Biri
Biri er et sogn og et tettsted i Gjøvik i Innlandet. Tettstedet har 1 528[1] innbyggere per 1. januar 2020, og ligger ved Mjøsbrua på vestsiden av Mjøsa, midt mellom Lillehammer og Gjøvik. Siden kommunesammenslåingen i 1964 har Biri vært en del av Gjøvik kommune. Stedet er tradisjonelt ei jordbruks- og skogbruksbygd, men mange av innbyggerne arbeider i de nærliggende mjøsbyene, noe som lett lar seg gjøre med stedets sentrale plassering. I Biri ligger også Biristrand og Redalen. Fra 1910 til 1964 var navnet på kommunen Biri.
| Biri | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Innlandet | ||||
| Kommune | Gjøvik | ||||
| Areal | 1,97 km² | ||||
| Befolkning | 1 528[a] (2020) | ||||
| Bef.tetthet | 772,59 innb./km² | ||||
| Preposisjon | på Biri | ||||
| Postnummer | 2836 Biri | ||||
 Biri 60°57′01″N 10°37′12″Ø | |||||
GeografiRediger
Bygda består av flere «dalstrøk». De ulike bygdene i Biri kalles, i tillegg til selve sentrum, Biri Øverbygd, Udahlsroa, Austadroa, og Klomsteinroa. Det finnes flere gamle seter-områder her, blant annet Dempa, Biri-sætra, Grindlia, Bratberg-setra (Biristrand) og flere små og store ansamlinger av små seter-lykkjer.
Elva Vismunda har vært en sentral livsnerve. Vismunda går fra Storlondammen på Vingromsåsen og ned til Mjøsa. Vismunda brukes til å bade i for de som bor nær, men det er også endel fisking og isbading.
GeologiRediger
På Biri finnes sedimentære bergarter som tilhører Biriformasjonen i Hedmarkgruppen fra Sparagmittområdet i Sør-Norge. Sedimentene ble avsatt fra neoproterozoikum til tidlig kambriumtiden (750 542 mill. år siden). Biriformasjonen består av en 50 til 200 meter tykk lagpakke av leirskifer og kalkstein.[2]
NæringslivRediger
Skiprodusenten Madshus ble opprinnelig grunnlagt i gamle Vardal kommune av Martin Madshus,men holder i 2012 til på Biri.
Andre kjente bedrifter er Moelven Mjøsbruket, Biri Tapet, Biri Buss, Honne kurs- og konferansesenter[3], Skogbrukets Kursinstitutt[4] og Biri Planteskole. Store deler av Biri planteskole brant ned[5] til grunnen 23. april 2008. Videre har man også Biri-Garasjen.[6]
I 2011 vedtok A-pressen (Amedia) å etablere et nytt trykkeri for aviser på Biri. Trykkeriet kom i gang ved årsskiftet 2012/2013 og trykker blant annet avisene Oppland Arbeiderblad, Gudbrandsdølen Dagningen, Østlendingen, Hamar Dagblad, Dølen (Vinstra), Avisa Valdres og Ringerikes Blad.
På Sigstadplassen næringsområde rett sør for Biri sentrum ligger flere bedrifter. Blant disse er Nordic Isoelementer[7] som utvikler, produserer og selger grunnmursystem, ringmurssystemer og ribbedekke som sine hovedprodukter.
Enkelte nyheter fra Biri-bygda legges med jevne mellomrom ut på en egen nettside.[8]
Kultur og idrettRediger
Biri kirke er en korskirke fra 1777 i Gjøvik kommune. Byggverket er i tømmer og har 450 plasser. Korskirken ble reist etter at den opprinnelige kirken brant ned. 13. september 1890 var det en ny storbrann, denne gang i Biri prestegård og kirkebøkene for Snertingdalen for 1789–1814 og 1854–1877 ble totalt ødelagt. I april 2007 ble det avdekket store råteskader i kirken, noe som førte til en omfattende rehabilitering til om lag to millioner kroner.[9] I den gamle stavkirken på Biri var Biri-madonnaen plassert, og Biri kirke og menighetsrådet fikk i 2013 laget en kopi av trefiguren i eiketre. I november 2017 ble det tatt initiativ til innsamling av et nytt kirkeorgel i Biri kirke som skal stå ferdig når kirken markerer sin 250-årsdag.
På Biri ligger Biri Travbane.
Biri Idrettslag er blant de største idrettslagene i Gjøvik kommune med rundt 900 medlemmer. Idrettslaget har fotballgruppe, skigruppe, sykkelgruppe, håndballgruppe, basketballklubb og allidrett. I tillegg til idrettsparken har også idrettslaget retten til å bruke småbruket Myrvang som har flere gressbaner, basketballbane og håndballbane som brukes av de minste. Den siste store investeringen som idrettslaget har foretatt er den nye kunstgressbanen, med en kostnad på vel 6,3 millioner kroner. En meget stor dugnadsinnsats, både innsatsmessig og pengemessig, førte til at banen kunne tas i bruk i juli 2008. Den offisielle åpningen skjedde 23. august 2008.
Andre foreninger som er svært aktive i bygda er Biri bygdekvinnelag[10], Biri sanitetsforening, Lions Club Biri, Biri-Treffen (historielaget, en avdeling av Gjøvik historielag, ulike misjonsorganisasjoner og forskjellige interesseorganisasjoner.
FolketallRediger
De første manntallene ble samlet inn på 1660-tallet, og da telte Biri og Snertingdal ca. 930 personer over 12 år. Folketallet vokste etter dette jevnt og trutt. Folketellingen for 1801 – som omfatter Biri og Snertingdalen– viser at det bor 2619 personer i de to bygdene, og folketellingen for 1865 – som omfatter Biri og Snertingdalen – angir at det da bodde 5465 personer her. I 1900-tellingen ble det registrert 4990 personer på 792 forskjellige gårder. (Kilde: Digitalarkivet)
HistorieRediger
2000-talletRediger
Biri postkontor ble lagt ned i 2001.
1900-talletRediger
Mjøsbrua og Biri Travbane ble åpnet i 1985.
Biri kommune ble i 1964 slått sammen med Vardal og Snertingdal kommuner samt Gjøvik by.
I 1951 til 1954 ble det gitt ut tre bind av Biri-Snertingdal bygdebok. Det første bindet forteller om bygdenes eldre historie, blant annet gardsnavn, oldfunn, eldre historie, jordbruk, skogbruk, industri, håndverkere og så videre. Det andre bindet inneholder informasjon om kirkene, skolene, om ulike lensmenn, de to kommunene, om utvandring og andre folkeminner. Det tredje og siste bindet er ei ættebok. Bøkene ble gitt ut av en komité som var ledet av T. Laudal.
22. april 1940 ble sju personer drept i forbindelse med tyskernes invasjon av Norge. Poståpner på Biri, Jens Hemmingsen (66) ble drept da han flyktet fra tyskerne som kom til postkontoret.[11] Den norske soldaten Johannes Ellefsen (32) fra Enebakk og de britiske soldatene Henry Brown (21), Davey Haydn (23), Samuel Arthur Kendrick (22), visekorporal Albert Taylor (21) og korporal Henry Arthur Maslin (42) ble alle drept da lastebilen de satt på ble truffet av en tysk granat.
Biri Bilselskap ble etablert i 1919.
Fellesfløytingen i elva Vismunda kom i gang i 1908.
1700- og 1800-talletRediger
Elva Vismunda sørget for tilførsel av tømmer til ulike virksomheter. I forbindelse med driften av Biri glassverk ga tømmerfløtingen arbeid til mange personer i Biri. Biri Glassverk laget glass, vinduer og flasker og «Verket» var tidligere en del av gården Svennes. Produksjonen kom i gang i 1764 etter at det ble opprettet av Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni i 1761. Driften gikk konkurs i 1843, men gjenoppstod i 1855. I 1880-årene var det definitivt slutt. På slutten hadde man samme eiere av Biri glassverk som Hadeland glassverk og Hurdal glassverk. Birid Glasværk, Biri Glasfabrique og Biri Glasværk er blant navnene som har blitt brukt i virksomheten.
Biri Dampsag (også Diseth Sag og Teglverk) ble grunnlagt i 1813.
Biri og Snertingdal brannkasse ble etablert i 1842.
I 1857 ble det etablert en egen bank for bygda, Biri Sparebank.
Biri Meieris Interessentskap ble etablert 19. mai 1876.
Biri Landmandslag, som skulle arbeide til fremme for jordbruksnæringen, ble stiftet i 1885.
