Gratangen

kommune i Troms og Finnmark

Gratangen (av norrønt: grjot (stein) og angr (fjord), nordsamisk: Rivtták) er en kommune i Troms. Den grenser i nord og øst mot Lavangen, i sør mot Narvik, og i vest mot Tjeldsund. Over Astafjorden i nordvest ligger Ibestad.

Gratangen kommune
Rivttága suohkan
View from Gratangen HDR.jpg
Utsikt fra Hærens Amfibiesenter, Gratangsbotn

Våpen

Kart over Gratangen kommune Rivttága suohkan

LandNorge Norge
FylkeTroms og Finnmark
Statuskommune
InnbyggernavnGratangsværing
Grunnlagt1926
Adm. senterÅrstein
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

312,75 km²[3]
305,41 km²[2]
7,34 km²[2]
Befolkning1 070[4] (2022)
Bef.tetthet3,5 innb./km²
Antall husholdninger525
Kommunenr.5414
Høyeste toppLæigastind (1331,9 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerAnita Karlsen (Sp) (2019)

Gratangen
68°41′24″N 17°32′30″Ø

For fjorden med samme navn, se Gratangen (fjord).

Kommuneadministrasjonen ligger på Årstein. Det er ikke noe sentrum i kommunen, men ved siden av Årstein er Gratangsbotn innerst i fjorden og Foldvik på fjordens sørside kommunenes største bygder.

NæringslivRediger

Gratangen har lange tradisjoner som en ishavs- og fiskerikommune. Allerede i 1909 la Bertheus N. Ellefsen (1867-1937) grunnlaget for selfangst med utgangspunkt i Gratangen.[5] Kombinasjonen av jordbruk og fiske preget fra gammelt av næringsvirksomheten i kommunen. Etter hvert har offentlig administrasjon og servicevirksomhet overtatt som vikigste næringsvei sett i forhold til antall arbeidsplasser. Viktigste indstrivirksomhet er næringsmiddel- og verkstedindustri. Godt over en tredjedel av den yrkesaktive befolkningen har arbeid utenfor kommunen, særlig i Narvik-området.

HistorieRediger

Siden 1837 var Gratangen del av Ibestad herred før Ibestad ble skilt i fire kommuner i 1926. Den gangen økte Gratangen kommunes folketall og nådde en topp i 1946 med 2281 innbyggere. Siden den gang har innbyggertallet i kommunen blitt redusert til 1070 i 2022.

Andre verdenskrigRediger

Under andre verdenskrig har flere viktige hendelser skjedd i Gratangen. Gratangen var en av de første slagmarkene i 1940 mellom den tyske fjelljegerbataljonen i det 19. bayerske infanteriregiment under Eduard Dietls kommando og den norske 6. divisjon under Carl Gustav Fleischers etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 (Slaget om Narvik). Det var i Lavangen og Gratangen tyskerne for første gang måtte trekke seg tilbake på deres tokt gjennom Norge, og fikk sitt første nederlag under 2. verdenskrig. Minnestener finnes flere steder. I minnelunden ved Nordnorsk Båtmuseum, åpnet av kong Olav i mai 1990, er minnesteinen over 34 fra Trønderbataljonen som falt 25. april 1940 den sentrale.

Senkingen av hurtigruteskipet «Dronning Maud» av tyske fly i 1940 skjedde ved tettstedet Foldvik. 18 mistet livet og 31 ble såret.[6] Minnestein i Foldvik.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,2 +22,8 262 +123 7 +4 2
Arbeiderpartiet 23,3 -26,0 132 -160 3 -4 1
Gratangen Fellespolitiske Liste 19,2 -14,6 109 +46 3 +1 1
Tverrpolitisk Liste for Gratangen 11,3 +8,6 64 +64 2 +2 1
Andre +11,3 -99 -3
Valgdeltakelse/Total 64,9 % 578 15 5
Ordfører: Anita Karlsen (Sp) Varaordfører: Kjetil Fjellheim (TLG)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Gratangen kommune

GrunnkretserRediger

Gratangen kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 10 grunnkretser (innbyggertall 2012):

  • Selnes/Løvdal (93)
  • Grøsnes (93)
  • Hesjeberg (87)
  • Årstein (208)
  • Fjordbotn (164)
  • Fjelldal (64)
  • Elvenes (162)
  • Laberg (125)
  • Foldvik (117)
  • Hilleshamn (21)

Bosted ikke oppgitt (2)

Utvikling i folketallet i kommunen de seneste årene:

2000
2005
2010
2012
2022
1345
1268
1150
1136
1070

KulturRediger

Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum ligger i Gratangsbotn.

Foldvikmarkedet er et av Nord-Norges største kulturarrangement og går hver tredje helg i august. Den er en blanding av et tradisjonelt marked med ulike kulturelle innslag alle dagene, tradisjonshåndverk, musikk, båtturer, tradisjonell mat i et maritimt miljø som en videreføring av gammelt kystkultur.

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er tilbygg av menighetssal til Gratangen kirke. Dette ble vedtatt i kommunestyret høsten 2000 etter innspill fra kommunens innbyggere. Bygget ble innviet 30. april 2006. Tilbygget inneholder en sal med rundt 90 sitteplasser, et lite kjøkken, HC-toalett og foaje. Gratangen kommune finansierte bygget med egne midler og tilskudd fra staten, og tilsammen kom det på ca. 2 millioner kr. Alt av innredning og løsøre til en verdi av ca. 310 000 kr ble innkjøpt av pengegaver og innsamlede midler i regi av Gratangen menighetsråd. Et spleiselag har investert i piano. Bygget er tilgjengelig for allmennheten og er ikke vigslet til kirkelige formål.

Kjente personer fra GratangenRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger