Oppland Regiment

Oppland Regiment var et norsk infanteriregiment med historie tilbake til 1657. Regimentet ble lagt ned 6. oktober 2002 i forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

Uniform fra 1700-tallet.

Ill.: Carl Bertram, 1763

Siden 1800-tallet har Oppland Regiment hatt standkvarter på Terningmoen på Elverum. Oppland Regiments oppgaver ble videreført av KampUKS. Regimentet var involvert i kampene mot tyskerne etter invasjonen av Norge den 9. april 1940.

HistorieRediger

Det opplandske regiment nevnes første gang i september 1658, da det ble sendt til Frederikshald under oberst Krafse og tvang svenskene til å heve beleiringen av festningen. Det ble stående i Frederikshald til krigens opphør. i krigen 1675–79 deltok regimentet i alle felttog og ble ofte anvendt som flyvende korps på streiftogene inn i den svenske grenseprovinsene. Regimentet tok også del i den store nordiske krig fra 1709–10. En bataljon deltok i Akershus' forsvar 1716. 1717 ble regimentet liksom de andre norske regimentene delt i to: 1. og 2. opplandske regimenter. I 1718 var regimentet i det opplandske korps, som sto mellom Vorma og Glomma, og opererte mot fiendens flanker. 1719 deltok begge regimenter i felttoget i Bohuslän. Etter krigen fikk 1. regiment stabskvarter i Akersgård ved Christiania, 2. regiment i selve Christiania.

Kartskisse over Langnes skanse hvor regimentet kjempet mot svenskene i 1814

Diderik Hegermann, regimentsjef fra 1812

1758 ble det sendt en bataljon fra hvert regiment til Holsten; de vendte hjem 1763. Ifølge hærloven av 1. juli 1789 ble 2. opplandske regiment føyd til det nordenfjelske regiment, mens 1. opplandske ble til opplandske regiment og fikk en bataljon av 2. akershusiske samt de to bergenske grenaderkompanier. Regimentets grenaderer utmerket seg under Müller i trefningen ved Lier 18. april 1808, mens en bataljon av regimentet under Vejby var med på å slå svenskene ved Høland 19. og 20. april.

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 valgte regimentet oberst D.Hegermann og kommandersersjant P.T. Harildstad Aamodt regimentet.^[1]^[2]
Under den svensk norske krigen i 1814 sto tre av regimentets bataljoner i brigaden Hegermann, som avslo svenskenes angrep på skansene ved Langnes og Onstadsund 9. august.

UniformerRediger

1675 hadde regimentet hvitgrå kjole med rød krave. 1720 hadde 1. regiment rød kjole med lysegrå krave, mens 2. regiment hadde rød kjole med lyseblå krave. 1740 hadde 1. regiment rød kjole med gul besetning, rød magevest og røde bukser. 2. regiment hadde rød kjole med mørkeblå besetning. 1789 hadde regimentet rød kjole med blå besetning. 1803 hadde det rød kjole med mørkegrønn besetning og blå bukser.

SjeferRediger

Årstall angir utnevnelsesåret.

Sjefer for 1. opplandske eller øst-opplandske regimentRediger

1717 Jørgen Otto Brockenhuus
1733 Frederik von Lützow
1733 Kristian Frederik Reichau
1750 Peder Todderud
1764 Friederich Maximillian Gottschalck von Haxthausen
1768 Ejler Ditlev Lowzow

Sjefer for 2. opplandske eller vest-opplandske regimentRediger

ReferanserRediger

^ Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. s. 1.
^ Rigsforsamlingen paa Eidsvold (1814) Finants-Committeen (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri.

LitteraturRediger

Sigmund Amundsen og Jakob Bragstad: Vestoppland infanteriregiment nr 6., Elanders Publishing AS, Oslo 2000

Eksterne lenkerRediger

«Da krigen kom til bygda vår i april 1940.» Arkivert 10. oktober 2014 hos Wayback Machine., fra nettstedet jevnaker.org

[SS14-1] Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. s. 1.

[SS15-2] Rigsforsamlingen paa Eidsvold (1814) Finants-Committeen (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri.

[1]

[2]