Europavei 6 (Norge)

europavei og riksvei i Norge
Europavei 6 (Norge)
Stamvei E6.svg
Strekning
KirkenesSvinesund

Skift kart

Europavei 6 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E 6 gjennom Norge
Map E6 (Norway).svg
E 6 gjennom fylkene
Data
Lengde2578 km
- motorvei259 km
Statusriksvei
FergerBognes–Skarberget 8,0 km[1]
Tilstøtende riksveier
Stamvei E8.svg Stamvei E10.svg Stamvei E12.svg Stamvei E14.svg Stamvei E16.svg Stamvei E18.svg Stamvei E39.svg Stamvei E45.svg Stamvei E69.svg Stamvei E75.svg Stamvei E105.svg Stamvei E134.svg Stamvei E136.svg
Riksvei 3.svg Riksvei 4.svg Riksvei 15.svg Riksvei 19.svg Riksvei 22.svg Riksvei 25.svg
Riksvei 70.svg Riksvei 77.svg Riksvei 85.svg Riksvei 92.svg Riksvei 94.svg
Riksvei 110.svg Riksvei 226.svg Riksvei 150.svg Riksvei 159.svg Riksvei 163.svg Riksvei 191.svg Riksvei 204.svg Riksvei 706.svg Riksvei 827.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner18
Kolonnekjøring
om vinteren
Hatter
Sennalandet
Kvænangsfjellet
Gratangsfjellet
Saltfjellet
Dovrefjell

Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 578 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom seks av landets elleve fylker.

På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.

Lengder og trafikkforholdRediger

E 6 er den lengste veistrekningen i Norge med til sammen 2578 km. Av dette er 102,7 km i 85 tunneler, 4,0 % av veiens lengde går i tunnel. Av 85 tunneler på E6 er 39 i Nordland fylke, der 6,0 % av veiens lengde er i tunnel. I landskapet Akershus i Viken fylke var 12,3 % av veiens lengde i tunnel i desember 2018.

Gjennom de enkelte fylkeneRediger

E6 går gjennom seks av landets elleve fylker (tabell oppdatert juli 2020).

Fylke km av dette motorvei   av dette motortrafikkvei   av dette i tunnel   av dette ferje   Antall tunneler
Troms og Finnmark 1014,4 0 0 26,2 0 13
Nordland 632,2 0 0 38,2 7,6 37
Trøndelag 451,0 9 81 10,2 0 15
Innlandet 285,8 67 93 13,1 9
Viken 172,4 172 0 14,6 12
Oslo 21,9 11 6 0,4 2
Hele landet 2578 247 192 102,7 7,6 88

Lengdene er medregnet ferjer, men unntatt armer.

StandardRediger

E6 har varierende standard. Deler av veien er anlagt som motorvei eller motortrafikkvei, med fartsgrenser 80, 90, 100 eller 110 km/t.[2]

  Strekninger med motorveistandard
  • Tiller–Jaktøyen 8 km
  • Moelv–Ulvenkrysset 146 km
  • Klemetsrud–Svinesund (Sverige) 104 km
  Strekninger med motortrafikkvei
  • Levanger–Branes 6 km
  • Skogn–Gullberget 13 km
  • Stjørdalshalsen–Tiller 36 km
  • Jaktøyen–Skjerdingstad (innenfor Melhus) 6,9 km
  • Gyllan–Liøya (forbi Støren) 9,3 km
  • Korporalsbrua–Vindåsliene 6,5 km
  • Sjoa–Fryasletta 33,4 km
  • Tretten–Moelv
  • Nordre Fjellhus–Sørenga 4,7 km (arm til Sørenga)
  • Ryen–Operatunnelen 1,7 km

