Hommelvik
Hommelvik er tettsted og administrasjonssenteret i Malvik kommune i Trøndelag. Tettstedet har 5 824[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger ved en vik på sørsiden av Stjørdalsfjorden omtrent 25 kilometer øst for Trondheim sentrum. Hommelvik kirke og Hommelvik stasjon ligger her.
| Hommelvik | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av Hommelvik fra nord. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Malvik | ||
| Postnummer | 7550 Hommelvik | ||
| Areal | 3,11 km² | ||
| Befolkning | 5 824[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 872,7 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
 Hommelvik 63°24′41″N 10°47′41″Ø | |||
Hommelvik er et gammelt industristed og utskipningshavn. Hovedvekten av næringslivet er nå administrasjon og tjenesteyting, og flertallet av de yrkesaktive innbyggerne er pendlere til Trondheim eller Stjørdal.
Elva Homla, som munner ut i Hommelvik, er et vassdrag på om lag fem kilometer, hvorav tre kilometer er lakseførende.
Navnet Hommelvik og elva Homla har sitt utgangspunkt i det norrøne ordet Ìm (røyk, damp), og det antas at Ìmul og Ìmla har vært tidligere navn på henholdsvis stedet og elva.[2] I tidlige skriftlige kilder benyttes skrivemåtene Ìmulvic (1220: Jonskirkens jordebok) og Ymelviik (1400-tallet: Aslak Bolts jordebok)[2]. I Carta marina fra 1539 blir Hommelvik betegnet som Ymblovik.
Historie rediger
Hommelvik er omtalt første gang i samtidige skrifter på 1200-tallet. På begynnelsen av 1200-tallet (før 1220) eide Jonskirka i Nidaros jord i Ìmulvic. Jonskirka ble antakelig lagt ned i 1220, og jordeiendommene ble overført til Hospitalet.[2]
En gang på 1400-tallet ble jord i «Ymelviik» ervervet av erkebiskop Aslak Bolt gjennom et bytte med abbeden ved Nidarholm kloster. Aslak Bolt var den gang villig til å bytte bort mye jord for å sikre seg eiendom i Ymelviik. Det er spekulert i om dette kan ha sammenheng med havneforhold og en gryende eksport av tømmer til kontinentet. Denne hypotesen støttes av at "Hommelvik" er avmerket på europeiske sjøkart - som ett av noen få steder ved Trondheimsfjorden - utover 1500- og 1600-tallet.[2]
Fra midten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet var Hommelvik eksport- og importhavn for Mostadmark Jernverk (1653–1880).[3]
Fra midten av 1800-tallet utviklet Hommelvik seg til et ekspansivt industristed. Basert på tidligere småskalavirksomhet ble skipsbyggeriene Hommelvikens jæktebyggeri (Hommelvigens skibsværft, fra 1856) og jektebyggeriet ved Nygårdshavn etablert.[3] I tillegg ble det etablert bomullsspinneri, eddikkokeri, møllebruk, brennevinsdestilleri, teglverk, jernstøperi, og flere sagbruk.[3] Industriveksten kan delvis knyttes til gode havneforhold, fossekraft, god tilgang til arbeidskraft, risikovillige lokale jordeiere og kapitaleiere i Trondheim. Eiere av godseiersetet for Hommelvigen og Mostadmarken Jordegodsgods Carl Halck (1792−1853)[4], Johan Richard Krogness (1814−1872) og Jacob de Rytter Kielland (1853−1941),[5] samt eieren av Mostadmark jernverk, Lauritz Nikolai Jenssen (1830−1891), sto bak en betydelig del av industrietableringene.[3]
Med byggingen av Meråkerbanen og koplingen til det svenske jernbanenettet 1880-åra, ble Hommelvik enda mer interessant for investorer, bl.a. som utskipningshavn for svensk tømmer. Veksten i industrivirksomheten var drevet fram av både innenbygds og utenbygds entreprenører. Utskipingsanlegget ble drevet av Edvard Bratt fra Trondheim (Brattkaia). Det samme gjorde drammenseren S. Hougen. L.P. Johansen fra Bergen drev treforedling i Jämtlandsbruket og utskiping fra Meråkerkaia. Skotten Lewis Miller etablerte «Miller-bruket» for foredling og utskiping av svensk tømmer, og svenske kapitaleiere etablerte Os-Hommelvikens kopparvärk.[6] Industrialiseringen medførte en betydelig befolkningsvekst som følge av tilflytting, bl.a. fra Sverige.[3] I 1890 var mer enn 1/3 av den yrkesaktive befolkningen ansatt direkte i industrien.[3] Til sammenligning var andelen ansatte i industrien i hele Norge 9 % på samme tid. Industrivirksomheten ga også betydelige ringvirkninger i form av håndverkstjenester, transporttjenester, varehandel og bevertning (skjenkesteder).[3]
På begynnelsen av 1900-tallet var Hommelvik preget av sterke klassemotsetninger, som også resulterte flere konfrontasjoner mellom arbeidere, borgerskap og myndigheter[7][8] Den såkalte «Borgerkrigen» (1913)[7][8] og «Køpenickiaden i Hommelvik»[9] (1918) ble viet stor oppmerksomhet i samtiden.
Klassemotsetningene kom til uttrykk bl.a. ved separate forsamlingshus for «de borgerlige» (Arbeiderforeningens hus) og for «arbeidere» (Folkets Hus), to lokalaviser («Hommelvigen» og «Homla»), to idrettsorganisasjoner (Hommelvik turnforening og Hommelvik idrettslag av AIF) og separat varehandel («borgerlige forretninger» og «Foreninga»/Hommelvik Samvirkelag). Én av flere sentrale organisatorer blant arbeiderne var Johan Nygaardsvold.
Under første verdenskrig var den tyske hjelpekrysseren «Berlin» internert i Hommelvik. Enkelte av matrosene slo seg ned i Hommelvik etter krigens slutt.
I 1929 fikk stedets største arbeidsplass – «Hommelvik Bruk» – store økonomiske problemer, og eieren Meraker Brug planla å legge ned hele virksomheten. Det ble fremforhandlet en løsning som innebar at de ansatte ved bruket fra februar 1930 overtok som eiere av egen bedrift. De ansatte satt som eiere frem til 1957 da Meraker Brug overtok på nytt.
19. november 1940 kl. 08.03 kolliderte to tog ved Nygården i Hommelvik. En av Norges største jernbaneulykker var et faktum, med 22 døde og 45 skadede. 90 meter jernbanespor ble revet opp.
I 1946 ble Hommelvik sjøflyhavn etablert for å betjene Trondheim og omland. I oktober 1948 fant en av Norges mest alvorlige flyulykker sted (Bukken Bruse-ulykken). Driftsikkerheten ved flyplassen ble kritisert etter ulykken, men den var fremdeles i drift til innpå 1960-tallet.
I de første femti åra etter 2. verdenskrig var det mange industriarbeidsplasser i Hommelvik. Disse var knyttet til bedrifter som «Hommelvik Bruk», «Hommelvik Værft og Støberi», «Djupvasskaia», Impregneringsverket til NSB på Nygården, flere kassefabrikker og snekkerbedrifter, vaskemaskinfabrikken «Wascator» og «Nobø Fabrikker».
Fra midten av 1960-tallet endret Hommelvik seg fra å være et sted med tilstrømning av arbeidspendlere, til et sted hvor flere pendlet ut.[10] Fra slutten av 1970-tallet var næringsvirksomheten orientert rundt to større hjørnesteinsbedrifter: «Hommelvik Bruk» (senere «Kjelstad Trelast» fra 1988) og «Trønderverftet» («Norrøna Verft A/S» fra 1997). «Norrøna Verft A/S» gikk konkurs i november 2000, og «Kjeldstad Trelast» ble i 2002 avviklet for å frigjøre arealene for bygging av boligkomplekset «Hommelvik Sjøside».
I løpet av 2000-tallet har Hommelvik hatt en fordobling i antall innbyggere fra 2 516 i 2000 til 5 501 i 2019. Veksten kan knyttes til omfattende boligbygging, tilflytting og arbeidspendling til Trondheim eller Stjørdal.
På 1990-tallet fikk Hommelvik sentrum en ansiktsløftning, med rundkjøringer, gammeldagse lyktestolper og noe brostein. Dette har gjort sitt til å heve stedets estetiske uttrykk. I Hommelvik finnes brannstasjon, og kommunens prestekontor holder hus her. Også lokalavisen for Malvik, «Malvik-Bladet» og lokalradiostasjonen, «RadioVika», er lokalisert i Hommelvik. Det var lensmannskontor øverst i samme bygg som brannstasjonen inntil 7. oktober 2016, da denne tjenesten ble overført til Stjørdal.[11]
Kultur rediger
Idrett rediger
Thomas Byberg (1916 − 1998) var en norsk skøyteløper, og gikk for Hommelvik Idrettslag og Trondhjems Skøiteklub. Under OL i St. Moritz i 1948 tok han sølvmedalje på 500 m.
