Åpne hovedmenyen
Edvard Hoem
Edvard Hoem2.JPG
Født10. mars 1949 (69 år)
Oslo
Barn Knut Hoem
Beskjeftigelse Lyriker, oversetter, skribent
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk
Utmerkelser

Edvard Arnt Hoem (født 10. mars 1949 i Fræna) er en norsk forfatter.

Han debuterte med diktsamlingen Som grønne musikantar i 1969. Han kom med sin andre bok i 1970, Landet av honning og aske som er blitt kalt en lyrisk roman. Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen Kjærleikens ferjereiser i 1974, da var han 25 år gammel. For romanen fikk han Kritikerprisen for årets beste voksenbok.

Hans utdannelse omfatter filosofi og litteraturvitenskap mellomfag ved Universitetet i Oslo. Han bodde i Molde fra han var 14 til 19 år.

På 1970-tallet var han aktiv i ml-bevegelsen og AKP(m-l).[1][2] Hoem var tilknyttet Det norske teatret i 1976 og 198086 som husdikter og dramaturg. Han var teatersjef ved Teatret Vårt i Molde i perioden 199799, og har blant annet markert seg som EU-motstander. Han har mottatt mange stipendier og utmerkelser. Fra 2012 ble han tildelt statsstipend.[3]

Hoem har i mange år arbeidet med en firebinds biografi om Bjørnstjerne Bjørnson. Første bind ble gitt ut i forbindelse med Bjørnson-jubileet i 2010. Fjerde bind ble utgitt i begynnelsen av 2013.

I 1997 tok Hoem initiativ til å etablere Det norske Shakespeareselskap og ble selskapets første leder. I 2014 ble han utnevnt til æresmedlem i selskapet.

Han er i dag bosatt i Oslo. Hoem skriver på nynorsk.

Innhold

BibliografiRediger

RomanerRediger

  • Anna Lena – Roman (1971)
  • Kjærleikens ferjereiser – Roman (1974)
  • Gi meg de brennende hjerter 1. Melding frå Petrograd – Roman (1978)
  • Fjerne Berlin. Gi meg de brennande hjerter 2 – Roman (1980)
  • Prøvetid – Roman (1984)
  • Heimlandet Barndom – Roman (1985)
  • Ave Eva – Roman (1987)
  • I Tom Bergmanns tid – Roman (1991)
  • Engelen din, Robinson – Roman (1993)
  • Tid for klage, tid for dans – Roman (1996)
  • Frøken Dreyers musikkskole – Roman.
  • Roerne i Christiania – Dokumentarroman (2003)
  • Kom fram, fyrste! – Historisk roman (2004)
  • Mors og fars historie – roman (2005)
  • Jordmor på jorda – roman (2010)
  • Slåttekar i himmelen – roman (2014)
  • Bror din på prærien – roman (2015)
  • Land ingen har sett – roman (2016)
  • Liv andre har levd – roman (2017)

SkuespillRediger

  • Kvinnene langs fjorden – Skuespill (1973)
  • Tusen fjordar, tusen fjell og Musikken gjennom Gleng – Skuespill (1977)
  • Der storbåra bryt – Skuespill (1979)
  • God natt Europa – Skuespill (1982)
  • Lenins madame – Skuespill (1983)
  • Meisteren og Mirjam – Skuespill (1995)
  • Audun Hestakorn – Skuespill (2002)

Dikt, biografier og annen litteraturRediger

  • Som grønne musikantar – Dikt (1969)
  • Landet av honning og aske – Dikt (1970)
  • Du er blitt glad i dette landet – Dikt (1982)
  • Landkjenning Romsdal – (1987)
  • Sankt Olavs skrin – Dramatisk fortelling (1989)
  • Til ungdommen, Nordahl Griegs liv – (1989)
  • Olav Engelbrektsson – Opera (1993) (musikk: Henning Sommerro) Denne operaen er siden 1993 og frem til i dag (2009) satt opp som «sommeropera» på Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.
  • I kampens hete – Essay (1994)
  • Bibelhistorier – (1994)
  • Eystein av Nidaros Opera (2003) (musikk: Henning Sommerro)
  • Kristuskonfigurasjonar – Lesestykke til bruk i tida frå første desember til trettandedag jul (2003)
  • Den fattige Gud – Salmar og balladar (2003)
  • Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg – eit mannsportrett frå det 19. hundreåret – biografi om Bjørnstjerne Bjørnsons far (2007) ISBN 978-82-495-0429-9
  • Villskapens år – Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1875 (2009) ISBN 978-82-495-0288-2
  • Vennskap i storm – Bjørnstjerne Bjørnson 1875-1889 (2010) ISBN 978-82-495-0747-4
  • Syng mig hjæm – Bjørnstjerne Bjørnson 1890-1899 (2011) ISBN 978-82-495-0855-6
  • Det evige forår – Bjørnstjerne Bjørnson 1899-1910 (2013) ISBN 978-82-495-1062-7

OversettelserRediger

Hans mest kjente oversettelser (oversettelse år i parates):

PriserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 2. september 2010. 
  2. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html
  3. ^ «Edvard Hoem tildelt statsstipend». Forlaget Oktober. 4. oktober 2011. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 5. oktober 2011. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger