Oppland Regiment

tidligere norsk regiment

Oppland Regiment var et norsk infanteriregiment med historie tilbake til 1657. Regimentet ble lagt ned 6. oktober 2002 i forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

Oppland Regiment
Basisdata
LandNorge
Etablert1657
Nedlagt6. oktober 2002
VåpengrenInfanteri
HovedkvarterTerningmoen
Operativt oppdrag
KonflikterKrigen med Sverige 1814, Den store nordiske krig, Den skånske krig, Tyttebærkrigen, Napoleonskrigene, felttoget i Norge i 1940

Siden 1800-tallet har Oppland Regiment hatt standkvarter på TerningmoenElverum. Oppland Regiments oppgaver ble videreført av Kampvåpenets utdannings- og kompetansesenter. Regimentet var involvert i kampene mot tyskerne etter invasjonen av Norge den 9. april 1940.

Historie

rediger
 
Uniform fra 1700-tallet.

Det opplandske regiment nevnes første gang i september 1658, da det ble sendt til Frederikshald under oberst Krafse og tvang svenskene til å heve beleiringen av festningen. Det ble stående i Frederikshald til krigens opphør. i krigen 1675–79 deltok regimentet i alle felttog og ble ofte anvendt som flyvende korps på streiftogene inn i den svenske grenseprovinsene. Regimentet tok også del i den store nordiske krig fra 1709–1710. En bataljon deltok i Akershus' forsvar 1716.

1717 ble regimentet liksom de andre norske regimentene delt i to: 1. og 2. opplandske regimenter. I 1718 var regimentet i det opplandske korps, som sto mellom Vorma og Glomma, og opererte mot fiendens flanker. 1719 deltok begge regimenter i felttoget i Bohuslän. Etter krigen fikk 1. regiment stabskvarter i Akersgård ved Christiania, 2. regiment i selve Christiania.

 
Kartskisse over Langnes skanse hvor regimentet kjempet mot svenskene i 1814
 
Diderik Hegermann, regimentsjef fra 1812

I 1758 ble det sendt en bataljon fra hvert regiment til Holsten; de vendte hjem 1763. Ifølge hærloven av 1. juli 1789 ble 2. opplandske regiment føyd til det nordenfjelske regiment, mens 1. opplandske ble til opplandske regiment og fikk en bataljon av 2. akershusiske samt de to bergenske grenaderkompanier. Regimentets grenaderer utmerket seg under Müller i trefningen ved Lier 18. april 1808, mens en bataljon av regimentet under Vejby var med på å slå svenskene ved Høland 19. og 20. april.

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 valgte regimentet oberst D.Hegermann og kommandersersjant P.T. Harildstad Aamodt regimentet.[1][2]
Under den svensk norske krigen i 1814 sto tre av regimentets bataljoner i brigaden Hegermann, som avslo svenskenes angrep på skansene ved Langnes og Onstadsund 9. august.

Nedleggelse

rediger

Regimentet ble nedlagt 6. oktober 2002 og det territorielle ansvaret for Hedmark og Oppland ble overført til heimevernsdistriktene HV-05 og HV-06.[3]

Uniformer

rediger

1675 hadde regimentet hvitgrå kjole med rød krave. 1720 hadde 1. regiment rød kjole med lysegrå krave, mens 2. regiment hadde rød kjole med lyseblå krave. 1740 hadde 1. regiment rød kjole med gul besetning, rød magevest og røde bukser. 2. regiment hadde rød kjole med mørkeblå besetning. 1789 hadde regimentet rød kjole med blå besetning. 1803 hadde det rød kjole med mørkegrønn besetning og blå bukser.

Sjefer

rediger

Årstall angir utnevnelsesåret.

Sjefer for 1. opplandske eller øst-opplandske regiment

rediger

Sjefer for 2. opplandske eller vest-opplandske regiment

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. s. 1. 
  2. ^ Rigsforsamlingen paa Eidsvold (1814) Finants-Committeen (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. 
  3. ^ «Siste dag i regimentet». Østlendingen (på norsk). 7. september 2002. Besøkt 8. april 2025. 

Litteratur

rediger
  • Sigmund Amundsen og Jakob Bragstad: Vestoppland infanteriregiment nr 6., Elanders Publishing AS, Oslo 2000

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata