Veitunneler i Norge

Wikimedia-listeartikkel

Det er godt over 1100 veitunneler i Norge (mars 2018), med en samlet lengde på over 800 km.[1] 73 av disse veitunnelene er over 3000 meter lange. Det er 33 norske tunneler på listen over undersjøiske. Liste over veitunneler i Norge inneholder i alt 1164 tunneler.

Rundkjøring i et nettverk av tunneler og parkeringsanlegg i Tromsø.

En rapport utarbeidet av Veidirektoratet i 2003 viste at det da var 758 tunneler på europa- og riksveiene og 154 på fylkesveiene. Av disse var 333 tunneler i Vestland. Den gjennomsnittlige tunnellengden var ca. 945 meter. Av tunnelene på europa- og riksveiene hadde 81 prosent lys, mens 23 prosent av tunnelene hadde ventilasjonsanlegg.[2] I 1970 fantes det om lag 250 tunneler med samlet lengde på 96 km på riksveinettet, over halvparten av disse var i Vestland fylke. Mellom 1970 og 1975 kom det 100 nye tunneler.[3] Vestland, Nordland og Rogaland har til sammen to tredeler av tunnelene på riksveinettet. Færrest tunneler er det i de østlige delene av Viken, Innlandet og Troms og Finnmark.[4]

Norges tettest trafikkerte veitunnel var i 2016 Festningstunnelen i Oslo, med rundt 77 000 kjøretøyer i døgnet.[5]

BakgrunnRediger

 
Fylkesvei 7 anlagt før 1907, brukt til 1956

Det norske vegnettet ble frem til tidlig 1800-tall hovedsakelig benyttet for ferdsel til fots. Det kjørbare hovedvegnettet besto i 1750 stort sett av strekningen ChristianiaTrondheim over Dovre, samt forbindelser fra Christiania over Halden til Sverige, og fra Christiania til Kongsberg.[6] På midten av 1800-tallet revolusjonerte nitroglyserin og senere dynamitt vegbygging i berglendt terreng. På denne tiden ble det bygget flere «chausseer» med slak stigning til erstatning for de bratte kleivene, for eksempel Ljabrochausséen i Oslo.[7] Haukelivegen åpnet i 1891, en liten tunnel ved Dyrskar gjorde det lettere å rydde vegen for snø på forsommeren. De første bilene ble innført til Norge på 1890-tallet og vegdirektør Krag begynte fra 1899 utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk.

I 1991 ga landets til da lengste tunnel, Gudvangatunnelen, fergefri forbindelse mellom Oslo og Bergen. I 1970 var det 250 tunneler på tilsammen 96 km på norske riksveier, 60 prosent av disse tunnelene var i Vestland. Fastlandsforbindelsen til Vardø var den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[3] Gjennom det bratte Tokagjelet ble det frem til 1907 sprengt ut korte tunneler og «halvtunneler» i bergveggen.[8] Ved Eidfjordvatnet ble det i 1890 sprengt en kort og smal tunnel beregnet for hestetrafikk. De første tunnelen i Måbødalen fra omkring 1910 var bare 2,5 m bred.[9]

Jernbanen ble ført gjennom tunnel fra 1850-årene. Vossabanen ble i 1883 ferdigstilt med en mange tunneler. Bergensbanen ble anlagt med i alt 183 tunneler, hvorav Gravhalstunnelen på 5,3 km var ferdig i 1908.[9]

ProfilerRediger

Statens vegvesens håndbok N500 for vegtunneler (av 2014)[10] angir noen standardiserte tverrsnittsprofiler:

Profil Totalbredde Kjørebane Utsprengt tverrsnitt m2 Normalt tverrsnitt m2 Bruk
T4 4,0 3,0 22,84 13,65 minst 3,0 m fri høyde, rette vegger, for gang- og sykkelveger, nødutganger/tverrforbindelser
T5,5 5,5 3,5 42,59 29,72 For enfeltsveg
T7,5 7,5 5,0 55,39 40,39 3,5 m er selve kjørefeltet og 1,5 m skulder, av- og påkjøringsramper med mulighet for passering av havarert kjøretøy
T8,5 8,5 6,5 66,08 49,65 Tofeltsveg med lite trafikk, kjørefelt på 3,25 m
T9,5 9,5 7,0 70,89 53,60 Tofeltsveg eller firefeltsveg med to løp, kjørefelt på 3,5 m. Brukes på riksveier med lite trafikk.
T10,5 10,5 8,0 78,83 60,40 Skal brukes ved toveistrafikk der det er krav om midtfelt. Kan også brukes på vei med midtrekkverk der det ikke blir bygget to løp. Tunnelen har da ikke midtrekkverk, men 1m bredt midtfelt. Kjørefelt på 3,5 m.
T12,5 12,50 10,0 96,24 75,48 Der det er behov for havarinisjer og i tunneler med stor trafikk, også rom for to kjørefelt og en gang- og sykkelveg adskilt med betongrekkverk

SikkerhetRediger

Vegtunneler i Norge har omkring 26 prosent færre ulykker med personskader enn veg i dagen. Undersøkelser i andre land viser også at tunneler har færre ulykker enn veg i dagen, forskjellen er størst i tettbygde strøk. Sterk stigning øker faren for ulykke og brann, bratte tunneler kan også gi høy fart og store fartsforskjeller mellom kjøretøy. I tunnel er muligheten for unnamanøver begrenset. Store forskjeller i lysforhold ved kjøring inn og ut av tunnel øker ulykkesfaren. Når ulykke eller brann oppstår, er rømning og redning vanskeligere i tunnel. Ingen sideaktivitet, ingen kryss og ikke blandet trafikk reduserer faren for ulykke i tunnel. Statistikken viser at det er relativt flest ulykker nær tunnelåpningen, både innenfor og utenfor tunnelen. Belysning og hvitmalte tunnelvegger reduserer ulykkesfaren blant annet ved å øke førernes oppmerksomhet og styrke fartsfølelsen.[11] Evakuering i tilfelle brann er mer krevende for tunneler med ett løp enn tunneler med to løp. For tunneler med to løp kan personer evakueres til motgående løp. Vegdirektoratet krever to løp når tunnelen er over 10 km og årsdøgntrafikk over 12.000. I tunneler med ett løp og trafikk i begge retninger vil evakuering til fots skje med en hastighet opp til 6 km/t, langsommere i stigning eller røyk.[12]

I nye tunneler over 500 meter er det krav om radiodekning med DAB. Statens vegvesen installerer fra 2018 dessuten DAB i kortere tunneler på europaveier, riksveier og fylkesveier i Agder, Vestfold og Telemark, samt søndre Viken.[13]

KostnaderRediger

Oppgradering av en eldre tunnel koster nesten like mye som en helt ny tunnel. For eksempel anbefalte Statens vegvesen i 2013 å erstatte de 16 tunnelene på E6 gjennom Sørfold med nye tunneler. Anlegg av en helt ny tunnel parallelt med eksisterende gjør at den gamle kan opprettholdes som omkjøringsveg. Oppgradering av de eldre tunnelene til høyere standard gjør dem ofte trangere, noe som reduserer framkommeligheten.[14]

OversiktRediger

 
Inne i Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel

Denne oversikten og oppsummerende tabeller er basert på Liste over veitunneler i Norge om ikke annet angitt i referansenote.

  • Lærdalstunnelen er med sine 24 509 meter verdens lengste veitunnel. Norges nest lengste, Gudvangatunnelen, ligger også på E16 i Aurland kommune. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det er 43,0 km i tunnel.
  • E39 har 90 tunneler, flest blant europaveiene i Norge.
  • E16 har 60 av tunnelene på listen, i alt 95 km eller vel 15 prosent av veiens samlede lengde. Av 1039 km tunnel på listen er 95 km, over 9 prosent, på E16. Av disse tunnelene er 51 (samlet lengde 89 km) i Vestland, over en strekning på omkring 240 km (36,5 % av strekningen mellom Bergen og Filefjell er i tunnel), strekningen har omkring 8,5 prosent av Norges veitunneler målt i lengde.
  • Ryfylketunnelen mellom Stavanger og Tau er med sine 291 meter den dypeste offentlige vegtunnelen i verden (det finnes dypere i gruver).
  • Totalt 28 tunneler har innløp i to forskjellige kommuner
  • Tre tunneler krysser en fylkesgrense: Kvivstunnelen, Oppljostunnelen og Sørdalstunnelen.
  • Vestland har flest veitunneler. De tre vestlandsfylkene har 656 tunneler på listen, over halvparten av listen.
  • Aurland er med 46,7 km (medregnet halve Lærdalstunnelen) den kommunen med flest meter tunnel, mens Vaksdal har størst antall tunneler totalt.
  • Mer enn 1 prosent av all vei i Norge går i tunnel.
  • 1161 tunneler på listen har gjennomsnittlig lengde 995 meter, halvparten av tunnelene er under 435 meter lange. 4,5 prosent av tunnelene er over 4 km.
  • Vegdirektoratets hovedregel er at kryss i tunnel skal unngås.[10] Et eksempel er Finnøytunnelen som har kryss med arm til Talgjetunnelen.

Fordeling per fylkeRediger

 
Storegjeltunnelen på riksvei 7 i Måbødalen går i spiral inne i fjellet
Fylke Antall Lengde i meter
lengste løp
Lengde i meter
alle løp
Agder 69 40 771 49 355
Innlandet 15 8739 8739
Møre og Romsdal 94 117 507 117 507
Nordland 118 143 675 143 675
Oslo 14 12 246 23 416
Rogaland 106 63 346 63 736
Troms og Finnmark 59 88414 91799
Trøndelag 46 31 233 32 096
Vestfold og Telemark 58 31409 44667
Vestland 472 451176 467572
Viken 55 62365 82231
Totalt 1106 1 050 881 1 107 402

Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet i den midterste kolonnen. og hvert løp er regnet med i den høyre kolonnen.

Flere tunneler har innløp i to forskjellige fylker. Disse er oppført under begge fylkers antall, mens deres lengde er fordelt mellom fylkene. Tunneler som går gjennom to fylker er: Sørdalstunnelen, Kvivstunnelen og Oppljostunnelen.

Tabellen er oppdatert pr. 24. oktober 2019.

Etter veinummerRediger

Antall tunneler og tunnelenes samlede lengde for europaveier og noen andre viktige veistrekninger.

Veinummer Antall Samlet lengde meter i tunnel % i tunnel % av tunneler Merknad
  60 95 015 15,1 9,1 51 tunneler på til sammen 89 km i Vestland, 36,5 % av veien i tunnel.
  60 32 813 7,9 3,2
  76 83 402 3,2 8,0
  90 72 988 6,4 7,0 Veiens samlede lengde er medregnet ferger.
  28 36 381 8,7 3,5
  24 26 064 6,8 2,5
  9 13 845 7,8 1,3
  6 15 077 11,6 1,4
  1 3 739 9,3 0,4
  2 3 618 2,2 0,3
  1 2 892 1,4 0,3
  1 685 7,0 0,1
  20 32 462 21,2 3,1
  62 77 646 15,9 7,3
17 27 28 651 4,5 2,7
  14 13 495 5,1 1,3
55 13 16 354 6,6 1,6
557 1 6 400 69,5 0,6
653 4 10 781 50,4 1,0
Totalt 438 453 535 6,1 43,6

Note: Medregnet tunneler som inngår i felles trase med andre veinummer. Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet samlet lengde. Prosent i tunnel er andel av veiens samlede lengde i tunnel. Prosent av tunneler er hvor stor andel tunnelene på veien utgjør av samlet tunnellengde i Norge. Oppsummering er oppdatert august 2015. E8/12/69/75/136, Rv 5, 7 og 13 og Fv 17, 55, 557 og 653 oppdatert i juli 2020.

Etter årRediger

 
Denne veitunnelen ved Eidfjordvatnet ble sprengt ut i 1891 og er en av landets eldste.

Fordeling på perioder for eksisterende veitunneler med år for åpning oppgitt i Liste over veitunneler i Norge. I alt 944 tunneler har data for år, 220 uten. Halvparten av tunnelen er bygget i før 1989, 70 prosent er bygget før år 2000.

Periode Antall Prosent av alle tunneler
til 1945 23 2,5
1946–1965 115 12,1
1966–1975 130 13,8
1976–1985 127 13,5
1986–1995 209 22,1
1996–2005 165 17,5
2006– 175 18,5

Oppsummeringen er oppdatert august 2015.

Etter lengdeRediger

 
Folgefonntunnelen er med 11 137 m landets tredje lengste, 291 m kortere enn Gudvangatunnelen.
Lengde meter Antall Prosent av alle tunneler
100 eller kortere 171 14,7
101–300 306 26,4
301–1000 359 30,9
1001–3000 237 20,4
3001–7000 72 6,2
7000– 16 1,4

Oppsummeringen er oppdatert august 2015.

Veitunneler i Norge over 4000 meterRediger

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune. Se artiklene om de enkelte tunnelene for mer informasjon. Kategori:Tunneler i Norge med underkategorier har også artikler om en del kortere tunneler.

Statens vegvesens skilt runder ofte av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Boknafjordtunnelen 26 700 2027   Rogaland Randaberg, Kvitsøy, Bokn Under bygging. Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel og veitunnel generelt 392 muh. Fergefri veiforbindelse mellom Nord-Jæren og Haugalandet.
  Lærdalstunnelen 24 509 2000   Vestland Aurland, Lærdal Verdens lengste veitunnel.
  Ryfylketunnelen 14 300 2019   Rogaland Stavanger/Strand Fra 2019 den lengste og dypeste undersjøiske veitunnel 291 muh. Fergefri forbindelse mellom Stavanger og Strand.
Gudvangatunnelen 11 428 1991   Vestland Aurland Norges lengste mellom 1991 og 2000.
  Folgefonntunnelen 11 137 2001 49 Vestland Kvinnherad, Ullensvang
Toventunnelen 10 665 2014 78 Nordland Leirfjord/Vefsn Lengste tunnel i Nord-Norge.
Jondalstunnelen 10 050 2012 49 Vestland Ullensvang/Kvinnherad
  Mælefjelltunnelen 9 354 2019   Vestfold og Telemark Hjartdal/Seljord
  Lyshorntunnelen 9 185 2022   Vestland Bergen/Os (Hordaland) Under bygging, del av E39 Svegatjørn-Rådal utbyggingen.
Karmøytunnelen ca.8 900 2013 553 Rogaland Karmøy/Tysvær Fra 2013 til 2019 lengste undersjøiske veitunnel 139 muh. Fastlandsforbindelse for Karmøy. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra Håvik (ca 4 km), Fosen (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
  Korgfjelltunnelen 8 533 2005   Nordland Hemnes, Vefsn Lengste tunnel på E6
Steigentunnelen 8 079 1991 835 Nordland Hamarøy, Steigen
  Bømlafjordtunnelen 7 888 2000   Vestland Bømlo, Sveio Undersjøisk veitunnel, 262,5 muh.
  Eiksundtunnelen 7 765 2008 653 Møre og Romsdal Ulstein, Volda, Ørsta[15] Fra 2008 til 2019 verdens dypeste undersjøiske veitunnel, 287 muh.
  Svartistunnelen 7 624 1986 17 Nordland Meløy Norges lengste mellom 1986 og 1991
Høyangertunnelen 7 543 1982 55 Vestland Balestrand, Høyanger Norges lengste mellom 1982 og 1986
  Vallaviktunnelen 7 510 1985/2013  /  Vestland Granvin, Ulvik Utvidet i forbindelse med Hardangerbrua
  Oppdølstrandtunnelen 7 430 2014   Møre og Romsdal Sunndal
  Åkrafjordtunnelen 7 404 2000   Vestland Etne
  Oslofjordtunnelen 7 306 2000   Viken Frogn, Hurum Undersjøisk veitunnel, 134 muh.
  Nordkapptunnelen 6 875 1999   Troms og Finnmark Nordkapp Undersjøisk veitunnel, 212 muh.
Frudalstunnelen 6 758 1995   Vestland Sogndal
  Fodnestunnelen 6 604 1995   Vestland Lærdal
  Innfjordtunnelen 6 594 1991   Møre og Romsdal Rauma
  Kvivstunnelen 6 563 2012   Vestland, Møre og Romsdal Hornindal / Volda Kvivstunnelen er en del av Kvivsvegen
  Knappetunnelen 6 400 2010/2015 557 Vestland Bergen Undersjøisk veitunnel 29 muh. 2010 (byggetrinn 1), 2015 (byggetrinn 2)
Fjærlandstunnelen 6 397 1986   Vestland Jølster, Sogndal
  Sørdalstunnelen 6 338 2007   Nordland, Troms og Finnmark Lødingen, Kvæfjord
Naustdalstunnelen 5 970 1995   Vestland Flora, Naustdal
  Øksendalstunnelen 5 966 2000 62 Møre og Romsdal Sunndal
  Byfjordtunnelen 5 875 1992   Rogaland Randaberg, Rennesøy Undersjøisk veitunnel, 223 muh.
Tosentunnelen 5 857 1986 76 Nordland Brønnøy, Grane
Nordnestunnelen 5 810 2018   Troms og Finnmark Kåfjord Under bygging, åpnes høsten 2018
Atlanterhavstunnelen 5 779 2009 64 Møre og Romsdal Averøy, Kristiansund Undersjøisk veitunnel, 250 muh.
  Finnøytunnelen 5 685 2009 519 Rogaland Finnøy, Rennesøy Undersjøisk veitunnel, 200 muh. Oppgitt lengde er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1 467 meter lang. Eneste undersjøiske veitunnel i Norge med veikryss.
  Haukelitunnelen 5 682 1968   Vestland Ullensvang Egentlig to sammenbygde tunneler, Peparsteintunnelen og Dyrskartunnelen, bygd sammen ved Dyrskar. Norges lengste mellom 1968 og 1982.
  Hitratunnelen 5 645 1994 714 Trøndelag Hitra, Snillfjord Undersjøisk veitunnel, 264 muh. Verdens dypeste 1994 - 2008.
  Hundvågtunnelen 5 500 2020   Rogaland Stavanger Undersjøisk veitunnel, 94,5 muh.
Frøyatunnelen 5 305 2000 714 Trøndelag Frøya, Hitra Undersjøisk veitunnel, 164 muh.
  Heggurtunnelen 5 277 1982 Fv5928 Møre og Romsdal Norddal Var lengste tunnel på fylkesvei til reformen i 2010. Var tredje lengst av alle ved åpningen.
Freifjordtunnelen 5 086 1992   Møre og Romsdal Gjemnes, Kristiansund Undersjøisk veitunnel, 130 muh.
Flenjatunnelen 5 053 1986   Vestland Aurland
Eikefettunnelen 4 910 1980   Vestland Lindås
Bortnetunnelen 4 800 2013 Fv616 Vestland Bremanger
Sørkjostunnelen 4 670 2018   Troms og Finnmark Nordreisa
  Røldalstunnelen 4 657 1964  /  Vestland Ullensvang
Oppljostunnelen 4 537 1977   Innlandet, Vestland Skjåk, Stryn
Kobbskartunnelen 4 457 1986   Nordland Sørfold
  Honningsvågtunnelen 4 443 1999   Troms og Finnmark Nordkapp
  Mastrafjordtunnelen 4 424 1992   Rogaland Rennesøy Undersjøisk veitunnel, 133 muh.
  Berdalstunnelen 4 266 1987 50 Vestland Aurland
  Øksfjordtunnelen 4 252 1988 882 Troms og Finnmark Loppa
  Viketunnelen 4 250 1997/2005 Fv6012 Møre og Romsdal Nesset Forlenget fra 3 535 m i 2005
Valderøytunnelen 4 222 1987   Møre og Romsdal Giske, Ålesund Undersjøisk veitunnel, 137 muh.
  Hundorptunnelen 4 164 2016   Innlandet Sør-Fron Motortrafikkvei
Halsnøytunnelen 4 120 2008 544 Vestland Kvinnherad Undersjøisk veitunnel, 136 muh.
  Masfjordtunnelen 4 110 1995   Vestland Masfjorden
Tunsbergtunnelen 4 080 2011   Vestland Granvin

Noen andre utvalgte veitunnelerRediger

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
  Breivikatunnelen, Langnestunnelen og Sentrumstangenten 5 972 1993, 1988 og 1999 862 Troms og Finnmark Tromsø Sammenhengende tunnelsystem i Tromsø.
Breivikatunnelen (2634 m), Langnestunnelen (1710 m) og Sentrumstangenten (1628 m) regnes vanligvis som separate tunneler.
  Amlatunnelen 2 969 1995   Vestland Sogndal Biloppstillingsplass i den ene enden ved Mannheller fergekai
  Tussentunnelen 2 840 2004 64 Møre og Romsdal Molde Opprinnelig privat bomvei utenom det offentlige veinettet, innkortning av fylkesvei 64, nå del av det offentlige veinettet.
  Sjønståfjelltunnelen 2 827 1956/1972 830 Nordland Fauske Den lengste av 4 jernbanetunneler som ble ombygd til veitunneler i 1972-75
  Vardøtunnelen 2 892 1983   Troms og Finnmark Vardø Norges første undersjøiske veitunnel, 88 muh.
  Melkøysundtunnelen 2 316 2003 Privat Troms og Finnmark Hammerfest Eneste undersjøiske veitunnel utenom det offentlige veinettet, 62 muh.
Ofredalstunnelen 2 200 1992 Kv. Vestland Årdal Norges bratteste offentlige veitunnel, 16 % stigning.
  Kjeåstunnelen ca.2 600 1974 Privat Vestland Eidfjord «Verdens dyreste gårdsvei»[16]
  Spiralen 1 650 1961 Kv. Viken Drammen Spiraltunnel i Bragernesåsen
Runehamartunnelen 1 550 1970-tallet? Privat, tidligere   Møre og Romsdal Rauma Nedlagt, nå testtunnel for brannforsøk
Nonshaugen tunnel 85 1975   Nordland Vågan Gang- og sykkelvei gjennom tunnelen

Noen gamle tunnelerRediger

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
  Tunnel ved Eidfjordvatnet 25 1891   fram til 1976,
nå gang- og sykkelvei
Vestland Eidfjord Norges eldste veitunnel?[9]
Kong Oscar II's initaler er
hugget i fjellveggen over tunnelen.[17]
  Kårdalstunnelen 117,5 1898 Kv. Vestland Aurland Eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[18]
Gamle Ottatunnelen 56 1899 ved 55 Vestland Luster Nest eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[18]
  Gamle Dyrskartunnel på Haukelifjell ca.60 1900 ved   Vestland Ullensvang En av Norges eldste veitunneler[19]
  Slottsfjelltunnelen 235 1881/1970-årene ved 308 Vestfold og Telemark Tønsberg Åpnet i 1881 som jernbanetunnel, ombygget til veitunnel i 1970-årene

Norges 20 mest trafikkerte veitunnelerRediger

Listen er basert på trafikktall fra 2003. Kilde: Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet

Bilde Navn Lengde (m) ÅDT
(2003)
Antall
løp
Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar !
Festningstunnelen 1 800 75 000 2 1990   Oslo Oslo Dypeste punkt 45 muh.
Auglendstunnelen 359 49 680[20] 2 1974   Rogaland Stavanger
Eidsvågtunnelen 854 41 088[21] 2 1956/1988     Vestland Bergen
Fløyfjelltunnelen 3 825 37 633[21] 2 1988     Vestland Bergen
  Framnestunnelen 123 35 948 2 1989   Oslo Oslo
  Ekebergtunnelen 1 583 33 944 2 1995   Oslo Oslo
  Nygårdstunnelen 864 33 738[21] 2 1999   Vestland Bergen
Hamangtunnelen 342 32 311 1 1983   Viken Bærum
  Brynstunnelen 240 31 789 2 1969     Oslo Oslo
  Damsgårdstunnelen 136 30 925[21] 2 1992   Vestland Bergen
Storotunnelen 136 30 889 2 1994   Oslo Oslo
Kjørbotunnelen 331 29 580 2 1992   Viken Bærum
  Ryentunnelen 154 29 398 2 1996   Oslo Oslo
  Vålerengtunnelen 831 29 191 2 1989   Oslo Oslo
  Granfosstunnelen øst 1 179 26 315 2 1992   Oslo Oslo Granfosstunnelen vest hadde ÅDT på 12 816
  Troldhaugtunnelen 471 24 474 2 1983/2006   Vestland Bergen
  St. Hansfjelltunnelen 158 23 500 1 1979   Viken Fredrikstad
  Tåsentunnelen 1 284 22 782 2 1999   Oslo Oslo
  Harafjelltunnelen 252 22 686 1 1981   Vestland Bergen
  Kipletunnelen 171 22 686 1 1981   Vestland Bergen
Smiehagen tunnel 892 22 070 1 1999   Viken Frogn Tunnelen har trafikk bare i sydgående retning

Til sammenligning er Sveriges tettest trafikkerte veitunneler FredhällstunnelenE4 i Stockholm med 160 000 kjøretøyer og TingstadstunnelenE6 i Göteborg med 110 000 kjøretøyer.

Bratteste tunnelerRediger

Største stigning i tunnelen angitt i prosent. Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 prosent for nye tunneler. Det er gjort unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 prosent. Ved liten trafikk (ÅDT under 1500) er grensa er satt til 8 prosent, og 6 prosent ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[22] Lange, bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[23]

 
Eksempel på høydeprofil for tunnel med normal stigning.

Listen omfatter tunneler med 7 prosent eller mer stigning. Listen er ufullstendig, oppdatert august 2015

Bilde Navn Lengde (m) Stigning % Vei Fylke Kommune Kommentar
Ofredalstunnelen 2 200 16 Kv. Vestland Årdal
Talgjetunnelen 1 467 10,2 519 Rogaland Finnøy arm av Finnøytunnelen (undersjøisk kryss)
Atlanterhavstunnelen 5 779 10 64 Møre og Romsdal Kristiansund/Averøy undersjøisk, 250 muh
Godøytunnelen 3 844 10 Fv5957 Møre og Romsdal Giske undersjøisk, 153 muh
  Bjorøytunnelen 2 012 10 fv 207 Vestland Bergen/Fjell undersjøisk, 88 muh
Hvalertunnelen 3 751 10 108 Viken Hvaler undersjøisk, 120 muh
  Flekkerøytunnelen 2 327 10 457 Agder Kristiansand undersjøisk, 101 muh
  Fannefjordtunnelen 2 743 10 64 Møre og Romsdal Molde undersjøisk, 100 muh
  Hitratunnelen 5 645 10 714 Trøndelag Hitra/Snillfjord undersjøisk, 264 muh
Frøyatunnelen 5 305 10 714 Trøndelag Hitra/Frøya undersjøisk, 164 muh, bredde 6,0 m
Lysetunnelen 1 103 10 Fv500 (Rogaland) Rogaland Forsand Lysebotn
Maursundtunnelen 2 122 10 866 Troms og Finnmark Skjervøy/Nordreisa undersjøisk, 92 muh
  Nordkapptunnelen 6 875 10   Troms og Finnmark Nordkapp undersjøisk, 212 muh, skiltet utenfor oppgir 9 % stigning
Ibestadtunnelen 3 398 9,9 848 Troms og Finnmark Ibestad undersjøisk, 112 muh
  Eiksundtunnelen 7 765 9,6 653 Møre og Romsdal Ulstein/Volda/Ørsta undersjøisk, 287 muh
Freifjordtunnelen 5 086 9,6   Møre og Romsdal Gjemnes/Kristiansund undersjøisk, 130 muh
  Botnatunnelen 1 550 9 50 Vestland Aurland
Låvisbergtunnelene ca.2 600 9 50 Vestland Aurland
  Finnøytunnelen 5 685 9 519 Rogaland Finnøy/Rennesøy hovedtunnel, arm til Talgje er brattere (undersjøisk kryss)
  Masfjordtunnelen 4 110 8,2   Vestland Masfjorden
  Bømlafjordtunnelen 7 888 8,5   Vestland Stord/Sveio
Ellingsøytunnelen 3 520 8,5   Møre og Romsdal Ålesund undersjøisk, 137 muh
Valderøytunnelen 4 222 8,5   Møre og Romsdal Giske/Ålesund undersjøisk, 144 muh
  Byfjordtunnelen 5 875 8   Rogaland Randaberg/Rennesøy undersjøisk 223 muh
  Mastrafjordtunnelen 4 424 8   Rogaland Rennesøy undersjøisk 133 muh
Karmøytunnelen ca.8 900 7,4 47 Rogaland Karmøy/Tysvær Lengste undersjøiske veitunnel 139 muh. Fastlandsforbindelse for Karmøy. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra Håvik (ca 4 km), Fosen_(Karmøy) (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
  Oslofjordtunnelen 7 306 7   Viken Hurum(Asker)/Frogn undersjøisk 134 muh
  Austmannalitunnelen 903 7   Vestland Ullensvang vendetunnel
  Måbøtunnelen 1 893 7   Vestland Eidfjord
Sivletunnelen 1 114 7   Vestland Voss Stalheimskleivi
Stalheimtunnelen 1 188 7   Vestland Voss Stalheimskleivi