FartsgrenserRediger

  Strekninger med fartsgrense 90 km/t
(langs kortere strekninger underveis, f.eks. ved veikryss og forbi tettsteder, kan det være angitt en lavere fartsgrense. Avstandstall er forsøksvis faktisk strekning med angitt fartsgrense)
  • Neiden–Brannsletta, unntatt Bugøyfjord (32,3 km, Troms og Finnmark)
  • Goavddesgurnjárga–Ceavrresnjárga, unntatt Sirbma–Bievrrá (44,7 km, Troms og Finnmark)
  • Levajok–Valjohka bru (32,5 km, Troms og Finnmark)
  • Jussajeaggi–Lávkkajávri/Grøtterud (29,6 km, Troms og Finnmark)
  • Olderfjorddalen–Skaidi (14,9 km, Troms og Finnmark)
  • Veslemoen–Lauvås (32,6 km, Troms og Finnmark)
  • StorsandnesBognelv (22,3 km, Troms og Finnmark)
  • NordnestunnellenLarsbergtunnelen (10,4 km, Troms og Finnmark)
  • NordkjosbotnDale (12,6 km, Troms og Finnmark)
  • Bardu bygdetun–Kolbranskaret (14,5 km, Troms og Finnmark)
  • Jordbrumoen–Gratangseidet (16,7 km, Troms og Finnmark)
  • Rognan–Borkamo (28,0 km, Nordland)
  • LønsdalIllhøllia tunnel, unntatt Strandjord–Eiterå og ved Storforshei (66,2 km, Nordland)
  • Svenningelv–Kapskarmo (11,5 km, Nordland)
  • Grong–Formofoss (7,9 km, Trøndelag)
  • SørliaVist (6,5 km, Trøndelag)
  • Rokne–Nordberg (5,2 km, Trøndelag)
  • Skogn–Gullberget (10,6 km, Trøndelag)
  • KvithammerStjørdalshalsen (4,4 km, Trøndelag)
  • Hommelvik–Ranheim, unntatt Stavsjøfjelltunnelen og Væretunnelen (12,6 km, Trøndelag)
  • JaktøyaSkjerdingstad (6,9 km, Trøndelag)
  • Brattlitunnelen–Liøya (4,0 km, Trøndelag)
  • Klevan–Hesthåggån (4,6 km, Trøndelag)
  • Sjoa–Fryasletta (33,4 km, Innlandet)
  • Rustberg–Midtskog (10,7 km, Innlandet)
  • Vinterbro–Trosterud (6,7 km, Viken)
  • Svinesund bomstasjon–Riksgrense Sverige (2,0 km, Viken)
  Strekninger med fartsgrense 100 km/t
  • Storler–Jaktøyen (Trøndelag)
  • Kolomoen–Tangen (Innlandet)
  • Grankrysset–Hvamkrysset (Viken)
  • Eidettunnelen–Sarpsborg (Viken)
  • Horgenkrysset–Patterødkrysset (Viken)
  Strekninger med fartsgrense 110 km/t
  • Moelv–Kolomoen (Innlandet)
  • Tangen–Grankrysset (Innlandet, Viken)
  • Patterødkrysset–Galteryggenkrysset (Viken)
  • Sarpsborg–Svinesund bomstasjon (Viken)

Sommerfartsgrenser

 

  • Horgenkrysset–Patterødkrysset (Viken)

Vinterfartsgrenser

 

  • Dovreskogen–Rosten (5,3 km, Innlandet) [3]

Lengste tunnelerRediger

Lengste bruerRediger

TrafikkRediger

Trafikktelling i 2017[4][5]
Sted Fylke ÅDT % tunge kjøretøy Merknad
Nyelv (Nesseby) Troms
og
Finnmark
570 20
Varangerbotn 1 260 18,6
Nordkjosbotn 3 800 19,1
Øse (Gratangen) 2 330 23,6 juli: 3 500; januar: 1 500
Narvik sentrum Nordland 10 900 9 Tall for 2019
Kobbskarettunnelen 1 300 26 Tall for 2019
Sørelva (Saltfjellet) 1 100 32,2 2 700 i juli, 500 i januar
Alsgaard (Hattfjelldal) 2 200 21,9
Snåsaheia Trøndelag 2 260 27,0
Stamphusmyra (Verdal) 14 600 12,2
Væretunnelen 18 300 12,3 Tall for 2014
Kroppanbrua 46 000 11,6
Korporalsbrua (Gauldal) 5 900 22,8
Hjerkinn 2 100 24
Dombås (sør) Innlandet 4 330 19,3 trafikken dobles i juli
Øyertunnelen 7 500 17,5 juli: 12 000
Biri (sør) 13 400 14,7
Åkersvika (Hamar) 19 980 15,1
Eidsvolltunnelen Viken 15 000 17,6
Karihaugen (Oslo) 51 000 14,6
Nordbytunnelen 36 400 14,6
Storebaug (Moss/Rygge) 40 300 14,1
Svinesundbrua 15 300 17,1 Nye Svinesundbrua åpnet 2005

RegularitetRediger

  • Kvænangsfjellet er i gjennomsnitt stengt 32 ganger i løpet av vinteren. Vinteren 2019-2020 var veien over Kvænangsfjellet stengt 77 ganger på grunn av uvær.
  • E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger vinteren 2019–2020 (og med kolonnekjøring omtrent like mange ganger), mens gjennomsnittet er 32. Det er få reelle alternative ruter mellom nord og sør i Nordland. En mulighet er kystveien med to ferjer, en annen mulighet er gjennom Sverige (Tärnaby–Arjeplog).[6]
  • Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger sesongen 2019–2020, rekord er i sesongen 2016–2017, da Sennalandet hadde 55 stengninger.[7]
  • E6 Dovrefjell er den av fjellovergangene som er relativt sjelden stengt, og regnes som en av de sikreste fjellovergangene i Norge. Det kan skje at Dovrefjell er stengt, eller har kolonnekjøring ved sterk vind og snøfokk.[8][9][10]

HistorikkRediger

 
Hovedveien gjennom Gudbrandsdalen ved Sinclairstøtten omkring 1900.

NummerRediger

Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen RomaBolognaMünchenBerlinTrelleborgOsloStjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). I det gamle systemet, før 1965, var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo, og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 skiltet til Nordkjosbotn, og i 1983 via Karasjok til Kirkenes.[11] I 1986 fikk den siste delen av E6 i Finnmark fast dekke.

UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg–Oslo–Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. To unntak var E6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.

ByggingRediger

 
Veien forbi Morskogen i 1924. foto: Carl Normann.

Veien SvinesundKlemetsrud ble klar som firefelts motorvei i 2009. Første fullverdige firefelts motorvei i Norge var strekningen Berger–Hvam (5,5 km) på E6 i Akershus som ble åpnet for trafikk i desember 1964.[12]

Da Mjøsbrua åpnet 16. november 1985, ble E6 flyttet til vestbredden av Mjøsa mellom Biri og Lillehammer, til erstatning for en parsell av E6 med lav standard mellom Moelv og Lillehammer, på østsiden av Mjøsa. Gamle E6 langs østbredden ble da nedklassifisert til vanlig riksvei (Fylkesvei 213 fra 2010).[13]

Strekningen Mjøsbrua–Biri–Vingrom fikk midtrekkverk og forbikjøringsfelt i 2015. Ny motortrafikkvei Frya–Sjoa (33 km) ble åpnet i 2016.

E6 ble på strekningen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2012 til 2018, etter bygging av Hålogalandsbrua, Nordnestunnelen, Sørkjostunnelen, Áilegastunnelen, Kåfjordbrua og noen andre tunneler og veier.

På strekningen fra Lakselv til Tana bru ble en vei bygget ferdig 1940. Den er svært værutsatt og hadde svært lav standard og var ikke europavei. I 1983 ble E6 lagt over Karasjok, en 50 km lengre vei som ble bygget i 1960-årene med bedre standard og ikke så følsom for været.

Motorvei Gardermoen–MoelvRediger

 
Anleggsområdet ved Mjøsa (desember 2013).

Strekningen nord til Moelv (pr. 1. nov. 2020) er motorvei, med unntak av noen kilometer innenfor Oslo kommunes grenser. På denne strekningen (Klemetsrud–Ulven) har veien likevel fire felt, med planskilte kryss og midtdeler, men grunnet bl.a. stigningsforhold og busslommer er den ikke definert som motorvei. Strekningen fra Skaberud til Kolomoen ble åpnet i oktober 2009, mens strekningen fra Dal til Minnesund var ferdig oppgradert til firefelts veg med midtdeler i november 2011. Strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Skaberud var ferdig som firefelts motorveg i 2015.[14] Oppgradering til motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen kostet 10 milliarder kroner og arbeidet pågikk over syv år. Strekningen var tidligere motortrafikkvei.[15] I 2019 ble veien åpnet videre nordover til Kåterud, og i oktober 2020 til Moelv, ved Mjøsbrua. Det er planlagt utbygging av E6 til motorvei standard videre nordover, konkret foreløpig til Øyer, nord for Lillehammer.

Kolomoen–Moelv er en strekning på 43 kilometer, og E6 hadde to felt med forbikjøringsfelt på enkelte strekninger. Statens vegvesen utarbeidet kommedelplaner og reguleringsplaner for firefelts veg med midtdeler på strekningen. Kolomoen–Moelv ble sammen med strekningen videre til Øyer i Oppland gitt til statens nye veiselskap, Nye Veier, for videre utbygging. Arbeidet med strekningen tok til tidlig på høsten 2017, med planlagt ferdigstilling av hele strekningen i desember 2020. Delstrekning Kolomoen–Kåterud åpnet 8. oktober 2019[16], etter planen som var høsten 2019. Kåterud–Brumunddal åpnet 1. juli 2020, mens Brumunddal–Moelv ble åpnet i oktober 2020.

FerjerRediger

Da riksvei 50 (rv. 50, senere Europavei 6/E6) ble tatt i bruk gjennom Nordland år 1941, var det 8 ferjeforbindelser på strekningen gjennom fylket, og totalt 9 langs hele strekningen fra nord til sør i landet. 7 av de 8 i Nordland fylke ble fram til 1986 erstattet av fjelloverganger, broer og tunneler. De var: Elsfjord–Hemnesberget, Rognan–Fauske, Røsvik–Bonnåsjøen (Sommerset–Bonnåsjøen fra 1966), Sætran–Forså, Skjærvik–Grindjord, Ankenes–Narvik og Narvik–Øyjord. Fra 1966 var det 4 ferjestrekninger igjen langs E6 i Nordland: Sætran–Forså (til 1969), Skjærvik–Grindjord (til 1972), Sommerset–Bonnåsjøen (til 1986) og Bognes–Skarberget, som fortsatt eksisterer. Sistnevnte ferjeforbindelse er nå den eneste i sitt slag langs E6 i Norge.

Den eneste ferjestrekning langs rv. 50/E6 utenfor Nordland, var beliggende i Troms fylke, nemlig Lyngseidet–Olderdalen. Forbindelsen var i drift til 1975, da den ble avløst av ny E6 langs østsiden av Lyngenfjorden. Før 1937 var det ikke mulig å kjøre til Nord-Norge nord for Rana. Det var bl.a. ikke farbar bilvei over Saltfjellet og de nødvendige ferjestrekninger mellom Fauske og Narvik var ikke etablert. Reiser videre nordover måtte derfor foregå sjøverts, f.eks. med Hurtigruten.

Byggearbeider og planerRediger

Troms og FinnmarkRediger

En ny Tana bru bygges for å erstatte den gamle brua, klar 2020.

En ny tunnel skal bygges gjennom Kvænangsfjellet, byggestart 2020. E6 over fjellet er ofte stengt, og det er ikke noen omkjøringsmuligheter.

NordlandRediger

Hålogalandsbrua sto ferdig i desember 2018 og kortet inn E6 med 18 km mellom Narvik og Bjerkvik.

Mer enn 100 km vei planlegges bygget eller utbedret til stamveistandard mellom Fauske og Trøndelagsgrensen i perioden 2015–2025. Se også E6 Helgeland nord og E6 Helgeland sør.

