Liv Køltzow

norsk skribent

Liv Køltzow (født 14. januar 1945 i Oslo) er en norsk forfatter av skjønn­litteratur, dramatikk samt en biografi om Amalie Skram.

Liv Køltzow
Liv Køltzow - 20.6.1980 - Leif Ørnelund - Oslo Museum - OB.Ø80 1934a.jpg
Køltzow i 1980
Født14. jan. 1945Rediger på Wikidata (78 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, essayist, biografRediger på Wikidata
Ektefelle Espen Haavardsholm (19721979), Kjell Heggelund (19852017)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk
Utmerkelser
6 oppføringer
Mads Wiel Nygaards legat (1975), Gyldendals legat (1988), Amalie Skram-prisen (1994), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1997), Aschehougprisen (2018)[1], Brageprisens hederspris (2021)Rediger på Wikidata

UtdannelseRediger

Køltzow er utdannet cand.mag. med fagene idéhistorie, historie og engelsk.

ForfatterskapRediger

I sitt tidlige forfatterskap ble Køltzow ikke bare oppfattet som «kvinnesaks­forfatter», men sågar som sentral blant norske kvinnesaks­forfattere. Hun tilhørte kretsen rundt tidsskriftet Profil. Stilen hennes er blitt beskrevet[av hvem?] som en krysning mellom det observerende og det analytiske, mellom realisme og modernisme, som er unik i norsk litteratur.[trenger referanse]

Køltzow har også vært aktiv som dramatiker, og var medforfatter av teaterstykket Jenteloven, som vakte oppsikt i 1970-årene.[trenger referanse]

Hennes Amalie Skram-biografi vakte oppsikt da den utkom,[trenger referanse] og i 1994 ble hun den første mottaker av Amalie Skram-prisen. Hun ble i 1988 nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Hvem har ditt ansikt og i 2002 for Det avbrutte bildet. Hun mottok Brageprisen i 1997 for Verden forsvinner.

I 2015 ga hun ut romanen Melding til alle reisende, der hun tok utgangspunkt i sin egen fortvilelse over å ha blitt diagnostisert med Parkinsons sykdom flere år tidligere. Anmelderne mente at hun hadde klart å skrive en humoristisk kjærlighets­roman med dette som bakteppe.[2][3]

I 2021 ga Aschehoug forlag ut en redigert versjon av dagbøkene hennes.[4][5][6]

FamilieRediger

Køltzow var gift med forfatteren og litteraturforskeren Kjell Heggelund (1932-2017) fra 1985.[7]

BibliografiRediger

  • 1970: Øyet i treetnoveller
  • 1972: Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? – roman
  • 1975: Historien om Eliroman
  • 1980: Løp, mann – roman
  • 1983: April/november – noveller
  • 1988: Hvem har ditt ansikt – roman
  • 1992: Den unge Amalie Skram – biografi over Amalie Skram
  • 1996: Amalie Skrams verdensakprosa (sammen med Gunnar Staalesen og Irene Engelstad)
  • 1997: Verden forsvinner – roman
  • 1998: Noveller i samling – noveller
  • 2002: Det avbrutte bildet – roman
  • 2004: Essays 1975 – 2004essays
  • 2015: Melding til alle reisende – roman
  • 2021: Dagbøker i utvalg (1964–2008)

PriserRediger

DokumentarfilmRediger

I 2016 viste NRK dokumentarfilmen Livs liv om Liv Køltzow. Filmen ble produsert av Fenris Film. Manus og regi var ved Odd Isungset.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ kritikerlaget.no, besøkt 12. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Penger, Parkinsons - og kjærlighet». Dagsavisen (norsk). 14. oktober 2015. Besøkt 8. november 2017. «Da Liv Køltzow fikk vite at hun hadde Parkinsons, ble hun rasende. Tolv arbeidssomme år etter er raseriet blitt til en morsom roman om usikker kjærlighet.» 
  3. ^ Økland, Ingunn (10. oktober 2015). «Liv Køltzow gjør comeback med roman som strander på Gran Canaria». Aftenposten. Besøkt 8. november 2017. 
  4. ^ Isungset, Odd (26. juni 2021). «Liv Køltzows dagbøker kommer i bokform». NRK. Besøkt 21. oktober 2021. «Aschehoug forlag har redigert utdrag fra dagboksnotatene til en av sine mest sentrale forfattere og utgitt dem som bok. De første dagboksnotatene er fra 1964, da hun var 19 år gammel.» 
  5. ^ «Liv Køltzow». aschehoug.no. Besøkt 21. oktober 2021. «Hennes foreløpig siste roman, Melding til alle reisende, utkom i 2015 til strålende mottakelse. Dagbøker i utvalg (1964-2008) kommer våren 2021.» 
  6. ^ «Dagbøkene til Liv Køltzow er blitt til en perle av en bok». Morgenbladet (norsk). 2. juli 2021. Besøkt 21. oktober 2021. 
  7. ^ Vold, Jan Erik (29. september 2014). «Kjell Heggelund». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 8. november 2017. 
  8. ^ «Aschehougprisen 2018». Kritikerlaget. 30. august 2018. Besøkt 11. april 2019. 
  9. ^ «NRK TV - Se Livs liv» (norsk). Besøkt 8. november 2017. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

Forrige mottaker:
Hans Herbjørnsrud og
Tor Ulven
Vinner av Gyldendals legat
delt med Øystein Lønn

Neste mottaker:
Edvard Hoem og
Gunnar Staalesen
Forrige mottaker:
Ingen – Køltzow var først
Vinner av Amalie Skram-prisen
Neste mottaker:
Bergljot Hobæk Haff
Forrige mottaker:
Rune Christiansen
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Tone Hødnebø
Forrige mottaker:
Øyvind Rimbereid
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Johan Harstad
Forrige mottaker:
Bjørn Hatterud
Vinner av Kritikerprisen for beste sakprosa
Neste mottaker: