Vardø

kommune i Finnmark fylke i Norge

Vardø (kvensk: Vuorea;[4] nordsamisk: Várggát; finsk: Vuoreija;[5] arkaisk russisk: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)[6]) er en kommune i Finnmark som grenser mot Båtsfjord i nordvest og Vadsø i sørvest, og i sjøen mot Sør-Varanger i sør og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga i Petsjenga rajon i Murmansk oblast).

Vardø
Vuorea

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Innbyggernavnvardøværing, vårøyværing
Adm. senterVardø
Postnummer9950
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

600,61 km²[2]
585,58 km²[1]
15,03 km²[1]
Befolkning1 933[3] (2023)
Bef.tetthet3,3 innb./km²
Antall husholdninger1 109
Kommunenr.5634
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTor Erik Labahå (Sp) (2023)
Kart
Vardø
70°22′00″N 31°06′00″Ø

Kirkegaten med kirken
Strandgaten i Vardø

Pr. 3. kvartal 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.[7]

Administrasjonssenteret i kommunen er Vardø, som ligger på Vardøya, og er det største tettstedet i kommunen med 1 727 innbyggere per 1. januar 2023[8]. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted, Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord.

Vardø er sammen med Hammerfest de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær, og kjent som pomorhovedstaden, ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel med Russland.

Etymologi rediger

I de eldste skriftlige omtalene av stedet fra 1300-tallet nevnes byen med navnet Vargøy, av norrønt vargr 'ulv, fredlaus mann; senere ble det nevnt som Vǫrð(u)øy, knyttet til det norrøne varði, 'varde'. På 1500-tallet ble byen kalt 'Vardeøen / Vaarødenn'. Den aktuelle varden har antagelig stått på Vårberget og kan ha tilknytning til Vardøhus festning.[9]

Klima rediger

Den varmeste sommermåneden i Vardø, juli, har en middeltemperatur for årene 1961–1990 på +9,2 °C. Vardø har med andre ord et arktisk klima,[10] og i så måte kan man peke på det faktum at Vardø ikke har trær (med unntak av et rognetre som pakkes mot kulden før hver vinter). Man kan også si at Vardø ikke har en klimatologisk definert sommer, men det betyr ikke at det ikke kan bli varmt der. I så måte ble maksimumstemperaturen i Vardø målt til +27 °C den 7. juli 1987. Gjennomsnittstemperaturen er 1,3 °C.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Gjennomsnitt °C -5,1 -5,4 -3,6 -1,1 2,5 6,2 9,2 9,1 6,6 2,4 -1,3 -3,7
Kilde:http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Vardø/Vardø/statistikk.html Arkivert 11. august 2012 hos Wayback Machine. [ Meteorologisk institutt] Alle data er fra målestasjonen ved Vardø radio. Tabellene viser gjennomsnittstemperatur.

Historie rediger

Vardøhus festning ble anlagt i løpet av midddelalderen, senest i 1307. Det finnes ingen synlige spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.

Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet Domen vest for det 1,7 km brede Bussesundet som skiller Vardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i Domsholla nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus.[11] I 2011 åpnet dronning Sonja et minnemonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark.[12] En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren Louise Bourgeois, og utgjøres av en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt Peter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate hver. Minnesmerket er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og satt opp på Steilneset i Vardø.[13]

Kong Christian IV besøkte Vardø i 1599.[14]

 
Vardøhus festning i 1989, da byens eneste tre fortsatt levde. Det ble hugd ned i 2002 da det ga tapt for det barske klimaet. Et nytt tre er imidlertid plantet på det gamles sted.

I 1734-1737 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuitten Maximilian Hell observerte Venuspassasjen i 1769 fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom Jorden og Solen.

I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen Arkhangelsk.

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og besto bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.

Annen verdenskrig rediger

Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne i 1940 uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Den 23. august 1944 ble byen bombet av sovjetiske fly, og deler av sentrum ødelag.[15]. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjetiske tropper 31. oktober 1944.

 
Kirken og byen fotografert av Wilse i 1933

Fiske og omstilling rediger

 
Vardø, Finnmark, ca. 1900. Havneparti med båter. Fotograf sannsynlig Ellisif Rannveig Wessel

Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i 19681969 hadde over 4 200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant fuglekikkere. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.