TrøndelagRediger

  • 11 km ny og forbedret vei planlegges i Grong kommune
  •   Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Åsen–Ulsberg (rundt 14 mil).
  •   Ny motorvei planlegges Åsen–Kvithammar (19 km), oppstart sannsynligvis 2020
  •   Utbedring til motorvei planlegges Værnes–Ranheim med byggestart 2020 og åpning 2025
  •     Melhus sentrum–Ulsberg (kryss med 30) (ca. 70 km) under planlegging. Strekningen bygges ut i perioden 2019–2027.[17] Delstrekningen Korporalsbrua–Vindåsliene bygges i regi av Statens vegvesen, resten av Nye Veier AS.[18]
    • Ny bru parallelt med Gaulabrua to nye bruer over Gaula, og 5,6 km tunnel forbi Lundamo (vest for Gaula) inngår i prosjektet. Det blir også ny(e) tunnel(er) mellom Gaulabrua og Håggån.[18]
    • Reguleringsplaner foreligger for hele strekningen, som inkluderer nytt kryss med   på Ulsberg, nye kryss nord og sør for Berkåk, ved Løklia og Soknedal, fem tunneler (den lengste den 3,7 km lange Soknedalstunnelen) og flere bruer.
  • Gjennom Oppdal ble 3,5 km av E6 i 2015 lagt delvis utenom sentrum. Traseen ligger nær Dovrebanen. Det ble anlagt tre rundkjøringer og underganger for gående og syklende. Arbeidet begynte i 2013 til en pris av 345 millioner kroner.[19] 19. oktober 2015 ble den nye traseen åpnet.[20]

InnlandetRediger

Gjennom Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Otta har E6 blitt oppgradert, og er under oppgradering på flere delstrekninger.[21]

  •   Øyer–Tretten oppgradert til motortrafikkvei med forbikjøringsstrekninger i 2012, samt Øyertunnelen.
  • Fåvang–Elstad: Utvidelse og høyere standard planlegges (midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger)
  • Mellom Elstad (rett sør for Ringebu) og Frya planlegges ny trase utenom Ringebu sentrum. I Nasjonal transportplan for 2018–2029 gikk regjeringen Solberg inn for å utsette oppstart slik at ny strekning vil være klar tidligst i 2030.[22]
  •   Frya–Vinstra: Veien ble lagt i tunnel under Hundorp og flyttet til vestsiden av Lågen utenom tettstedene Harpefoss og Vinstra, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2013, ferdig 2016.[23]
  •   Vinstra–Sjoa: Legges utenom Kvam inkludert en ny tunnel gjennom Teigkampen på vestsiden, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2014, ferdig 2016.
  •   Sjoa–Otta (ca. 12 km), planfase. Regjeringen Solberg gikk i 2017 inn for å utsette oppstart til 2023.[22]

Samlet kostnad for oppgraderingene Elstad/Ringebu til Otta (totalt 56 km) ble anslått til omkring 7 milliarder kroner. Strekningen Frya–Sjoa planlegges for å ta høyde for fremtidig flom.[24]

  •   Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Øyer–Svinesund (rundt 310 km).
  •   Biri–Øyer (ca 44 km) skal bygges ut til motorvei i regi av Nye Veier. Byggeperiode planlegges til 2020, med fullførelse i 2025.[25] Strekningen Biri–Vingrom ble i 2014–2015 utvidet med forbikjøringsfelt, og det ble satt opp midtrekkverk. Utvidelsen skal etter planen inngå i den fremtidige motorveien Biri–Øyer.[26]
  •   Moelv–Biri er en strekning på 2 km, inkludert ny Mjøsbru. Det foreligger kommunedelplan for strekningen i Ringsaker og Gjøvik kommuner. Når utbygging av denne strekningen, inkludert ny bru over Mjøsa blir aktuelt, er avhengig av hvilken prioritering Nye Veier gir strekningen, i tillegg til statlig finansiering.

OsloRediger

E6 er motorvei Moelv–Svinesund, unntatt en strekning på 11 km i Oslo øst, delvis fordi det er busslommer direkte ved veien uten separering.[27]

  •   For E6 innenfor Oslos bygrense foreligger planer for bygging av ca. 15 km ny motorvei mellom Klemetsrud og Trosterud . Mulig byggestart: 2022.[28]

Kommuner og knutepunkterRediger

Alternative veierRediger

Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland.

