Thranes metode (film)

Norwegian movie (1998)

Thranes metode er en film av Unni Straume fra 1998, basert på novellen Thranes metode, utgitt i 1993 av Øystein Lønn (1936-2022) som vant Brageprisen og Kritikerprisen 1993.

Thranes metode
orig.
Generell informasjon
GenreDramafilm
Utgivelsesår1998
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiUnni Straume Rediger dette på Wikidata
Basert på
Annen informasjon
Premiere(r)1998
Eksterne lenker

Det ble julaften 1996 kjent at filmskaperen Unni Straume (født 1959) hadde mottatt 100 000 kroner fra Kulturdepartementet sitt AudioVisuelt Produksjonsfond for å utvikle et forprosjekt i kategorien «lavbudsjettfilm».[1] Dette fondet som var etablert i 1993 og ble nedlagt ved en omorganisering i 2001, ga et halvt år senere ga samme fond 6,37 millioner kroner for selve realiseringen.[2] Filmen ble en samproduksjon mellom Straume og produsent Thomas Robsahm (født 1964) sine selskaper. Hovedrollene som «Thrane» og naboen «Mol» ble gitt til Bjørn Sundquist (født 1948) fra Hammerfest og Petronella Barker (født 1965) fra Kråkerøy. Dette ble Sundquists første hovedrolle på tyve år. Innspillingene ble i sin helhet gjort i Norsk Film sine studioer på Jar, med oppstart den 20. oktober 1997.[3] Innspillingsleder var Inger-Lise Langfeldt, fotograf var Harald Paalgard (født 1950) og opptakene varte til 23. november.[4]

Filmen handler om at Bjørn Sundquist har flyttet inn i ny leilighet og forelsker seg i naboen Petronella Barker som er gift med Kai Remlov. Derfor spør han om hjelp fra vennen Nils Ole Oftebro, telefonoperatøren Hege Schøyen, samt sin egen mor Henny Moan.

Premieren var satt til påsketider, den 3. april 1998, den var da allerede vedtatt sendt til Filmfestivalen i Cannes den 13. til 24. mai 1998. Anmelderen i VG ga fem av seks mulige poeng og mente filmen var styrt av den amerikanske jazzbassisten Charles Mingus (1922–1979),[5] mens Bergens Tidende syntes filmen var kjedelig og passet best på teater.[6] Negativ var også Dagens Næringsliv.[7] Etter 17 dager var filmen sett av 6 285 kinogjengere.[8]

I juli samme år ble Sundquist og Oftebro nominert til Amandaprisen 1998 for henholdsvis mannlige hovedrolle og birolle. Oftebro vant. Barker og Sundquist vant derimot for beste hovedroller i en avstemning avholdt av Kommunale Kinematografers Landsforbund og FilmMagasinet, der 7 000 avla svar.[9] Året efter ble filmen anbefalt av Jan Erik Holst i Norsk filminstitutt og vist på filmmønstringen «New Directors, New Films» i New York City.[10] Dette førte til at filmen ble innkjøpt av Museum of Modern Art, som fra før av kun hadde Ni liv (1957) og den samiske filmen Veiviseren (1987).[11]

Referanser rediger

  1. ^ Vil lage film av Lønn-bok i Dagbladet den 24. desember 1996.
  2. ^ Gir 13,5 millioner i støtte til filmprosjektet «Sofies verden» fra NTB tekst den 12. juni 1997.
  3. ^ Straumes metode fra NTB tekst den 8. oktober 1997.
  4. ^ Thrane møtte solen i studio i Aftenposten den 14. november 1997.
  5. ^ Jon Selås, Jazz på film i VG den 3. april 1998, senere publisert i VG Rampelys.
  6. ^ Astrid Kolbjørnsen, Lekkert teater, kjedelig film i Bergens Tidende den 3. april 1998.
  7. ^ Hugo Lauritz Jenssen, Klaustrofobisk metode i Dagens Næringsliv den 4. april 1998.
  8. ^ Kulturnotiser i Bergens Tidende den 21. april 1998.
  9. ^ Debutant vant publikums gunst fra NTB den 4. desember 1998.
  10. ^ «Thranes metode» til New York i VG den 18. februar 1999.
  11. ^ Stolt Straume på museum i VG den 6. april 1999.

Eksterne lenker rediger