Beliggenhet rediger

 
Vardø sett fra Domen

Kibergsneset (Østkapp) ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra Andre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St. Petersburg, Kiev, Odessa og de vestlige forstedene i Kairo. Det er bare en liten del av Sibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme tidssone som resten av Norge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.

Samferdsel og kommunikasjon rediger

 

Vardøya er tilknyttet Europavei 75 gjennom den 2892 meter lange Vardøtunnelen under Bussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk 22. desember 1983 og offisielt åpnet av kong Olav V den 16. august 1984, var den første undersjøiske tunnelen i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på Svartnes, er det bygget ei ny og moderne havn. Her ligger også Vardø lufthavn, Svartnes. Vardø by er anløpshavn for hurtigruten. På Vardøya ligger kystradiostasjonen Vardø radio.

Næringsliv rediger

Byen Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4 187 innbyggere i 1970, og 2 124 innbyggere i 2010).[16] De siste årene har Lønnsgarantifondet og Kontoret for voldsoffererstatning (web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med Vardø i Vekst Arkivert 7. mai 2005 hos Wayback Machine. som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsingsområdene er blant annet sjømat og reiseliv. Lokalavis i kommunen er Østhavet.

Politikk rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vardø.

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 46,5 +6,0 432 +2 9 +1 3
Miljøpartiet De Grønne 24,4 +1,2 227 −19 5 1
Høyre 11,5 +4,4 107 +32 2 +1 1
Senterpartiet 10,3 −10,3 96 −123 2 −2 1
Sosialistisk Venstreparti 7,2 +0,2 67 −7 1 1
Andre −1,7 −18
Valgdeltakelse/Total 59,9 % 948 19 7
Ordfører: Tor Erik Labahå (Sp) Varaordfører: Hermod Larsen (H)
Merknader: Kilde: [17][18]


Utdanning rediger

I 1994 ble Vardø videregående skole og Statens fagskole for fiskeindustri slått sammen. Skolen har om lag 90 elever (2022) og holder til i de tidligere lokalene til Statens fagskole. Grunnskolen i kommunen (Vardø skole) har om lag 215 elever.

Kultur og severdigheter rediger

 
Pomormuseet i Vardø

Vardø museum er en del av Varanger museum, som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Museet står for formidlingen av Vardø bys historie og Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, og er også ansvarlig for formidlingen ved Steilneset minnested og Partisanmuseet i Kiberg.

Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i samarbeid mellom billedkunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.

I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø[19], et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver. Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).

Arkitektur rediger

Deler av bysentrum ble ødelagt av et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august 1944. Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. I gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget nye bygg for kommunale og statlige institusjoner.

I 1961 ble det bygget nytt postkontor tegnet av arkitekten Anton Poulsson. Nytt bygg for Norges banks avdelingskontor ble bygd i 1961.

Forsvaret rediger

 
Kommandantboligen på Vardøhus Festning.

Tidligere lå Luftforsvarets stasjon Vardø her, men den ble nedlagt og videreført under Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Etterretningstjenesten har en stasjon på Vårberget i Vardø, FSTV, der Globus II-radaren står.

Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap på Vardøhus festning. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kong Håkon V Magnusson omkring år 1300.

Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden og har eksistert i over 20 år.

Vennskapsbyer rediger

Kjente vardøværinger rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ https://stadnamn.kartverket.no/fakta/263614/
  5. ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Vuoreija
  6. ^ Olaf Broch (1939). «Russiske stedsnavn i Nord-Norge». Maal og Minne. 
  7. ^ Kommunefakta Vardø - Statistisk sentralbyrå
  8. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  9. ^ Vardø; norskstadnamnleksikon.no
  10. ^ Vardøs arktiske klima er i ferd med å forsvinne - NRK/Troms og Finnmark 24. juni 2019
  11. ^ "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011
  12. ^ "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011
  13. ^ "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011
  14. ^ Kongens reise til det ytterste nord, Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599
  15. ^ Balsvik, Randi Rønning (1939-) (1989). Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950. Vardø: Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. s. 237. ISBN 8270962228. 
  16. ^ Befolkningsstatistikk. Befolkningsendringer i Vardø kommune. 1951-2010, Statistisk sentralbyrå.
  17. ^ valgresultat.no
  18. ^ «Vardø bystyre 12.10.2023». Vardø kommune. 
  19. ^ Jan Gunnar Furuly (05.08.2012). «Vardø la ned tidskapsler ved begravet flyttebil». Aftenposten. 

Eksterne lenker rediger