Strekninger der E6 er mer enn dobbelt så lang som luftlinjen:

  • Markenes–Olderdalen 123 km / 61 km
  • Skibotn—Alta 285 km / 134 km
  • Alta–Karasjok 247 km / 103 km
  • Lakselv–Kirkenes 400 km / 197 km
  • Kombinasjonen E6/E8 Olsborg–Tromsø 121 km / 58 km

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Ferjestatistikk 2012» (PDF) (PDF). Statens vegvesen. juni 2014. s. 198. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  3. ^ Mellom 61°53′39″N 9°23′57″Ø og 61°51′31″N 9°24′37″Ø (koord)
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 8. september 2018. 
  5. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/ vegkart (søk på Trafikkmengde)
  6. ^ Trygstad, Andreas Nilsen (14. april 2020). «Disse sjåførene har ventet i 24 timer for å få krysse Saltfjellet: – Vi begynner å bli mektig lei». NRK. Besøkt 14. april 2020. «E6 over Saltfjellet er den viktigste veien mellom Mo i Rana og Bodø, og omkjøringene er lange og vanskelige. Enten må du kjøre langt inn i Sverige, eller så må du kjøre langs kysten og ta mange ferger.» 
  7. ^ Eriksen, Inghild (3. april 2020). «Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter». NRK. Besøkt 3. april 2020. «E6 Kvænangsfjellet i Nord-Troms har vært stengt 77 ganger, mens den tidligere rekorden er 44 for en hel vintersesong. Gjennomsnittet er 32.» 
  8. ^ E6 Dovre er stengt igjen
  9. ^ Mo, Ann-Kristin (1. mars 2015). «E6 over Dovrefjell åpen igjen». NRK. Besøkt 14. april 2020. «– Tradisjonelt er ikke E6 over Dovrefjell stengt så ofte, men denne vinteren har bydd på ekstra utfordringer med sterk vind og snø i området, sier Bjørnstad.» 
  10. ^ «Denne veien har vært stengt 40 døgn i vinter». www.ba.no (norsk). 6. mars 2015. Besøkt 14. april 2020. «Dovrefjell, Hatter og Hemsedal er de mest driftssikre fjellovergangene de fem siste årene sett under ett. Men også på disse strekningene møter bilistene stengte veger og kolonnekjøring mange ganger i løpet av vinteren. E 16 over Filefjell har vært den mest driftssikre fjellovergangen i 2015 med unntak av Dovrefjell.» 
  11. ^ «NAF veibok: Trondheim – Mosjøen – Kirkenes» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2006. 
  12. ^ «motorvei». Store norske leksikon. 8. oktober 2018. Besøkt 20. juli 2020. 
  13. ^ NTB 15.11.1985.
  14. ^ E6 Skaberud-Kolomoen Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine.
  15. ^ Sju års E6-ventetid er over
  16. ^ Amundsen, Bjørn Olav (8. oktober 2019). «Bygger 44 kilometer E6 på 41 måneder: I dag åpnet den første strekningen». Veier24.no (norsk). Besøkt 25. april 2020. 
  17. ^ «Fakta om E6 Ulsberg–Melhus S | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 28. juli 2019. 
  18. ^ a b http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6ulsbergmelhus. 
  19. ^ E6 Oppdal Arkivert 17. april 2015 hos Wayback Machine. (lest 17. juli 2015)
  20. ^ «Folkefest da E6 åpnet på Oppdal». Vegvesenet. 19. oktober 2015. Arkivert fra originalen 24. mars 2017. Besøkt 21. januar 2016. 
  21. ^ E6 Biri-Otta
  22. ^ a b Karlsen, Mina Liavik (5. april 2017). «Reagerer på utsettelse av E6-satsing: - En gedigen skuffelse og et alvorlig løftebrudd». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. januar 2019. 
  23. ^ «E6 Ringebu-Otta». Arkivert fra originalen 8. februar 2017. Besøkt 8. oktober 2015. 
  24. ^ E6 FRYA - SJOA Kjempeflommen i 2011 utløste tidenes flomsikring langs den kommende storveien, Teknisk ukeblad, 5. juli 2015, lest 14. oktober 2015..
  25. ^ Øyvind Moshagen (12. september 2018). «E6 Innlandet: Nye konkurranser på E6 Kolomoen–Øyer» (PDF). Nye Veier AS. Besøkt 28. juli 2019. 
  26. ^ «E6 Biri–Vingrom». Arkivert fra originalen 18. desember 2016. Besøkt 8. oktober 2015. 
  27. ^ For eksempel 59°50′58″N 10°50′10″Ø og 59°53′53″N 10°48′48″Ø
  28. ^ «E6 Oslo øst». Statens vegvesen. Besøkt 28. juli 2019. 

Eksterne lenkerRediger