Henny Moan

norsk skuespiller
Henny Moan
Henny Moan, 1958 (cropped).jpg
Henny Moan i 1958.
Født22. februar 1936[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
TalvikRediger på Wikidata
Ektefelle André Bjerke (19591972)Rediger på Wikidata
Barn Vilde BjerkeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, politikerRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Amandakomiteens ærespris (2010)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Henny Elisabeth Moan (født 22. februar 1936 i Talvik) er en norsk skuespiller. Hun var fra 1950-årene en av norsk films og teaters fremste kvinnelige skuespillere og hadde sentrale kvinneroller på Nationaltheatret, Fjernsynsteatret og Oslo Nye Teater. Hun er særlig kjent for sine mange tolkninger av Henrik Ibsens kvinneroller for Fjernsynsteatret i 1960- og 1970-årene.[3] Hun var gift med André Bjerke fra 1959 og var deretter samboer med Ole Paus i 1970-årene og er mor til Vilde Bjerke og Sole Paus.

BiografiRediger

Moan vokste opp i Narvik og Gratangen. Som 17-åring dro hun alene til Oslo for å bli skuespiller og ble tatt opp i det første kullet ved Statens Teaterskole i 1953. Hun debuterte i Federico García Lorca sitt Yerma fra 1934 ved Det norske teatret i 1955. Samme året medvirket hun i Arne Skouens Barn av solen, hennes debutfilm.

Hun har vært ansatt ved Det Nye Teater, Fjernsynsteatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det norske teatret i 1978. Moan tolket de fleste store kvinneroller som Jeanne d’Arc, Kameliadamen, Frøken Julie og de fleste av Ibsens store kvinneroller. Hennes siste rolle var i Ad Astra i januar 2007–mai 2008.[4] I 1988 var hun medgrunnlegger av Hamsun-Selskapet.

Ved De dødes tjern traff hun dikteren André Bjerke som hun var gift med 1959–72 og fikk Vilde Bjerke med.[5][6][7] Hun var samboer med Ole Paus 1973–1976, og de har sønnen Sole Christian Paus.[8] Ole Paus har sagt:

 Henny åpnet en verden som jeg overhodet ikke hadde vært i nærheten av. Hun tok meg inn i teaterverdenen, inn i litteraturverdenen, inn i musikkverdenen, og alle hennes venner ble mine venner. En vanvittig generøsitet. Hvis det er noen jeg kan takke for at livet ble som det ble, er det Henny Moan. 
– Ole Paus[9][10]

André Bjerkes fetter Jens Bjørneboe bodde i perioder hjemme hos Moan og Paus i Bjerkelundsveien i Bærum; Bjørneboes andre ektefelle Tone Bjørneboe hadde dessuten tidligere vært kjæreste med Moans første ektemann André Bjerke.[11]

Moan satt i kommunestyret i hjemkommunen Bærum for Arbeiderpartiet.[3]

I 2020 ble Moan utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sin fremragende innsats for norsk kunst- og kulturliv».[12]

UtmerkelserRediger

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, 30. mai 2020, 140398783
  2. ^ ČSFD, Henny Moan, 276038
  3. ^ a b Svein Erik Brodal. «Henny Moan». Norsk Biografisk Leksikon. Besøkt 24. mars 2020. 
  4. ^ Ann Christiansen (19. mai 2008). «En stjerne tar farvel». Aftenposten. Besøkt 24. mars 2020. 
  5. ^ «Henny Moan tilbake ved "De dødes tjern"» i Aftenposten (13. oktober 2007)
  6. ^ Ingvill Dybfest Dahl (30. januar 2018). «Livet med André Bjerke: – Enten var det drama, eller så var det solskinn». VG. Besøkt 24. mars 2020. 
  7. ^ Robert Hansen (30. januar 2018). ««De dødes tjern» kan endelig være funnet». NRK Vestfold og Telemark. Besøkt 24. mars 2020. 
  8. ^ Silje Kathrine Sviggum (30. april 2007). «Teaterdronningen». KK. Besøkt 24. mars 2020. 
  9. ^ Alf van der Hagen (23. september 2016). «– Jeg tror vår Herre synes jeg har vært en slitsom fyr å ha gående». Dagens Perspektiv. Besøkt 24. mars 2020. 
  10. ^ Svend Erik Løken Larsen. «Henny Moan». Store Norske Leksikon. Besøkt 24. mars 2020. 
  11. ^ Tore Rem (2010). Født til frihet. [Oslo]: Cappelen Damm. ISBN 9788202310059. 
  12. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 27. august 2020. 
  13. ^ Skuespiller Henny Moan hedres av kongen

Eksterne lenkerRediger