Åpne hovedmenyen
Kárášjoga gielda
Karasjok kommune
Kárášjoga gielda Karasjok kommune

Våpen

Kart over Kárášjoga gielda Karasjok kommune

LandNorge Norge
FylkeFinnmark
StatusKommune
InnbyggernavnKarasjoking
Adm. senterKarasjok
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

5 452,95 km²
5 249,34 km²
203,61 km²
Befolkning2 701[a]
Høyde over havet329 meter
Kommunenr.2021
MålformBokmål
Høyeste toppVuorji (1024 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerSvein Atle Somby (Ap) (2015)
VaraordførerJohn Nystad (SfP) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kárášjoga gielda Karasjok kommune

Karasjok
69°28′55″N 25°6′18″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Elva Kárášjohka som renner gjennom Karasjok
Karasjok nye kirke er fra 1974
Karasjok gamle kirke er fra 1807
Mari Boine
Sametingets parlamentsbygning i Karasjok

Karasjok, på nordsamisk Kárášjohka[2] (kvensk[3] og finsk[4]: Kaarasjoki), er en kommune i Norge. Den er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5464 km². Kommunen grenser til Finland (Utsjok i øst og Enare i sørøst), og i Norge til Kautokeino i vest og sørvest, Alta i nordvest, Porsanger i nord og Tana i nordøst. Kommunens administrasjonssted er Karasjok. Kommunens høyeste punkt er Vuorji 1024 moh på grensa til Porsanger i nordvest.[1]

Norges største sammenhengende villmarksområde, sørøstre Finnmarksvidda (4417 kvadratkilometer), deles av Karasjok og Kautokeino kommuner.[5]

Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er det kvartærnæring (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen.

Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende, og samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk.

Kárášjohka/Karasjok har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Kárášjohka. Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca. 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum.

Karasjok var i likhet med Kautokeino svensk kirkesogn inntil Danmark-Norge overtok området ved Strømstadtraktaten i 1751. Frem til 1866 var Karasjok del av Kistrand kommune.

Karasjok er en av flere kulturelle og sosiale arenaer for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit, som f.eks Sámediggi/Sametinget, NRK Sápmi, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. (kilde: Karasjok kommune)

De tre bålene i kommunevåpenet symboliserer tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn.

Nærmeste flyplass er Lakselv lufthavn, Banak, 75 km nord for Karasjok.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2003Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,6 5,4 540 -140 8 0 2
Høyre 3,3 0,2 41 -485 0
Kristelig Folkeparti 3,7 -7 46 46 1 -1
Senterpartiet 10 1,4 124 23 2 1 1
Venstre 5,3 -0,4 66 66 1 0
Andre 34 0,2 421 300 7 0 2
Valgdeltakelse/Total 59,5 % 1238 19 5
Ordfører: () Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kommunestyrevalget 2011Rediger

Anne Toril Eriksen Balto (Sp) var ordfører fra 2011.

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 38,3 +17,3 548 7 +3 2
Senterpartiet 29,0 +5,4 414 6 +1 1
Karasjok Lista 10,6 -4,9 152 3 -1
Samefolkets Parti 5,6 +5,6 80 1 +1 1
Høyre 3,5 +0,7 50 1 0
Johttiidsámiid Listu 3,5 -0,1 50 1 0
Kristelig Folkeparti 3,5 -2,5 50 1 +1 1
Venstre 3,4 -4,2 49 -2
Fastboendes Liste 2,6 +2,6 37
Valgdeltakelse/Total 66,4 % 1440 19 5
Ordfører: Svein Atle Somby (Ap) Varaordfører: John Nystad (Samefolkets Parti)
Merknader: Kilde: http://valgresultat.no og Karasjok kommune

KlimaRediger

Klimaet på Finnmarksvidda er mer kontinentalt og tørt enn ved kysten. Karasjok har den laveste målte temperaturen i Norge, −51,4 °C, målt 1. januar 1886. Høyeste temperatur som er målt i Karasjok er 32,4 °C. Forskjellen mellom høyest målte og lavest målte temperatur er altså 83,8 °C, og det er den nest største forskjellen noe sted i Norge. Kautokeino har den høyest målte temperaturen i Nord-Norge på 34,3 °C den 23. juni 1920. Kulderekorden i Kautokeino er -50,3 °C, målt 27. januar 1999[6], som gir et temperaturspenn på 84,6 °C.

Klimadata for Karasjok (129 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C −11.5 −10.0 −4.2 1.4 7.4 14.6 17.7 14.9 9.2 1.9 −5.0 −9.5 2,24
Døgnmiddeltemp. °C −17.1 −15.2 −9.8 −3.0 4.1 10.4 13.4 10.8 5.5 −1.3 −9.4 −15.3 -2,24
Normal min. temp. °C −23.2 −21.6 −16.6 −8.8 −0.7 5.4 8.2 6.1 1.5 −4.8 −14.0 −21.1 -23,2
Nedbør (mm) 18 13 14 15 23 42 71 58 40 33 22 17

TusenårsstedRediger

Oalgevárri ble 3. november 1999 av Formannskapet valgt som symbol for tusenårsmarkeringen. Det ble også vedtatt at Oalgevárri skulle tilrettelegges for kulturaktiviteter og formidling.

I tillegg er også Karasjok gamle kirke, Finnmarks eldste trekirke, valgt som tusenårssted.

Kjente karasjokingerRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger