Biri Sparebank

Biri Sparebank var en norsk sparebank som ble ble opprettet i 1857, og som i 1981 ble en del av Sparebanken Vestoppland. Den er i dag del av sammenslutningen Sparebanken NOR, som på sin side er del av DNB-konsernet. Biri Sparebank var den femte av 27 sparebanker i Oppland som ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene på 1900-tallet.

EtableringRediger

1855 startet arbeidet med å etablere en bank for Biri. Det var Anders Lysgaard d.y., pleiesønn av Eidsvollsmannen Anders Lysgaard, som tok initativ overfor formannskapet i Biri. Lysgaard den eldre hadde i 1820-årene opprettet "Det Lysgaardske legat for fattige i Birid", og det var grunnkapitalen fra dette fondet som var grunnlaget for sparebanketableringen. I første omgang var ikke dette nok, og en arbeidet derfor fra Lysgaards side videre med planene. 4. oktober 1856 hadde formannskapet i Biri et møte, der et brev fra Anders Lysgaard d.y. ble lagt fram. I brevet tok han til orde for en sparebank for Biri og omegn. Formannskapet sluttet seg så til dette, med følgende protokoll fra møtet:

"Beslutninger: a, En sparebank forsøges oprettet for Biri Præstegjæld. b, En Komite bestaaende af 5 Medlemmer udvælges for at udarbeide Plan for Sparebanken, samt forsøge tilveiebragt et Grundfond, enten som uopsigeligt Laan paa længere Tid, eller som Gave. Til Komite Medlemmer valgtes derpaa Enstemmig: A. Lysgaard, F. Semb, A. Berg, S. Ekkeren og Ole Brændhaugen. Disse Mænd anmodes velvilligen om snarest muligt at udføre det dem paadragne Hverv og derefter at indsende den udarbeidede Plan til Kommunalbestyrelsen. Forhandlingene hermed sluttet."

Planen for den nye banken ble opprettet 6. juni samme år av formannskapet i Biri og approbert av Finansdepartementet 15. august. Bankens plan hadde 18 paragrafer, der § 1 har slik ordlyd:

"Denne Sparebank, som er grundlagt ved et Sammenskud som Gave af 410 Spd. og ved i 5 Aar rentefrit og uopsigeligt Indskud av 217 1/2 Speciedaler, er oprettet for at virke som en almengavnlig Indretning - fornemmelig for Biri Præstegjæld - og skal bestyres i Overensstemmelse med følgende nærmere Bestemmelser:

  • Ved Modtagelse og Forrentning af Indskud i smaa Beløb at give især Tjenestefolk og Arbeidere en opmuntrende Anledning til at spare og holde samlet, hvad de af deres Fortjeneste ikke straks maatte tiltrænge at benytte.
  • Ved Modtagelse og Forrentning af Pengeindskud, ogsaa for større Summer at tilbyde en sikker og bekvem Anbringelse.
  • Ved Diskontolaan fornemmelig at bistaae nyttig Virksomhet under Opstaaende Trang til Driftskapital, og hvorved Præstegjældets Indvaanere - under ellers lige Omstændigheter - skulde gives Fortrinnet.

En del av Biris innbyggere gikk etter dette sammen og gitt en gave på 410 spesidaler og dette dannet den nye bankens grunnfond. Banken tilhørte på dette tidspunktet Biri prestegjeld, som omfattet både Biri og Snertingdal sogn.

KasserereRediger

Det var formannskapet i Biri som fungerte som bankens direksjon i begynnelsen. Etter hvert fikk også banken sitt eget forstanderskap. Forstanderskapet bestod av 16 personer fra Biri og åtte fra Snertingdal.

Den første kassereren i Biri Sparebank var O. Larssen som var utdannet lærer og kom opprinnelig fra Fåberg. Han satt som kasserer fra oppstarten i 1857 til 1861. Hans årslønn var 10 Speciedaler. Øvrige kjente ansatte fra oppstarten og fram til sparebankkonsolideringene på 1980-tallet, er som følger:

  • Klokker O. Larssen (1857 - 1860)
  • Gårdbruker Lars O. Klundby (1861 - 1872)
  • Lensmann Hans Dahl (1873 - 1882)
  • Poståpner Peter Gulbrandsen (1883 - 1910)
  • Kasserer Paul Bue (1911 - 1920)
  • Filialkasserer Lars Kalbakken (1918 - 1930)
  • Kasserer Leiv Bue (1920 - 1939)
  • Kasserer Arne Enge (1939 - 1945)
  • Kasserer Ivar Taraldsrud (1945 - 1981)

Den første tiden hadde styret (formannskapet) ett fast møte i måneden, der de fattet vedtak om bevilgning av lån til bankens kunder. To ganger i måneden møtte kundene opp for å få utført sine forretninger. Det var en ansatt kasserer og to av formannskapets medlemmer som sørget for dette.

BanklokaleneRediger

I begynnelsen hadde banken sine møter på "Fastskolen", det som var forløperen til Skrinnhagen skole, i stuen til lærerboligen. I 2. etasje på bygningen lå klasserommet til elevene. Men stuen var også stedet for all kommunal virksomhet så sent som fram til 1896. Da den nye Skrinnhagen skole ble bygget på starten av 1890-årene, inngikk man en avtale om at banken skulle ha tilhold i to rom der. Men snart ble skolen for liten for elevene, og banken måtte flytte ut. I 1919 kjøpte man så våningshusene på Erdman von Enzbergs eiendom Elverhøi på Biri for 57.000 kroner. Da hadde banken altså hatt sine møter der i 62 år. På Elverhøi hadde man banklokalene fram til natten mellom 14. og 15. april 1940. Da flyttet bankkasserer Arne Enge hele pengebeholdningen og de viktigste regnskapsbøkene til Nordre Taraldsrud i Biri Øverbygd. Dette viste seg å være en meget klok avgjørelse, for natt til 24. april 1940 brant lokalene ned til grunnen etter å ha blitt satt i brann av tyskerne. Bankens gamle arkiv, billedgalleri og annet inventar gikk med i brannen. Banken åpnet igjen i poståpner Hemmingsens hus på Altona 18. mai 1940, og hadde sine lokaler der inntil Biri herredshus tok imot banken i kommunens nye lokaler 6. mars 1948. Biri Sparebank fikk sitt eget banklokale 27. september 1956, 16 år etter brannen i 1940, på nabotomten til herredshuset i Biri.

ForvaltningskapitalRediger

I de første 80 årene utviklet forvaltningskapitalen seg slik:

Årstall Forvaltningskapital Fond
1860 8 429 spesidaler 600 spesidaler
1880 132 381,00 kroner 23 315,00 kroner
1900 325 451,00 kroner 62 013,00 kroner
1915 638 482,00 kroner 148 294,00 kroner
1920 2 434 140,00 kroner 233 281,00 kroner
1925 3 095 187,00 kroner 313 228,00 kroner

KrisetidRediger

Den økonomiske krisen etter 1. verdenskrig fra 1914-1918 fikk også store konsekvenser for Biri sparebank. Årsaken var at sparebanken lånte ut betydelige midler til en etableringen av Moelven Cellulosefabrik. På grunn av krisen i celluloseindustrien, holdt banken på å gå over ende. Dette var også sammenfallende med at banken hadde gitt store lån til utbyggingen av elektrisitetsforsyningen i Biri og Snertingdal.

I 1936 hadde banken en forvaltningskapital på 1 705 461,00 kroner, mens banken hadde et eget fond på 66 094 kroner i tillegg til innskyternes garantifond som var på 197 593 kroner. Krisen etter utlånet i 1928 fikk altså store økonomiske konsekvenser for den lokale sparebanken i de påfølgende årene.

KonsolideringstidRediger

Sammen med sparebankene i Vardal, Gjøvik og Land dannet Biri sparebank i 1981 Sparebanken Vestoppland og fra 1986 Sparebanken Østlandet. I 1990 dannet Sparebanken ABC, Sparebanken Buskerud, Sparebanken Vestfold, Sparebanken Østfold og Sparebanken Østlandet, sammenslutningen Sparebanken Nor.

LitteraturRediger

  • Jubileumsskriftet for kommunejubileet 1837-1937, Biri og Snertingdal herreder i Oppland fylke