Georg Reichwein (1593–1667)
Georg (von) Reichwein (født 1593 i Kassel i kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, død 5. mai 1667 i Bergen) var en tyskfødt norsk offiser og generalmajor.
| Georg Reichwein | |||
|---|---|---|---|
 Utført av Marcus Grønvold, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | 1593[1][2] Marburg | ||
| Død | 5. mai 1667[1] Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Barn | Georg Reichwein | ||
| Nasjonalitet | Hessen-Kassel | ||
| Militær grad | General | ||
Familie rediger
Han var sønn av en skredder (montro det egentlig menes gewandschneider?) og skulle egentlig studere, men trettiårskrigen skal ha ødelagt disse planene, da han skal ha vært en ivrig kalvinist og ville kjempe på protestantenes side.[trenger referanse]
Han ble først gift i Tyskland rundt år 1627, dernest rundt år 1647 med Karen Davidsdatter Lucht (Luft) (ca. 1596-1649) som var enke etter Niels Toller den eldre (ca. 1590-1642) og mor til bl.a. Jens Toller Rosenheim. Tredje gangen giftet Georg seg med Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1630 Nannestad-96), hvis far var Ole Christophersen Rytter og Maren Mogensdatter Rosensverd.
Virke rediger
Han skal ha kommet til Danmark-Norge våren 1628 sammen med grev Henrik Holck som han skal ha tjenestegjort under. De kom til Norge i forbindelse med at kong Christian IV av Danmark og Norge opprettet den første stående hær i Norge dette året. Reichwein fikk umiddelbar ansettelse som kaptein ved det som senere ble til Oppland Regiment.
I 1629 ble han overført til Bergen som leder av vaktstyrken på Bergenhus festning. Våren 1644 ble han av stattholder Hannibal Sehested beordret til Østlandet for å delta i vaktstyrken langs grensen til Sverige som nestkommanderende i Det akershusiske regiment under ledelse av oberst Henrik Bjelke, som også hadde en rekke andre plikter, slik at Reichwein i realiteten hadde kommandoen her alene. Han ble derfor i 1646 utnevnt til oberst og fikk kommandoen over regimentet.
I 1649 ble han sendt til sognene Idre og Særna, hvor han konkluderte med at disse burde tilhøre Norge. Dette området ble okkupert av svenskene i 1644, og har siden ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved grenseoppgangen i 1751.
I 1651, etter Hannibalfeiden, måtte han som de øvrige høye offiserene avgi vitneprov om Sehesteds stattholderskap, som i stor grad gikk i Sehesteds favør. Hans uttalelse er et viktig kildemateriale med hensyn til hva som skjedde under feiden.
Han deltok under de såkalte Krabbefeiden og Bjelkefeiden i tiden 1657 til 1660 og satt i det såkalte Krigsrådet. Reichwein hadde kommandoen for de dansk-norske styrkene som gjenerobret Trondhjems len i 1660, som hadde blitt avstått til Sverige ved freden i Roskilde to år tidligere. 11. desember 1660 undertegnet den svenske guvernøren Claes Nilsson Stiernsköld kapitulasjonen og overrakte den til Reichwein. Siden dette har Norges grenser mot Sverige i hovedsak vært uforandret.
På denne tiden var Reichwein også en av de første kommandantene for Oppland Regiment og var kommandant på Akershus festning i årene 1654–1662.
I 1666 var han tilbake i Bergen som stiftsbefalingsmann, men døde allerede 5. mai det påfølgende året av hjerneslag.
Hans sønn Georg Reichwein (1630) ble den første kommandanten på Kongsvinger festning.
Referanser rediger
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 270[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Reichwein[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, side 362 med kort biografi og foto av våpensegl for Georg Reichwein som representant for den norske adelen i 1661.
- Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas: «Generalmajor Georg Reichwein», i Historisk Tidsskrift, 1899, s. 337–426
Kilder rediger
- Dansk biografisk Lexikon
- Levende Historie, nr 3-2009, s. 30