9. november 1860 ble Even Gloppenstuen henrettet på Biri for å ha myrdet sin kone, Gunhild Gloppenstuen. Samson Isberg var bøddel, også kalt skarpretter. Den vanligste henrettelsesmetoden på den tiden var halshugging med øks. Han var en av 44 mennesker som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven.
1600-talletRediger
Sju soldater fra Biri mistet livet i forsvaret av Halden i 1660 som medlemmer av Totenske kompani som en del av det Oplandske regiment.
1300-talletRediger
Etter svartedauden ble minst 22 garder i Biri liggende øde, og ifølge matrikkelen fra 1669 ble ytterligere 12 garder liggende ubrukt i lengre eller kortere tid.
VikingtidenRediger
Det er gjort 17 funn fra denne tiden i Biri, og dette skyldes endringer i gravskikkene. På gardene Beinerud, Dal, Østre Hegge, Hjelmstad, Hov, Skumsrud, Kluke, Lier, Sem, Skulhus, Svennes og Ødegården er det gjort ulike funn.
Eldre jernalderRediger
Ei grav er påvist ved garden Hov i Biri, og er datert til sen romertid. Inne i graven ble det funnet bronsespenne, tre pilespisser av jern, et kvartsbryne samt en kniv.
BronsealderenRediger
Røyser som trolig stammer fra bronsealderen er avdekket ved gårdene Enge og Bjørke i Redalen.
Yngre steinalder, ca. 4000 år f. Kr.Rediger
I 1923 ble det funnet en nakkebøyd øks av grønnspettet porfyr på gården Heggset i Biri Øverbygd. Dette er det eldste funnet som er gjort på Biri.
LensmennRediger
Bygda har opp gjennom årene hatt en rekke lensmenn. En oversikt i Biri og Snertingdal bygdebok har følgende oversikt:
1638 - 1655 Lauritz Melby 1658 - 1660 Lars Hov 1660 - 1678 Arne Ollufsen Sew 1678 - 1695 Peder Lauritzen Bratberg (sønn til Lauritz Melby) 1695 - 1725 Nils Pedersen Melby 1725 - 1773 Lars Nilsen Melby 1773 - 1786 Jørgen Jørgensen Honne 1786 - 1807 Anders Lysgaard 1808 - 1856 Iver Bøe 1857 - 1872 Simen Gundersen Fougner 1872 - 1880 Hans Christiansen Dahl 1883 - 1916 Arne Hansen Jørstad 1916 - 1951 Karl Kristiansen Viken (ble fjernet fra stillingen under 2. verdenskrig) 1951 - Knut Rogne
SkoleneRediger
I Biri er det i dag to skoler, Skrinnhagen skole og Biri ungdomsskole. Innenfor grensene av den gamle Biri kommune, ligger også Biristrand skole og Redalen skole.
Skrinnhagen skole ble etablert som fastskole for Biri 22. april 1839 under navnet «Biri Præstegjelds Fastskole». Åtte barn mellom sju og 17 år var de første elevene ved skolen. Skolen ble dannet etter at sokneprest Fangen, i egenskap av å være formann i skolekommisjonen, sendte brev til departementet og foreslo at plassen Skrinnhagen skulle deles fra prestegarden til tomt for Biris faste skole. Den første skoleholder på Biri het Johannes Guldbrandsen.
Biri ungdomsskole ble etablert i 1974, og hadde i 2012 om lag 130 elever.
Det har imidlertid vært flere skoler i Biri & omegn. Klundby og Kringsrud skoler lå under en krets, Syversveen krets, fram til 1877 da Kringsrud ble kjøpt som skolehus for kretsen Kringsrud. Klundby ble da utskilt som egen krets. De to skolene hadde fram til 1913 felles lærere og lærerinner.
Øverbygden, eller Øverbygda skole, ble etablert rundt 1860. Fram til da var det omgangsskole i Øverbygda, og den gamle Hoffsfjerdingen skolekrets hadde fire roder. I 1895 ble fastskolen etablert med Bernt Nesje og Petra Roterud som de første lærerne for elevene. Johanne Engen ble lærerinne samme år, og ble ved skolen fram til 1927!
Kommunevalget 2011Rediger
Ved kommunevalget i 2011, stemte biringene slik:
| Parti | Biri | Biristrand | Redalen |
|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 521 stemmer | 95 stemmer | 167 stemmer |
| Senterpartiet | 199 stemmer | 71 stemmer | 58 stemmer |
| Høyre | 155 stemmer | 37 stemmer | 49 stemmer |
| Kristelig Folkeparti | 52 stemmer | 4 stemmer | 16 stemmer |
| Venstre | 63 stemmer | 17 stemmer | 16 stemmer |
| Sosialistisk Venstreparti | 22 stemmer | 10 stemmer | 5 stemmer |
| Fremskrittspartiet | 52 stemmer | 22 stemmer | 23 stemmer |
| Rødt | 14 stemmer | 4 stemmer | 3 stemmer |
| Pensjonistpartiet | 20 stemmer | 3 stemmer | 20 stemmer |
| Miljøpartiet De Grønne | 7 stemmer | 1 stemme | 1 stemme |
Stortingsvalget 2013Rediger
Ved stortingsvalget i 2013, stemte biringene slik:
| Parti | Biri | Biristrand | Redalen |
|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 668 stemmer | 119 stemmer | 211 stemmer |
| Senterpartiet | 181 stemmer | 57 stemmer | 69 stemmer |
| Høyre | 204 stemmer | 55 stemmer | 64 stemmer |
| Kristelig Folkeparti | 52 stemmer | 14 stemmer | 19 stemmer |
| Venstre | 56 stemmer | 12 stemmer | 6 stemmer |
| Sosialistisk Venstreparti | 22 stemmer | 5 stemmer | 4 stemmer |
| Fremskrittspartiet | 141 stemmer | 35 stemmer | 55 stemmer |
| Rødt | 4 stemmer | 7 stemmer | 0 stemmer |
| Pensjonistpartiet | 13 stemmer | 1 stemmer | 4 stemmer |
| Miljøpartiet De Grønne | 15 stemmer | 5 stemmer | 5 stemmer |
Kommunevalget 2019Rediger
Ved kommunevalget i 2019, stemte biringene slik (stemmekretsene Biri, Biristrand og Redalen var slått sammen til en stemmekrets):
| Parti | Biri | |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 434 stemmer | 26,5 pst. |
| Senterpartiet | 808 stemmer | 49,3 pst. |
| Høyre | 144 stemmer | 8,8 pst. |
| Kristelig Folkeparti | 34 stemmer | 2,1 pst. |
| Venstre | 21 stemmer | 1,3 pst. |
| Sosialistisk Venstreparti | 43 stemmer | 2,6 pst. |
| Fremskrittspartiet | 55 stemmer | 3,4 pst. |
| Rødt | 53 stemmer | 3,2 pst. |
| Liberalistene | 2 stemmer | 0,1 pst. |
| Miljøpartiet De Grønne | 24 stemmer | 1,5 pst. |
Kjente biringerRediger
- Clare Schee, grunnlegger av Biri-tapet.
- Petra Sveum, misjonær.
- Hans Ihlen Nistad, sogneprest og komponist
- Anders Lysgaard, lensmann og eidsvoldsmann
- Anders Lysgaard d.y., ordfører i Biri og stortingsrepresentant
- Nils Røstadstuen, Biris siste ordfører, senere ordfører i Gjøvik
- Torbjørn Løkken, kombinertløper på ski
- Torbjørn Anderssen, designer i den prisbelønte gruppen Norway Says
- Isak Anderssen, komponist og musiker
- Gunnar Kalrasten, stortingsrepresentant for Oppland Arbeiderparti
- Nabolaget, artister
- Einar Sigstad, maler og grafiker
- Petter Syversen, «Tårnpetter», håndverker
- Carolyn Swetland, amerikansk-norsk sosialantropolog bosatt på Biri når hun var i Norge
- Sissel Morken Gullord, musiker, sanger og artist
- Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre
- Hege Øversveen, artist
ReferanserRediger
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020.
- ^ Johan Petter Nystuen: Urtidskontinentet brytes opp. I: I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Landet blir til. Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.
- ^ Honne kurs- og konferansesenters hjemmeside
- ^ Skogbrukets Kursinstitutts hjemmeside
- ^ [1]
- ^ http://www.birigarasjen.no Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine. Birigarasjen
- ^ http://www.nordic-iso.no
- ^ http://www.biri.no
- ^ [2]
- ^ http://www.bygdekvinnelaget.no/ol-biri/[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 22. april 2015.