Brageprisen
litteraturpris
Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur.
Den norrøne dikterguden Brage har gitt navn til den norske litteraturprisen Brageprisen. Her er Brage framstilt med Idunn på et romantisk maleri av Nils Johan Blommér fra 1846.
Brageprisen har siden 1992 blitt delt ut hver høst i følgende kategorier:
- Skjønnlitteratur for voksne
- Barne- og ungdomsbøker
- Faglitteratur
- Åpen klasse – som varierer hvert år.
I tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene Lyrikk, Lærebøker, Billedbok og Generell litteratur
Juryen består av bokhandlere, bibliotekarer, litteraturkritikere og akademikere.[1]
PrisvinnereRediger
Skjønnlitteratur for voksneRediger
Ingvar Ambjørnsen mottok prisen i 1995
Kjartan Fløgstad mottok prisen i 1998
Eirik Newth fikk prisen i 1996 for faktaboka Jakten på sannheten.
Forfatteren Gro Dahle og tegneren Svein Nyhus fikk barnebokprisen for Snill i 2002. I 2022 mottok Dahle Brageprisens hederspris.[2]
Rune Belsvik fikk barnebokprisen i 2000
Ivo de Figueiredo mottok sakprosaprisen i 2002
Frank Rossavik mottok sakprosaprisen i 2007
Lyrikeren Halldis Moren Vesaas fikk hedersprisen i 1994
Dramatikeren Jon Fosse mottok hedersprisen i 2005
Vigdis Hjorth mottok hedersprisen i 2014
- 1992 – Karsten Alnæs, for Trollbyen
- 1993 – Øystein Lønn, for Thranes metode
- 1994 – Sigmund Mjelve, for Område aldri fastlagt
- 1995 – Ingvar Ambjørnsen, for Fugledansen
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff, for Skammen
- 1997 – Liv Køltzow, for Verden forsvinner
- 1998 – Kjartan Fløgstad, for Kron og mynt
- 1999 – Frode Grytten, for Bikubesong
- 2000 – Per Petterson, for I kjølvannet
- 2001 – Lars Saabye Christensen, for Halvbroren
- 2002 – Niels Fredrik Dahl, for På vei til en venn
- 2003 – Inger Elisabeth Hansen, for Trask
- 2004 – Hanne Ørstavik, for Presten
- 2005 – Marita Fossum, for Forestill deg
- 2006 – Dag Solstad, for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman
- 2007 – Carl Frode Tiller, for Innsirkling
- 2008 – Per Petterson, for Jeg forbanner tidens elv
- 2009 – Karl Ove Knausgård, for Min kamp. Første bok
- 2010 – Gaute Heivoll for Før jeg brenner ned
- 2011 – Tomas Espedal for Imot naturen
- 2012 – Lars Amund Vaage for Syngja
- 2013 – Ruth Lillegraven for Urd
- 2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
- 2015 – Lars Saabye Christensen for Magnet[3]
- 2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene[4]
- 2017 – Olaug Nilssen for Tung tids tale[5]
- 2018 – Tore Kvæven for Når landet mørknar[6]
- 2019 – Nina Lykke for Full spredning[7]
- 2020 – Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
- 2021 – Jon Fosse for Eit nytt namn[8]
- 2022 – Ingeborg Arvola for Kniven i ilden[9]
Barne- og ungdomslitteraturRediger
- 1992 – Ragnar Hovland, for Ein motorsykkel i natta
- 1993 – Torill Eide, for Skjulte ærend
- 1994 – Klaus Hagerup, for Markus og Diana. Lyset fra Sirius
- 1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin, for Tvillingbror
- 1996 – Eirik Newth, for Jakten på sannheten
- 1997 – Harald Rosenløw Eeg, for Vrengt
- 1998 – Stein Erik Lunde, for Eggg
- 1999 – Erna Osland, for Salamanderryttaren
- 2000 – Rune Belsvik, for Ein naken gut
- 2001 – Anne Birkefeldt Ragde, for Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige
- 2002 – Gro Dahle og Svein Nyhus, for Snill
- 2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund, for Flugepapir
- 2004 – Harald Rosenløw Eeg, for Yatzy
- 2005 – Arne Svingen, for Svart elfenben
- 2006 – Stian Hole, for Garmanns sommer
- 2007 – Linn T. Sunne, for Happy
- 2008 – Johan Harstad, for Darlah – 172 timer på månen
- 2009 – Maria Parr, for Tonje Glimmerdal (illustrert av Åshild Irgens)
- 2010 – Hilde Kristin Kvalvaag, for Fengsla
- 2011 – Inga Sætre, for Fallteknikk
- 2012 – Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
- 2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
- 2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
- 2015 – Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)[3]
- 2016 – Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen[4]
- 2017 – Maria Parr for Keeperen og havet[5]
- 2018 – Anna Fiske for Elven[6]
- 2019 – Ane Barmen for Draumar betyr ingenting[7]
- 2020 – Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
- 2021 – Erlend Skjetne for Eit anna blikk[8]
- 2022 – Julia Kahrs for Familien Brattbakk[9]
Faglitteratur/sakprosaRediger
- 1992 – Arne Forsgren (red), for Rockleksikon
- 1993 – Trond Berg Eriksen, for Reisen gjennom helvete. Dantes inferno
- 1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold, for Nordnorsk kulturhistorie
- 1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, for Vår fantastiske hjerne
- 1996 – Arild Stubhaug, for Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid
- 1997 – Anne Wichstrøm, for Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900
- 1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland, for Er det liv, er det sopp
- 1999 – Torbjørn Færøvik, for India – Stevnemøte med skjebnen
- 2000 – Johan Galtung, for Johan uten land. På fredsveien gjennom verden
- 2001 – Atle Næss, for Da jorden stod stille – Galileo Galilei og hans tid
- 2002 – Ivo de Figueiredo, for Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie
- 2003 – Knut Kjeldstadli (red.), for Norsk innvandringshistorie I–III'
- 2004 – Tor Bomann-Larsen, for Folket. Haakon & Maud II
- 2005 – Odd Karsten Tveit, for Krig og diplomati. Oslo–Jerusalem 1978–1996
- 2006 – Bent Sofus Tranøy, for Markedets makt over sinnene
- 2007 – Frank Rossavik, for Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde
- 2008 – Bjørn Westlie, for Fars krig
- 2009 – Kjetil S. Østli, for Politi og røver
- 2010 – Tone Huse, for Tøyengata
- 2011 – Simen Ekern, for Roma
- 2012 – Torbjørn Færøvik for Maos Rike. En lidelseshistorie
- 2013 – Steffen Kverneland for tegneserien Munch
- 2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
- 2015 – Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider[3]
- 2016 – Åsne Seierstad for To søstre[4]
- 2017 – Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater. Kartenes historie[5]
- 2018 – Helene Uri for Hvem sa hva?[6]
- 2019 – Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen[7]
- 2020 – Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
- 2021 – Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer og begjær[8]
- 2022 – Trygve Riiser Gundersen for Haugianerne[9]
Åpen klasseRediger
- 1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe, for Jerusalem, en sentimental reise
- 1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, for Tvillingsøster
- 1998 – Oversettelse av skjønnlitteratur: Christian Rugstad, for José Saramagos Det året Ricardo Reis døde
- 1999 – Biografier: Anders Heger, for Mykle. Et diktet liv
- 2000 – Krim og spenning: Karin Fossum, for Elskede Poona
- 2001 – Lyrikk: Annie Riis, for Himmel av stål
- 2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes, for Å spise blomster til frokost
- 2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik, for Kina. En reise på livets elv
- 2004 – Noveller: Arne Lygre, for Tid inne
- 2005 – Tegneserier: John Arne Sæterøy («Jason»), for La meg vise deg noe…
- 2006 – Skolebøker for 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, for Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet
- 2007 – Sakprosa for barn: Jon Ewo og Bjørn Ousland, for Fortellingen om et mulig drap
- 2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid, for Herbarium
- 2009 – Oversatt skjønnlitteratur: Bjørn Herrman, for Herman Melvilles Moby Dick
- 2010 – Billedbøker for voksne og barn: Stian Hole, for Garmanns hemmelighet
