Lødingen

kommune i Nordland fylke i Norge

Lødingen kommune (nordsamisk: Lodegak, lulesamisk: Lådik) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger sørøst på Hinnøya og grenser i nord mot Sortland og Kvæfjord, i øst mot Tjeldsund, i sørvest mot Vågan, og i vest mot Hadsel. Administrasjonssenteret i kommunen, Lødingen, har 1 431 innbyggere per 1. januar 2023[5].

Lødingen

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnlødingsværing
Grunnlagt1837
Adm. senterLødingen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

527,41 km²[3]
507,66 km²[2]
19,75 km²[2]
Befolkning1 985[4] (2023)
Bef.tetthet3,91 innb./km²
Antall husholdninger998
Kommunenr.1851
MålformBokmål
Høyeste toppMøysalen (1263,2 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHugo Bongard Jacobsen (Ap) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lødingen
Kart
Lødingen
68°24′15″N 15°34′17″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Lødingen hører til Hålogaland. Geografisk er kommunen en del av Ofoten, men Lødingen deltar blant annet i regionrådssamarbeid med kommunene i Vesterålen.

På Nes like sørøst for tettstedet Lødingen ligger Nes fort, et kystfort fra etterkrigstiden som midt på 1980-tallet ble fornyet med Bofors 120 mm automatisk og svært moderne bestykning. Fortet voktet innseilingen til Ofoten og Narvik samt Tjeldsundet, men ble nedlagt tidlig på 2000-tallet som ledd i nedleggingen av Kystartilleriet. Lødingen er i nyere tid omtalt som "Bygda som sykler". Lødingen Sykkelklubb er Norges største sykkelklubb i forhold til innbyggertall. Lødingen er vert for flere årlige sykkelrace som "Lofoten Insomnia", Vestbygd-rittet og Viking Tour.

Natur og geografi

rediger
 
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Lødingen kommune omfatter sørlige Hinnøya, og geologisk dekkes den om lag 30% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.[6] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på vestsida av Øksfjorden og helt innerst i denne noen små innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også et vest-øst-gående, lite felt av amfibolitt rundt Kjellerbostind (750 moh.) som er inntil 2 500 millioner år gammelt, men antakelig atskillig yngre.

Kommunen består ellers av om lag 65 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnockitt, for eksempel nord for Raftsundet.[7]

På Lødingen finnes Løding-granitten som intruderte Lofot-eruptivene for 1 870 millioner år siden. Denne Lødingen-intrusjonen består av granitt og mangeritt.

Hinnøyas høyeste fjell, Møysalen, ligger i Lødingen kommune.[1] Med sine 1263 meter over havet er Møysalen den nest høyeste fjelltoppen på en øy i Norge.

Lødingen fergested

rediger

Lødingen har fergeforbindelse til Bognes i Tysfjord (65 min., 12 turer/dag) på riksvei 85. Fra Bognes går europavei 6 sørover.

Fergetrafikken mellom Bognes, Lødingen og Lilleng nord i Tjeldsundet startet som sommerrute i 1950. Veien langs Tjeldsundet mellom Lødingen og Harstad ble knyttet sammen i oktober 1958. Siden sommeren 1960 har ferga mellom Lødingen og Bognes gått hele året.

Mellom 1960 og 1976 var det også fergetrafikk mellom Lødingen og Rinøyvåg i Lødingen Vestbygd. Denne fergestrekningen ble nedlagt da Kanstadstraumen bru over Kanstadfjorden ble åpnet i 1976.[8]

 
Parti fra Lødingen

Politikk

rediger

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,4 +12,2 482 +123 7 +2 2
Høyre 23,2 +7,2 257 +73 4 +1 1
Fremskrittspartiet 14,6 −3,8 162 −50 3 1
Fellesliste Venstre og Senterpartiet 11,8 −9,4 131 −112 2 −2 1
Sosialistisk Venstreparti 7,0 −6,3 78 −75 1 −1
Valgdeltakelse/Total 68,5 % 1 119 17 5
Ordfører: Hugo Bongard Jacobsen (Ap) Varaordfører: Bjørn Moen (Frp)
Merknader: Kilde: [9][10]

Kommunestyrevalget 2019

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,2 -15,2 359 -187 5 -3 1
Fremskrittspartiet 18,4 +6,1 212 +67 3 +1 1
Senterpartiet 17,3 +17,3 199 +199 3 +3 1
Høyre 16,0 -3,7 184 -48 3 1
Sosialistisk Venstreparti 13,3 +4,3 153 +47 2 1
Venstre 3,8 -8,7 44 -103 1 -1
Valgdeltakelse/Total 67,6 % 1 161 17 5
Ordfører: Hugo Bongard Jacobsen (Ap) Varaordfører: Mia Heimly (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Lødingen kommune

Kultur

rediger

Sjømatfestivalen

rediger

Hvert år arrangeres Sjømatfestivalen i Lødingen sentrum. Med konserter, gjester fra hele Norge og et spennende utvalg av sjømat, er dette stedet å starte sommeren på. Her vil man oppleve at seilbåter fra hele landet legger til havn og det lille tettstedet yrer av liv og røre.

Tusenårssted

rediger

Tusenårsstedet i Lødingen kommune er småbåthavna Hjertholmen. Hjertholmen er et historisk viktig sted og et populært samlingssted for innbyggere og tilreisende. Ved inngangen til Hjertholmen er det satt opp en plakett hvor det står at Hjertholmen er tusenårsstedet.

Historien om stedet

rediger

Hjertholmen tilhørte i 1860 Lødingen Prestegård, i en tid hvor det stort sett bare var prestegården alt dreide seg om på Lødingen. Det var ellers lite bebyggelse. I 1855 ble det foreslått av fyrkommisjonen å bygge fyr på holmen. Fyret sto ferdig 1. september 1862. Senere kom det fyrlykt, fyrvokterbolig, kystlosbolig og vaktsted, telegrafens steinkai, merkevesenets steinkai med kran, brygge, naust, lagerplasser og opphal for merkebøyer. Loshistorien er sterkt knyttet til stedet og dagens losbåter ligger her. Hjertholmen er et kjent seilingsmerke.

Den første fyrvokteren var Andreas Stoltenberg fra Trondenes. En senere fyrvokter ble beskikket som poståpner og midlertidig ansatt som tollbetjent i 1890, starten på Lødingen som tollsted.

 
Bilde tatt i Kanstadfjorden/Gánasvuotna i Lødingen.

Hjertholmen idag

rediger

Stedet er populært som samlingssted og utfartsområde for barnehager, skoler, stedets innbyggere og sjø- og landeveisfarende besøkende. Stor dugnadsinnsats er nedlagt her. Det er utarbeidet en plan for forskjønning av området, og det er ønske om å etablere museum på Hjertholmen.

Den offisielle markeringen av valget ble gjort 2. nyttårsdag 2000, hvor ordføreren fikk overrakt en plakett der det står at Hjertholmen er Lødingens Tusenårssted. Plaketten er satt opp på stedet på en bautastein i Lødingengranitt.

Avgjørelsen ble tatt etter en avstemning blant innbyggerne i kommunen. Det ble lagt ut lister hvor folk kunne stemme på sin favoritt blant fire alternativer.

Tilskuddet kommunen fikk til dette ble brukt til å la en landskapsarkitekt for å utarbeide en plan for hele Hjertholmen. I planen inngår markering av at dette er Tusenårsstedet.

Severdigheter

rediger
  • Sjømatfestivalen hvert år i juni
  • Vestbygd-rittet
  • Lofoten Insomnia Race, sykkelrace fra Å i Lofoten til Lødingen
  • Skulpturen Øye i stein er en del av Skulpturlandskap Nordland
  • Norsk telemuseum, telegrafi
  • Losmuseet
  • Helleristninger. På Nes ved Kanstadfjorden finnes helleristninger fra ca. 5000 år f.Kr. Dette er de nordligste innslipte ristninger som kjennes.
  • I nord ligger Møysalen nasjonalpark

Lofoten Insomnia Race

rediger

Lofoten Insomnia Race er et årlig tursykkelritt i Lofoten og Vesterålen, som starter i Å - ytterst i Lofoten, og ender opp i Lødingen. Rittet ble første gang arrangert juni 2008. Lofoten Insomnia Race kan betegnes som Norges vakreste sykkelritt, og foregår i midnattssol for de som starter kl. 00:00, men alle kan ta sola i ryggen gjennom hele rittet.

Hustad gård

rediger

Hustad gård er historisk interessant. For 1000 år siden var den en stor vikingegård. 3000-4000 år før bodde det sannsynligvis steinaldermennesker på stedet. I dag har stedet gårdsmuseum som forteller historien fra dette århundret. Det er anlagt en kultursti til jernalderboplassen. Gården eier store deler av øyriket Svellingen, som det er knyttet mye historisk stoff til. Lødingens bidrag til Skulpturlandskap Nordland, «Øye i stein», ligger på Hustad. Steder er altså en samling med fortidsminner og samtidskunst.

Hustad gård var en av kandidatene i valget om kommunens tusenårssted.

Kirkebakkene i Lødingen

rediger

Den første kirken ble sannsynligvis oppført på 1200-tallet, på samme sted som Lødingen kirke står idag. Kirkebakken var i tidligere tider sentrum og møtested. Her var det kunngjøringer, gapestokk, handel og mye mer.

Kirkebakkene var en av kandidatene i valget om kommunens tusenårssted.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  7. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  8. ^ Artikkel av Tore Kristoffersen i Bladet Vesterålen 11. januar 2007: Nord-Ferjer AS – historie og seilinger
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ Mal:Kilde www url=https://www.lodingen.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=19&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=61&

Eksterne lenker

rediger