Se ogsåRediger

Andre listerRediger

AnnetRediger

KilderRediger

Hovedlisten over de lengste tunnelene er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra flere forskjellige kilder, blant annet Gunnar Lotsbergs liste og dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004).

ReferanserRediger

  1. ^ «Vegtunneler». Statens vegvesen. Besøkt 15. mars 2019. 
  2. ^ Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003[død lenke]
  3. ^ a b Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864-1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
  4. ^ Monsrud, Jan (2009). Transport i Norge. Oslo: Statistisk sentralbyrå. ISBN 9788253775319. 
  5. ^ «Tunnelutbedringsprogrammet, per januar 2018 (pdf)» (PDF). Statens vegvesen. Januar 2018. Besøkt 15. mars 2019. 
  6. ^ Skarra, Nils: Vegtransport. I Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 redigert av Dag Bjørnland. Oslo: Grøndahl/Transportøkonomisk institutt.
  7. ^ Bjarne Rogan: Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie. Oslo: Novus, 1998
  8. ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (avsnitt 168 Tokagjelet)
  9. ^ a b c Frøholm, Gabriel: Med veg skal landet byggjast. Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast. Oslo : Frøholm-forlag, 1970
  10. ^ a b Vegtunneler Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine., håndbok N500, Vegdirektoratet 2014, innhold oppdater 2010.
  11. ^ Trafikksikkerhetshåndboken del 1.19 , TØI, revidert 2014.
  12. ^ Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  13. ^ Wilhelmsen, Ken Willy (29. august 2018). «Bygger ut DAB-anlegg i flere tunneler». NRK. Besøkt 29. august 2018. 
  14. ^ https://www.tu.no/artikler/det-koster-like-mye-a-bygge-nye-tunneler-som-a-oppgradere-de-gamle/235186
  15. ^ Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
  16. ^ Sitat fra NAF Veibok
  17. ^ Trolltoget.no: Ferdsel og vegbygging i Måbødalen gjennom tidene
  18. ^ a b Kristin Ese: På god veg - Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2
  19. ^ Helenorge.no oppgir byggeåret til 1886, men det er sannsynligvis feil. Ifølge Statens vegvesen[død lenke] ble veien åpnet i 1886, men tunnelen ikke bygd før i perioden 1891-1900.
  20. ^ Vegvesen.no[død lenke] - ÅDT Rogaland
  21. ^ a b c d Vegvesen.no Arkivert 20110117124029 hos WebCite - ÅDT Hordaland
  22. ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  23. ^ http://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128

Eksterne lenkerRediger