Wikipedia

Thomas Robsahm

Norsk skuespiller, musiker og filmregissør

Thomas Mikele Robsahm (født 1964) er en norsk filmregissør, musiker og skuespiller.

Thomas Robsahm
Født29. apr. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (58 år)
Arendal[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmskuespiller, filmregissør, filmprodusent[3], manusforfatterRediger på Wikidata
Ektefelle Silje Holtet RobsahmRediger på Wikidata
Far Ugo TognazziRediger på Wikidata
Mor Margarete RobsahmRediger på Wikidata
Søsken Maria Sole Tognazzi, Gianmarco Tognazzi, Ricky TognazziRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Robsahm startet karrieren som skuespiller, men gikk etter hvert over til regi og produksjon.

Han er sønn av skuespillerparet Margrete Robsahm og Ugo Tognazzi, og gift med forfatter Silje Holtet Robsahm.[4] Han er nevø av den tidligere skuespilleren Fred Robsahm.[5]

SkuespillerRediger

Robsahm var barne- og ungdomsskuespiller i 1970- og 1980-årene og medvirket nesten utelukkende i filmer av Wam & Vennerød. Han filmdebuterte 8 år gammel i Svend Wams regidebut Fem døgn i august (1973) og spilte etter det lillebroren til Lasse i ungdomsdramaet Lasse & Geir fra 1976. I 1983 spilte han hovedrollen i Åpen framtid og i 1985 hadde han en sentral birolle i Adjø solidaritet. I 1986 hadde han en birolle i Makaroni Blues, som var hans første film som ikke var laget av Wam & Vennerød. Senere spilte han i sin egen kortfilmdebut Pistolklubben fra 1987 og i spillefilmdebuten Svarte Pantere fra 1992.

Bak kamera begynte Robsahm å arbeide fulltid allerede som 17-åring på produksjonen Leve sitt liv med Wenche Foss. Senere jobbet han som script, regiassistent, klippeassistent, produksjonsmedarbeider og lanseringskonsulent.

RegiRediger

Etter å ha regissert kortfilmene Pistolklubben i 1987 og Dyrenes dans i 1989, debuterte han som spillefilmregissør med Svarte Pantere i 1992. Han skrev også manus og var produsent. Han har etter det regissert filmer som Myggen - portrett av en fotballkunstner (1996), S.O.S. (1999), Det største i verden (2001), Folk flest bor i Kina (2002), Moderne Slaveri (2009) og dokumentarserie Punx (2015).

I 1993/94 jobbet han i U-redaksjonen i NRK og hadde blant annet regien på Lik meg når jeg er teit med og av Henrik Mestad. Han har laget musikkvideoer for D'Sound, Clawfinger, Herborg Kråkevik, Rebekka Karijord og Haddy Njie.

I 2015 begynte han arbeidet på dokumentaren a-ha - The Movie. Filmen tar for seg hele bandets karriere, og følger bandet over en periode på tre år.

ProdusentRediger

Etter å ha produsert sine første kortfilmer i selskapet Favola Film sammen med Halvor Bodin, startet Robsahm produksjonsselskapet Speranza Film i 1995. Der produserte han filmer for Margreth Olin, Solveig Melkeraaen, Jannicke Systad Jacobsen, Unni Straume, Maria Warsinski, Maria Sødahl, Marit Åslein, Tina Davis, Ingvil Giske, Ole Jakob Andersen m.fl.

Fra våren 2009 til våren 2013 var Robsahm spillefilmkonsulent i Norsk filminstitutt. Han ga tilskudd til bl.a. Oslo 31. august, Jørgen+Anne=Sant, Keeper´n til Liverpool, Kompani Orheim, Detektiv Downs, Kule kidz gråter ikke, Blind, Elsk Meg, Natt til 17, Fjellet, Sønner av Norge, Hjem til jul og Babycall.

I august 2013 begynte han som produsent for produksjonsselskapet Motlys. Der produserte han filmen Louder Than Bombs for regissør Joachim Trier, med stjerner som Isabelle Huppert, Gabriel Byrne og Jesse Eisenberg i rollene. Filmen ble våren 2015 tatt ut til å delta i hovedkonkurransen i Cannes, som første norske film på 36 år.

I 2015 startet arbeidet med Triers nye film Thelma, som hadde norsk premiere 15. september 2017. Filmen fikk hele tolv amandanominasjoner og ble nominert til Nordisk råds filmpris i 2018.

Robsahm produserte også flere dokumentarer i Motlys, inkl. Punx (2015) som han også regisserte. Han produserer for tiden Stol på meg av Emil Trier (sammen med Nicolai Moland), Emilie av Kristoffer Carlin (sammen med Sigve Endresen) og a-ha - The Movie (sammen med Yngve Sæther), som han også regisserer med Aslaug Holm som medregissør.

Hans siste film for Motlys, spillefilmen Håp av Maria Sødahl med Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård i hovedrollene hadde premiere i 2019. Den deltok på Toronto International Film Festival og Berlinale, ble nominert til to European Film Awards og shortlistet til Oscar.

I 2018 gikk Robsahm fra Motlys til Oslo Pictures (tidl. Filmfarms). Her har han bl.a. produsert Joachim Triers femte film Verdens verste menneske, som hadde premiere i 2021. Den ble vist i hovedkonkurransen i Cannes og Renate Reinsve vant pris for beste skuespillerinne. I Norge ble filmen sett av over 260 000 på kino mens tallet på verdensbasis passerte 2 millioner. Den ble nominert til to Oscarpriser, BAFTA og Cesarprisen. I Norge fikk den tolv Amandanominasjoner og vant fem for bl.a. beste film og Folkets Amanda. Den ble også nominert til Nordisk Råds Filmpris.

Robsahm driver også sitt eget utviklingsselskap Amarcord, som bl.a. administrerer programmet Filmskapere med tilskudd fra Talent Norge og Wilhelmsen Stiftelse.

I april 2021 ble Robsahm ansatt i Nordisk Film Production.

MusikerRediger

I 1980 startet Robsahm sitt første punkband Forsiktig! sammen med tre venner. Siden han ikke kunne noe instrument, tok han rollen som vokalist. Et halv år etter skiftet bandet navn til Musikalsk Barnehage, fikk ny trommeslager og tok inspirasjon også fra New Wave, Ska/Reggae og Synthrock. I denne fasen begynte han å klimpre litt på et orgel som stod i øvingslokalet. Høsten 1981 var bandet oppløst, og Robsahm gikk videre til postpunkbandet Brød & Sirkus hvor han i tillegg til vokal også var keyboardist. Bandet ga ut sin debutkassett på Robsahms egen label Neronastri høsten 1982. En periode spilte han også bass-synth i Vår Ære Vår Makt med Audun Lorentzen (som senere startet Betonhysteria) og Hasse Jørgensen (som senere startet Stengte Dører). I 1983 forlot Robsahm Brød & Sirkus, og var noen måneder i synth-trioen The Head Set Junta, før han flyttet til Oslo og startet White Lord Jesus sammen med Arvid Skancke-Knutsen. Bandet ga ut kassetten Amen i 1984, som ble valgt til årets kassett i musikkavisene Puls og Nye Takter, og solgte svært bra. Etter et knippe konserter ble bandet oppløst høsten 1985. De kom sammen igjen tjue år etter, og har utgitt albumene White Lord Jesus (2005) og ...into that good night (2008), samt deltatt på en rekke samlekassetter og album. Robsahm er også soloartist med diverse gjestevokalister, blant annet Haddy Njie. Han laget filmmusikk til filmene Engelen (2009) og Moderne Slaveri (med Trond Bjerknæs, 2009). Fra 2011 har han vært med i bandet Neonato sammen med Bård Torstensen (Clawfinger), Geir Emanuelsen (Go-Go Gorilla, The Beat Tornados) og Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk, Okavango). Her spiller han tangentinstrumenter, lager filmer og er medkomponist og medprodusent. Bandet utga albumet The End of Music i 2015. Robsahm var også en av initiativtagerne til prosjektet Sannhet på boks - En hyllest til Raga Rockers - der nesten 140 norske band og artister hyllet Michael Krohns band.