- 2011 – Biografier: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg
- 2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne, for Lille ekorn
- 2013 – Faktabøker for voksne: Yann de Caprona, for Norsk etymologisk ordbok
- 2014 – Noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
- 2015 – Krim: Kjell Ola Dahl for Kureren[3]
- 2016 – Sakprosa for barn og unge: Gudny Ingebjørg Hagen (forfatter) og Malgorzata Piotrowska (ill.) for Fest og feiring[4]
- 2017 – Lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger en samling dialog- og portrettdikt[5]
- 2018 – Populærvitenskap: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer[6]
- 2019 – Bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
- 2020 – Nyttebøker voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
- 2021 – Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya[8]
- 2022 – Sakprosa for barn og unge: Ida Larmo for Rigel. Urettens ekko[9]
HedersprisenRediger
- 1992 – Sigmund Skard
- 1993
- 1994 – Halldis Moren Vesaas
- 1995 – Anne-Cath. Vestly
- 1996 – Kjell Askildsen
- 1997 – Jan Erik Vold
- 1998 – Dag Solstad
- 1999 – Kjell Aukrust
- 2000 – Eldrid Lunden
- 2001 – Jon Bing
- 2002 – Jostein Gaarder
- 2003 – Karsten Alnæs
- 2004 – NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet
- 2005 – Jon Fosse
- 2006 – Kari Risvik og Kjell Risvik
- 2007 – Guri Vesaas, forlagsredaktør
- 2008 – Kjartan Fløgstad
- 2009 – Tor Åge Bringsværd
- 2010 – Herbjørg Wassmo
- 2011 – Kolbein Falkeid
- 2012 – Knut Faldbakken
- 2013 – Folkebibliotekene i Norge
- 2014 – Vigdis Hjorth
- 2015 – Einar Økland[3]
- 2016 – Elisabeth Aasen[4]
- 2017 – Kari Grossmann[5]
- 2018 – Klaus Hagerup[6]
- 2019 – Edvard Hoem[7]
- 2020 – Dag O. Hessen
- 2021 – Liv Køltzow[10]
- 2022 – Gro Dahle[2]
Tidligere kategorierRediger
LærebøkerRediger
- 1992 – Askeland m.fl., for Soria Moria
- 1993 – Tore Linné Eriksen, for Norge og verden fra 1850–1940
- 1994 – Benestad m.fl., for Tallenes tale – Matematikk for 5 timers grunnkurs
- 1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind, for Humanbiologi
LyrikkRediger
Lyrikeren Jan Erik Vold mottok prisen for IKKE i 1993.
- 1992 – Paal-Helge Haugen, for Sone 0
- 1993 – Jan Erik Vold, for IKKE
- 1995 – Øyvind Berg, for Forskjellig
BilledbokRediger
- 1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekman, for Jente i bitar
- 1993 – Else Færden/Sissel Gjersum, for Garnnøstet som forsvant
Generell litteraturRediger
- 1992 – Ida Blom m.fl., for Cappelens kvinnehistorie
- 1993 – Tordis Ørjasæter, for Menneskenes hjerte. Sigrid Undset – en livshistorie
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ https://brageprisen.no/brageprisen/2021/
- ^ a b nrk.no 24. november 2022: Gro Dahle tildeles hedersprisen under Bragepris-utdelingen
- ^ a b c d e «Vinnerne av Brageprisen 2015» (norsk). Brageprisen. 8. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015.
- ^ a b c d e «Brageprisen til Åsne Seierstad og Monica Isakstuen». Aftenposten. Besøkt 23. november 2016.
- ^ a b c d e «Vinnere av Brageprisen 2017 - Brageprisen». Brageprisen. 21. november 2017. Besøkt 21. november 2017.
- ^ a b c d e Siri Ekestad Bauge (22. november 2018). «Vinnere av Brageprisen 2018». Brageprisen. Besøkt 22. desember 2018. «Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.»
- ^ a b c d Siri Ekestad Bauge (22. november 2019). «Vinnere av Brageprisen 2019». Brageprisen. Besøkt 22. november 2019.
- ^ a b c d «Brageprisjuryen om årets beste roman: Mektig og mesterlig» (norsk). VG. 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
- ^ a b c d «Vant Brageprisen etter 23 år som forfatter: − Leseren blir fascinert» (norsk). VG. 24. november 2022. Besøkt 24. november 2022.
- ^ NRK (25. november 2021). «Brageprisen – hedersprisen». NRK. Besøkt 25. november 2021.