Rogfast

Planlagt veiprosjekt i Rogaland
Rogfast
Rogfast

StedRogaland
StrekningStamvei E39.svg
ÅpnerTidligst 2029
Lengde30 000 m (26 700 m tunnel)
Totalt 60 000
Høydemeter392 muh.
Trafikk4125 (ferje i 2017)[1]
6450–6650 (anslag, i 2030)

Rogfast
59°05′10″N 5°27′19″Ø

Rogfast er et veiprosjekt på Europavei 39 som vil gi ferjefri veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Rogfast er en del av prosjektet Ferjefri E39. Hoveddelen av Rogfast er den 26,7 kilometer lange Boknafjordtunnelen som blir verdens lengste undersjøiske veitunnel. I tillegg kommer tunnelarmen Kvitsøytunnelen som vil gi Kvitsøy fastlandsforbindelse. De to tunnelene vil avløse ferjesambandene Mortavika–Arsvågen og Kvitsøy–Mekjarvik. Prosjektet er politisk vedtatt, og de forberedende arbeidene ble igangsatt 4. januar 2018.[2] Senere samme år ble prosjektet stoppet på grunn av store kostnadsøkninger.

Prosjektet er per 2020 fremdeles på vent, men Statens vegvesen har optimalisert prosjektet og kommet frem til tiltak som vil gi store besparelser. Regjeringen skal vurdere det reviderte kostnadsoverslaget før Stortinget tar en endelig beslutning om finansiering og bygging.[3][4] En avgjørelse blir tatt høsten 2020, og en eventuell veiåpning vil tidligst skje i 2029, og etter planen innen 1. januar 2030.[5] Senere åpning enn det vil kreve ny utlysning av ferjedrift av sambandet Mortavika–Arsvågen og inngåelse av kontrakt med ferjeoperatør.[6]

Planlegging og finansieringRediger

Ideen om en ferjefri kryssing av Boknafjorden har versert i flere tiår. Utover i 1990-årene begynte planene å bli mer konkrete, og etter årtusenskiftet gjennomførte Statens vegvesen en konsekvensutredning. I utredningsfasen vurderte etaten to alternativer: tunnel og flytebru.[7] Veivesenet anbefalte senere å gå for en undersjøisk tunnel, Boknafjordtunnelen, mellom Randaberg i sør og Bokn i nord. Konsekvensutredningen ble vedtatt i 2003, og Miljøverndepartementet godkjente planene i 2004.[8]

Den videre planleggingen av prosjektet omfattet ti ulike reguleringsplaner, og Rogfast ble justert flere ganger underveis i planprosessen. Blant annet ble den største stigningen i Boknafjordtunnelen nedjustert fra 7 til 5 prosents stigning, for å redusere faren for varmgang i større kjøretøy.[9]

16. januar 2012 begynte Statens vegvesen med seismiske undersøkelser ved Kvitsøy for å sjekke fjellkvaliteten der en eventuell tunnel skal bygges.[10] Regjeringen vedtok Rogfast gjennom statsbudsjettet i oktober 2016, og prosjektet ble endelig godkjent av Stortinget 23. mai 2017.[11][12] Kostnadsrammen var 16,8 milliarder 2017-kroner. Av dette skulle staten dekke 5,1 milliarder kroner, resten skulle finansieres av bilistene gjennom bompenger. I 2017 ble bomtaksten for en personbil anslått til 360 kroner uten rabatt, og 288 kroner med rabatt.[13]

Oppstart og byggestoppRediger

Første salve i prosjektet gikk av i januar 2018, med opprinnelig forventet ferdigstillelse i 2025–2026.[14][13] En full oppstart lot imidlertid vente på seg på grunn forsinkelser med kontrakten på Kvitsøytunnelen. Våren 2019 ble åpningsdato for Rogfast utsatt til 2027.[3]

Da Kvitsøy-kontrakten i 2019 viste seg å bli 1 milliard dyrere enn planlagt, tok Statens vegvesen en ny gjennomgang av kostnadene. Det siste seg da at hele prosjektet ville koste rundt 25 milliarder 2019-kroner – 6,4 milliarder mer enn kostnadsrammen Stortinget vedtok. Dette førte til at prosjektet ble stanset og gjennomgått på nytt.[15][16]

I april 2020 kunngjorde Statens vegvesen at prosjektkostnadene kan reduseres med inntil 4 milliarder kroner.[17] Et nytt finansieringsopplegg må godkjennes av Stortinget, noe som vil skje etter at Samferdselsdepartementet har vurdert de nye tallene.[18] En eventuell byggestart blir klar etter stortingsvedtaket, men prosjektet vil ikke stå ferdig før tidligst 2029.[5]

Samferdselsminister Knut Arild Hareide uttalte i august 2020 at en avklaring om utbyggingen vil foreligge til høsten.[19]

Om prosjektetRediger

I Rogfast skal det bygges rundt 60 kilometer med veier og tunneler. Den lengste blir Boknafjordtunnelen som får to løp – hver på 26,7 kilometer. I tillegg skal det bygges et planskilt kryss som kobler sammen Boknafjordtunnelen og Kvitsøytunnelen, som blir en ett-løps avstikker til Kvitsøy. E39-delen av prosjektet, inkludert Boknafjordtunnelen, blir bygget som motorvei med fire felt. Sammen med utbyggingen av E39 i Agder og Sør-Rogaland, vil dette gi sammenhengende motorvei fra Kristiansand til Bokn.[20]

Boknafjordtunnelen blir verdens dypeste undersjøiske tunnel. Det laveste punktet i tunnelen blir 392 meter under havet, mot Bømlafjordtunnelens 260 meter, Eiksundsambandets 287 meter og Oslofjordtunnelens 134 meter.[21]

Rogfast består av flere delprosjekter i tillegg til Boknafjordtunnelen og Kvitsøytunnelen. Prosjektet omfatter også veistrekninger i dagen på Kvitsøy, Randaberg og Bokn. I tillegg kommer utfylling av tunnelmasse på Mekjarvik og på Kvitsøy samt bygging av ventilasjonstårn og ombygging av flere kryss.[22]

VirkningerRediger

Rogfast er en del av det overordnede veiprosjektet Ferjefri E39, som skal fjerne alle ferjestrekninger på E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Rogfast vil knytte Stavangerregionen og Haugesund-området tettere sammen, og reisetiden mellom Stavanger og Haugesund blir om lag 40 minutter kortere. Den vil også avløse ferjesambandene Mortavika–Arsvågen og Kvitsøy–Mekjarvik. Kvitsøy med sine rundt 550 innbyggere, får også fastlandssamband.

Konsulentselskapet Econ Pöyry har anslått at det nye sambandet kan gi en ekstra befolkningsvekst på 28 000 innbyggere på Haugalandet.[23][24] Kvitsøy har ambisjoner om at fastlandsforbindelsen kan øke folketallet fra 550 til rundt 700 innbyggere.[9]

Utbyggingen vil gi rundt 8,5 millioner kubikkmeter steinmasse som skal fylles ut i egne områder på Randaberg, Bokn og Kvitsøy. Blant annet får Kvitsøy steinmasser tilsvarende 20 fotballbaner, og massene skal brukes til å etablere et nytt næringsområde i kommunen.[9]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  2. ^ «I dag starter byggingen på gigantprosjektet til 16,8 milliarder». www.vg.no. Besøkt 29. april 2020. 
  3. ^ a b Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  4. ^ Amundsen, Bjørn Olav (29. april 2020). «Vegvesenet om Rogfast: Over 4 milliarder kan kuttes». Veier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  5. ^ a b «Rogfast tidligst ferdig i 2029». e24.no. Besøkt 29. april 2020. 
  6. ^ «Regjeringen bekrefter ny Rogfast-utsettelse». www.aftenbladet.no. 3. april 2020. Besøkt 4. mai 2020. «Vegdirektoratet skulle fortelle hva samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) burde gjøre med Rogfast i februar. Han venter fortsatt. Statens vegvesen antyder åpning først i 2030. … Senere åpning enn det vil ifølge Statens vegvesen kreve ny utlysning av ferjedrift av sambandet Mortavika-Arsvågen og inngåelse av kontrakt med ferjeoperatør. Skulle denne situasjonen oppstå, vokser behovet for statlige midler betydelig, tror veietaten.» 
  7. ^ «Rogfast kan bli flytebru». NRK. 25. januar 2012. Besøkt 18. august 2012. 
  8. ^ «Bakgrunn | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 24. juni 2017. 
  9. ^ a b c Molde, Alf Inge (8. juli 2016). «Snart klart for verdens lengste og sikreste tunnel». Fri Fagbevegelse. Besøkt 24. juni 2017. «I kommunedelplanen har vi sagt at vi vil vokse opp til 700 innbyggere. Men vi ønsker ikke å bli en tett befolket holme. Vi er forsiktige, blant annet av hensyn til landbruket.» 
  10. ^ Sjekkar fjellkvaliteten i Rogfast-traseen Statens vegvesen
  11. ^ «Stortinget vedtok Rogfast | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  12. ^ «Grønt lys for byggingen av verdens lengste og dypeste biltunnel». Teknisk Ukeblad. 6. oktober 2016. Besøkt 6. oktober 2016. 
  13. ^ a b «Rogfast: Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel». Regjeringen.no (norsk). 5. april 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  14. ^ Røed, Geir (6. januar 2018). «Her smeller startskuddet for gigant-tunnelen». motor.no (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  15. ^ «Bekrefter ny utsettelse for Rogfast». www.aftenbladet.no. Besøkt 29. april 2020. 
  16. ^ Torgersen, Hilde (29. april 2020). «Sprekk på 6 mrd. utsetter Rogfast: – Skandale, mener Senterpartiet». NRK. Besøkt 29. april 2020. «Onsdag kom meldingen om at samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) skal gå gjennom hele Rogfast på nytt, og så sende saken tilbake til Stortinget for ny behandling. Årsaken er at den totale kostnadsrammen på 18,6 milliarder kroner trolig sprekker med over seks milliarder.» 
  17. ^ Amundsen, Bjørn Olav (29. april 2020). «Vegvesenet om Rogfast: Over 4 milliarder kan kuttes». Veier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  18. ^ Samferdselsdepartementet (29. april 2020). «Kostnadsoverskridelser i Rogfast: Samferdselsministeren orientert om mulig kutt». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  19. ^ NRK (13. august 2020). «Avklaring om Rogfast i haust». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 13. august 2020. 
  20. ^ «E39 Sørvest». Nye Veier AS. Besøkt 29. april 2020. 
  21. ^ «E39 Rogfast». Statens vegvesen. 2014. 
  22. ^ «Prosjekt: E39 Rogfast: Massedisponeringsplan» (PDF). Statens vegvesen. 9. juli 2014. Besøkt 23. juni 2017. «Side 3» [død lenke]
  23. ^ Econ Pöyry AS (12. januar 2009). Rogfast – konsekvenser for samfunn, økonomi og miljø (PDF). Oslo: Econ-rapport nr. 2008-155. ISBN 978-82-8232-038-2. Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  24. ^ «Haugesunds Avis - – Grip muligheten Rogfast gir». www.h-avis.no (norsk). Besøkt 22. juni 2017. 

Eksterne lenkerRediger