PriserRediger

Robsahm har vunnet syv Amandapriser, to som regissør og fem som produsent. I 2000 vant han Amandaprisen for beste film for spillefilmen S.O.S.. Den ble nominert i fire kategorier. I 2001 vant han publikumsprisen for samme film ved Milano International Film Festival. Han vant sin andre Amanda som regissør i 2009 for Moderne Slaveri. De fem Amandaprisene han har vunnet som produsent har vært for filmer han har produsert for Margreth Olin og Joachim Trier. Hans første dokumentar Dyrenes Dans vant Terje Vigen-prisen ved kortfilmfestivalen i Grimstad i 1990. Han har også vunnet tre Gullruten, bl.a. som kreativ produsent for programmet Landeplage, samt mottatt internasjonale priser som produsent og/eller regissør.

Sammen med Joachim Trier og Eskil Vogt mottok han Nordisk råds filmpris 2016 for Louder Than Bombs.[6] Filmen deltok også i hovedkonkurransen i Cannes. Også Thelma av Joachim Trier mottok en rekke priser og nominasjoner i 2017/18, inkludert nominasjon til Nordisk Råds Filmpris. Filmen var også norsk Oscar-kandidat.

Filmen Håp av Maria Sødahl mottok to nominasjoner til European Film Awards og ble shortlistet for Oscar i 2021. Den deltok på Toronto Internasjonale Film Festival og Berlinale i 2019/20. I 2023 skal det lages en amerikansk mini-serie av filmen - med Nicole Kidman i hovedrollen.

a-ha The Movie hadde verdenspremiere på Tribeca Film Festival i New York, USA og vant publikumspris. Den har deltatt på en rekke festivaler og fikk hederlig omtale på Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Verdens verste menneske av Joachim Trier ble vist i hovedkonkurransen i Cannes i 2021 og Renate Reinsve vant prisen for beste kvinnelige skuespiller. Dette var første gang en norsk film vant pris i Cannes. Filmen har deltatt på en rekke andre festivaler, bl.a. Toronto, New York, London og Stockholm. Den ble nominert til to Oscarpriser, to European Film Awards, samt til den britiske prisen BAFTA og den franske César. Den ble også nominert til Nordisk Råds Filmpris.

I 2021 mottok Robsahm Aamot-statuetten for fremragende innsats for norsk film.

FilmografiRediger

RegiRediger

Langfilmer
Kortfilmer
  • Henrik Ibsen (2005)
  • All you need is love (1997)
  • Jakobsen (1993)
  • Lik meg når jeg er teit (for TV) (1993)
  • Dyrenes dans (1989)
  • Pistolklubben (1987)

ManusforfatterRediger

  • a-ha The Movie (2021)
  • Punx (2015)
  • Moderne slaveri (2009)
  • Folk flest bor i Kina (2002)
  • S.O.S. (1999)
  • All you need is love (1997)
  • Myggen – portrett av en fotballkunstner (1996)
  • Lik meg når jeg er teit (1993)
  • Svarte Pantere (1992)
  • Dyrenes dans (1990)
  • Pistolklubben (1987)

Script, klippeassistent m.mRediger

ProdusentRediger

SkuespillerRediger

TV-opptredenerRediger

DiskografiRediger

Thomas Robsahm
Neonato
  • The End of Music (Vinyl/CD/Download, 2015)
White Lord Jesus
Tvileren Thomas
The Head Set Junta
Brød & Sirkus
  • Far Familie Flagg (CD, nyutgivelse 2021)
  • Arendal Rock Klubb - 30-årsjubileumsutgivelse - "Far Familie Flagg" (CD og vinylsamling, 2011)
  • Maskindans – "Hvite Skygger" (CD-samling, 2009)
  • Far Familie Flagg (Kassett, 1982)
  • Nuclear Terra – «Marsjér uten meg» (Samlekassett, 1982)
  • Zink Zamler – «La Dolce Vita» (Samlekassett, 1981)
Musikalsk Barnehage
Forsiktig

ReferanserRediger

  1. ^ MAK, PLWABN-ID 9810804745405606[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1084221861, besøkt 26. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Thomas, filmen og kjærligheten». fvn.no (norsk). 31. august 1999. Besøkt 25. juli 2022. 
  5. ^ «Fred Robsahm (63)». Dagsavisen (norsk). 2006. Besøkt 25. juli 2022. 
  6. ^ Nielsen, Silas Bay (1. november 2016). «Oversigt: Her er alle modtagerne af Nordisk Råds priser». DR. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Robsahm&oldid=23193462»