Kunst rediger
I Hommelvik er det reist flere statuer og monumenter.
I 1953 ble et minnesmerke over Johan Nygaardsvold reist. Statuen var utformet av billedhuggeren Kåre Orud.[12] Nygaardsvold var født og oppvokst i Hommelvik.[13]
En statue av en mann som bærer en planke over skulderen ble reist som en hyllest til arbeiderne innen den nedlagte trevareindustrien i Hommelvik.[14]
Litteratur rediger
Forfatteren Leif Halse var bosatt i Hommelvik fra 1920 til 1963, hvor han arbeidet som lærer. Enkelte av hans bøker henter sin inspirasjon fra Hommelvik og omegn. Hommelvik blir f.eks besøkt av Vangsgutane ved et par anledninger. Halse har forfattet de tre første bindene av Malvik bygdebok og sangen "Sang til Hommelvik" som reflekterer en identitet som knyttes til arbeid, og ikke jord og ætt.
Billedkunst rediger
Maler og illustratør Ivar Pettersen var født og oppvokst i Hommelvik. I perioden 1967-1979 var han tegner av Vangsgutane.
Revy rediger
«Hommelvikrevyen» er en lokalrevy med utspring i Hommelvik Arbeiderungdomslag (AUL/AUF). Allerede i 1955 ble den første revyen satt opp. Helt til 1997 ble 19 revyer fremført i Folkets Hus i Hommelvik. Deretter ble det opphold på 10 år fram til revy nr. 20 ble satt opp 24. mars 2007, under tittelen «vi e tebake». I 2009 ble revyen «liddli løyer» satt opp.
I 2023 blir Hommelvikrevyen Norgesmestere i revy under revyfestivalen på Høylandet.[15]
Kjente personer fra Hommelvik rediger
- Johan Nygaardsvold (1879–1952), statsminister (Ap) 1935-1945, stortingspresident, stortingsrepresentant 1916-1949
- Rut Tellefsen (født 1930), skuespiller
Referanser rediger
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ a b c d Hallan, Nils (1969). «Hommelvik». Årbok for Trøndelag (3): 152–165.
- ^ a b c d e f g Forbord, Kåre (1993). Malvik bygdebok. Malvik kommune.
- ^ Strinda historielag om Carl Halck
- ^ Strinda historielag om Jakob Kielland
- ^ Kopperverket i Hommelvik, WikiStrinda, Strinda historielag
- ^ a b Fredriksen, Leif (1970). Klassemotsetninger og politisk spenning på industristedet Hommelvik i Malvik kommune i årene 1910-1915. Hovedoppgave i historie, Trondheim 1970.
- ^ a b Berntsen, Harald. I malstrømmen: Johan Nygaardsvold 1879-1952. Aschehoug; 1991.
- ^ Winnberg, Torgeir (18.5.1966). «"En festlig køpenickiade i Hommelvik".». Arbeider-Avisa. s. 7.
- ^ Gjessing, Just (1984). Norge. JW Cappelen.
- ^ «Lensmannskontoret i Malvik legges ned». Bladet. 3. oktober 2016. Besøkt 6. oktober 2017.
- ^ Hysing, Dorothea (20. februar 2017). «Kåre Orud». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 30. juni 2020.
- ^ EGELAND, JOHN OLAV (7. mai 2003). «Tilfellet Hommelvik». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. juni 2020. «industristedet Hommelvik er blant arbeiderbevegelsens sterkeste bastioner her i landet. Et lite stykke Norge hvor industrikulturen seiret over bygdekulturen. Men også typisk for grenselandet mellom bondesamfunn og den nye arbeidsdagen i fabrikkene. Johan Nygaardsvold kunne bare være født her, sagbruksarbeideren og anleggsslusken som var statsminister i ti harde år, fra 1935 til 1945. Hvis arbeiderbevegelsen har noe Betlehem, må det være i Hommelvika. Komplett med historisk arbeiderkvarter og Nygaardsvold-museum. Museet er et av landets minste. Knapt større enn en stall.»
- ^ Malvik kommune (26. januar 2015). «ESTETISK VEILEDER FOR HOMMELVIK SENTRUM : OMRÅDEREGULERING HOMMELVIK SENTRUM» (PDF): 25. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2020. Besøkt 30. juni 2020. «Figur 28: «Plankbærar`n» bør gis mer iøynefallende plassering i etablering av framtidig Torg (foto: Asplan Viak).»
- ^ Elverum, Stian (9. juli 2023). «Prisdryss til lokale revylag». nearadio.no (norsk). Besøkt 23. oktober 2023.