Riksvei 6
Riksvei 6 (Rv6) var opprinnelig hovedveien fra Vinterbro der den løp ut fra Riksvei 1 og fulgte ruten Ås–Ski–Hobøl–Spydeberg–Askim–Eidsberg–Marker til Svenskegrensen etter Ørje og videre inn til Sverige. Fra 12.6.65 ble Riksvei 6 en del av E18 (slått sammen med Riksvei 40 fra Kristiansand til Oslo).
Strekning | |||
Vinterbro–Ørje | |||
Data | |||
Lengde | 78 km | ||
---|---|---|---|
Status | tidligere Riksvei (før 1965) |
Bugøyfjord (Sør-Varanger) 1968 | |||
Strekning | |||
Stjørdalshalsen–Kirkenes (1965–1969) Nordkjosbotn–Kirkenes (1969–1983) | |||
Data | |||
Lengde | 1871 km i 1966 816 km i 1982 | ||
---|---|---|---|
Status | tidligere Riksvei (før 1983) | ||
Ferger | Bonåsjøen–Sommerset Bognes–Skarberget Grindjord–Skjærvik (før 1972) Lyngseidet–Olderdalen (før 1975) | ||
Restriksjoner | |||
Vinterrestriksjoner | Saltfjellet og Ifjordfjellet |
Senere ble riksvei 6 strekningen Stjørdalshalsen–Kirkenes.
Systemet med europaveier ble innført i Norge i 1965. Riksvei 1 Svinesund i Østfold–Oslo og riksvei 50 Oslo–Stjørdalshalsen fikk veinummer E6 1. juni 1965. Resten av riksvei 50 fikk veinummer riksvei 6. Strekninga Stjørdalshalsen–Vollan (Nordkjosbotn) i Troms fikk veinummer E6 den 1. juli 1969. Den siste delen av riksvei 6, Nordkjosbotn–Kirkenes, ble E6 den 15. desember 1983.
Riksvei 6 gikk over Ifjordfjellet som ofte var stengt på vinteren. Det var mulighet å kjøre til Kirkenes via Finland via Karasjok–Kaamanen–Utsjoki–Tana Bru. Omtrent 1980 ble veien Karasjok–Utsjoki bygget, og den var mer vintersikker, og E6 ble trukket denne veien i 1983.