensen ble i første omgang innført på særlig sikre og oversiktlige motorveistrekninger. I første omgang dreide det seg om 53 kilometer på strekninger på E18 i Vestfold og E6 i Østfold.[4][5][6] Senere har nyere strekninger blitt lagt til, senest E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal. Flere strekninger har også 110 km/t i sommerfartsgrense, med redusert fart i vinterhalvåret: E6 mellom Dal i Akershus og Kollomoen i Hedmark, og E6 mellom Horgenkrysset i Akerhsus og Padderødkrysset ved Moss.[7][8]

Større kjøretøyer og kjøretøy som trekker tilhenger, har som regel egne fartsbegrensninger.[4]

120 og 130 km/tRediger

Etter at 110 km/t ble innført som prøveprosjekt i 2014, ønsket regjeringen gjennom Granavolden-plattformen å vurdere 120 km/t i fartsgrense på visse motorveistrekninger.[9][10] Regjeringspartiet Fremskrittspartiet hadde allerede i 2013 signalisert at de ønsker 130 km/t som fartsgrense på norske motorveier.[11]

En analyse fra Statens vegvesen konkluderte sommeren 2019 med at det var ulønnsomt å bygge nye veier for 120 km/t. Det kunne likevel være lønnsomt å øke farten til 120 km/t på enkelte eksisterende strekninger.[12] Til tross fort dette planlegger veiutbyggeren Nye Veier fremtidige strekninger for 130 km/t i fartsgrense.[13][14] En eventuell økning av fartsgrensene blir vedtdatt av Samferdselsdepartementet.

I andre landRediger

 
Fartsgrense i Europa.
 
Fartsgrense i Sverige på E6/E20 fra Helsingborg mot Göteborg.

Fartsgrensen er i Sverige normalt 110 km/t, men er enkelte steder justert til 70, 80, 90, 100 eller 120 km/t. I Danmark er den normale grensen 130 km/t, men ofte er det 110. Polen og Bulgaria[15] har 140 km/t, og Italia opp til 150 km/t. Det vanligste i Europa er 130 km/t. Tyskland skiller seg ut når det gjelder motorveier, med de såkalte Autobahnen, hvor det på en del strekninger er fri fart. Alle andre land har fartsgrenser i dag.

I USA hadde statene Montana og Nevada fri fart til 1974, da man på grunn av oljekrisen innførte fartsgrense på 55 mph (ca. 88 km/t) over hele landet for å få ned drivstofforbruket.[16] Da dette resulterte i langt færre dødsulykker, beholdt man fartsgrensene – men de er senere hevet. I USA varierer fartsgrensen fra stat til stat, men fartsgrensene varierer fra 65 og 80 mph (105–129 km/t).[17] Noen strekninger på Texas State Highway 130 i Texas har fartsgrense 85 mph (137 km/t) – den høyeste fartsgrensen i USA.[18][19]

HistorieRediger

ItaliaRediger

Verdens første offentlige motorvei ble bygget i Italia mellom Milano og Varese. Motorveien var 42 km lang og ble åpnet 21. september 1924. Ved åpningen hadde motorveien kun ett kjørefelt i hver retning som var nok med datidens trafikkmengde. Prosjektet kostet 90 millioner lire og skulle finansieres med bompenger.[20][21] Året etter ble to nye strekninger på til sammen 35 km åpnet.

Store deler av Italias motorveier ble planlagt og bygget i 1950- og 1960-årene.

NorgeRediger

Utdypende artikkel: Norges motorveier

I juli 1962 åpnet den første strekningen i Norge som fremdeles er skiltet motorvei – en 1,8 kilometer lang parsell av E18 utenom Asker sentrum. I november 1964 åpnet en tilsvarende lang motorveistrekning av E18 utenom Sandvika. Den nye strekningen omfattet blant annet Sandvika bru. Et par uker etter åpnet den første lengre strekningen med motorvei, den 5,5 kilometer lange E6-parsellen mellom Berger og Hvam i Akershus. Denne regnes ofte som Norges første motorvei, og siden har motorveinettet i Norge gradvis blitt utbygget. Per 2019 har Norge 482 km motorveier og 422 km motortrafikkveier, hvorav mesteparten på Østlandet og rundt de største byene. Siden 2006 har norske myndigheter satset på samferdsel. Regjeringens budsjettforslag for 2016 innebærer en videre utbygging av motorveier, selv om ordet «motorveg» forekommer bare to steder i forslaget.[22] Med få unntak er alle motorveier i Norge europaveier, men noen er også klassifisert som vanlig riksvei.

TysklandRediger

 
Tysk motorvei i 1930-årene.
Utdypende artikkel: Autobahn

Det som ofte blir sett på som verdens første motorvei er AVUS i Berlin.[23] AVUS ble egentlig bygget som en ren motorsportsbane, men allerede fra starten var det tanker om at den også skulle brukes av vanlig trafikk. Automobilclub von Deutschland (AvD) begynte allerede i 1907 planleggingen av banen som motorsportsbane og testbane for bilindustrien. Byggingen startet i 1913, men ble forsinket på grunn av første verdenskrig, og banen var ferdig i 1921. Senere ble banen bygget sammen med motorveisystemet i Tyskland. Den utgjør i dag en del av A115, som igjen er en del av E51, og det kan være verdens eneste motorvei med tribuner.[24][25]

I 1930-årene startet en storstilt utbygging av motorveier, og Tyskland hadde i 2014 verdens femte lengste motorveisystem etter Kina, USA, Canada og Spania.[26]

MotortrafikkveiRediger

 
Norsk skilt som angir motortrafikkvei.
 
Påkjøringsrampe til motorvei i Norge.
Utdypende artikkel motortrafikkvei

Motortrafikkvei er en type vei i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Dette er typisk veier som ligner på motorveier, men ikke oppfyller alle krav. Som på en egentlig motorvei tillates bare motorkjøretøy med en viss minstehastighet. I Norge er således (som på motorveier) ferdsel på motortrafikkveier forbudt for gående, syklende og kjøretøy som ikke lovlig kan kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei, samt mopeder[27]. Motortrafikkvei er ofte dimensjonert for lavere hastighet med mindre krav til blant annet linjeføring, veibredde og utforming av kryss.

I Norge ble disse veiene tidligere benevnt motorvei klasse B (eller motor-B-vei eller tofelts motorvei, mer informelt benevnt motorvei). Dette skapte imidlertid forvirring internasjonalt og førte til feil på kart, så begreper ble erstattet av motortrafikkvei.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler), § 4». Lovdata. Besøkt 11. januar 2017. 
  2. ^ «Dette har de faktisk lov til». TV 2. 21. april 2013. Besøkt 11. januar 2017. 
  3. ^ «Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler), § 11, § 17». Lovdata. Besøkt 11. januar 2017. 
  4. ^ a b Samferdselsdepartementet (13. juni 2014). «Nå åpner fartsgrense på 110 km/t». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  5. ^ Henrik Bøe (6. desember 2013). «Prøver ut 110 km/t i Vestfold». nrk.no. NRK. Besøkt 11. desember 2013. 
  6. ^ Knudsen, Sjur Øverås (11. juni 2014). «Hoksrud åpner 110-km/t-sone». NRK. Besøkt 8. august 2014. 
  7. ^ «Sommerfart 110 km/t på E6». Statens vegvesen. 15. april 2015. Besøkt 5. mai 2015. 
  8. ^ «Sommerfart 110 km/t på E6». Statens vegvesen. 15. april 2015. Besøkt 7. juli 2019. 
  9. ^ oppdatert: 30.10.2018, NTB Sist. «Vurderer 120 km-grense på nye motorveier». motor.no (norsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  10. ^ Statsministerens kontor (17. januar 2019). «Granavolden-plattformen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  11. ^ AS, TV 2. «Regjeringen vil ha opptil 130 km/t på nye motorveier». TV 2. Besøkt 7. juli 2019. 
  12. ^ «Vegvesenet: Ulønnsomt å bygge nye veier for 120 km/t». www.vg.no. Besøkt 7. juli 2019. 
  13. ^ «Planlegger motorveier med 130 i fartsgrense». www.vg.no. Besøkt 7. juli 2019. 
  14. ^ Håkonseth, Gjermund (5. januar 2018). «Advarer mot 130 km/t på E18». NRK. Besøkt 7. juli 2019. 
  15. ^ «Bulgaria Ups Hwy Speed Limit to 140 Km/H». novinite.com. Novinite - Sofia News Agency. 26. juni 2012. Besøkt 11. desember 2013. 
  16. ^ «'Probably safer': What it was like when states had no speed limits». USA TODAY (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  17. ^ «Speed». IIHS-HLDI crash testing and highway safety (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  18. ^ News, A. B. C. «Vroom! Nation's Fastest Road to Open». ABC News (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  19. ^ George, Patrick. «Why Texas' Insanely Fast 85 MPH Speed Limit Isn't A Big Deal». Jalopnik (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  20. ^ «1924 Mile Posts». Arkivert fra originalen 12. mars 2008. Besøkt 27. mars 2008. 
  21. ^ http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php[død lenke]
  22. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/529b8cd93711419cbcbc402f76784631/no/pdfs/prp201520160001_sddddpdfs.pdf
  23. ^ «AVUS Berlin: A most remarkable street circuit». Circuits of the past (engelsk). 28. juni 2018. 
  24. ^ «Berlin's most unusual sights: A grandstand on the city's edge.». www.secretcitytravel.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  25. ^ «AVUS Tribüne». www.dieavus.com. Besøkt 7. juli 2019. 
  26. ^ «All countries compared for Transport > Road > Motorway length». www.nationmaster.com. Besøkt 7. juli 2019. 
  27. ^ «Forskrift om endring i forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) og forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker - Lovdata». lovdata.no. 

Se ogsåRediger