Ibsenprisen
Ibsenprisen er en pris til fremme av norsk dramatikk og Norges eneste[trenger referanse] dramatikerpris. Prisen blir administrert av Skien kommune, og er blitt utdelt hvert år siden 1986.
Ibsenprisen | |||
---|---|---|---|
Innstiftet | 1986 | ||
Land | Norge |
Om tildelingen
redigerPrisen kan deles ut til en norsk dramatiker som det siste året har fått oppført et nytt verk for barn eller voksne ved et profesjonelt sceneteater, radioteater eller fjernsynsteater, eller for et samlet dramatisk forfatterskap.
De første årene ble prisen delt ut i Skien på fødselsdagen til Henrik Ibsen, 20. mars, men fra 2008 foregikk utdelingen i noen år i september ved Skien internasjonale Ibsenkonferanse. Per 2023 deles prisen igjen ut i mars.[1] I 2024 kunngjøres vinneren på Ibsens fødselsdag 20. mars.[2]
Per 2024 er prisen på 150 000 kroner og en Ibsenstatuett laget av billedhoggeren Nina Sundby.[2]
Juryens sammensetning
redigerJuryen består av seks medlemmer, én fra hver av disse organisasjonene[2]:
- Norsk kritikerlag (Kritikerlagets seksjon for teater, musikk og ballett)
- Norske Dramaturger[2] (tidligere ble denne plassen i juryen tildelt en representant for Norsk Dramaturgforum, som ble oppløst i 2019)
- Regiforbundet[2] (tidligere Norsk Sceneinstruktørforening)
- Norsk Teaterlederforum
- Kunsthøgskolen i Oslo/Universitetet i Oslo
- Skien kommune ved Teater Ibsen
Prisvinnere
rediger- 1986 – Arne Skouen for samlet dramatisk forfatterskap
- 1987 – Peder Cappelen for Eufemianatten
- 1988 – Odd Selmer for På egne ben
- 1989 – Julian Garner for Svarte okser
- 1990 – Edvard Rønning for Himmelplaneten
- 1991 – Marit Tusvik for Mugg
- 1992 – Bjørg Vik for Møte i Venezia
- 1993 – Norvald Tveit for samlet dramatisk forfatterskap
- 1994 – Eva Sevaldson for Framtida er avlyst
- 1995 – Terje Nordby for Isblomst
- 1996 – Jon Fosse for Namnet
- 1997 – Jesper Halle for Dagenes lys
- 1998 – Petter S. Rosenlund for En umulig gutt
- 1999 – Cecilie Løveid for Østerrike og samlet dramatisk forfatterskap
- 2000 – Tor Åge Bringsværd for samlet dramatisk forfatterskap
- 2001 – Nina Valsø for Ubuden gjest
- 2002 – Niels Fredrik Dahl for Som torden
- 2003 – Wetle Holtan for De som lever
- 2004 – Per H. V. Schreiner for Den brysomme mannen
- 2005 – Maria Tryti Vennerød for Dama i luka
- 2006 – Liv Heløe og Finn Iunker
- 2007 – Christopher Grøndahl for Tundra og Silent Winds of Blackpool
- 2008 – Edvard Hoem for Mikal Hetles siste ord
- 2009 – Christopher Nielsen for Verdiløse menn
- 2010 – Kate Pendry for Erasmus Tyrannus Rex
- 2011 – Lennart Lidström for Pingviner i Sahara
- 2012 – Fredrik Brattberg for Tilbakekomstene
- 2013 – Arne Lygre for Jeg forsvinner
- 2014 – Johan Harstad for Osv.
- 2015 – Cecilie Løveid for Visning[3]
- 2016 – Mette Edvardsen for We to be
- 2017 – Tore Vagn Lid, Cecilie Løveid og Nordahl Grieg for Vår ære/vår makt
- 2018 – Malmfrid Hovsveen Hallum for Solveigs 2. sang
- 2019 – Demian Vitanza for Tyngde
- 2020 – Lisa Charlotte Baudouin Lie for sceneteksten Mare.[4]
- 2023 – Monica Isakstuen for Dette er ikke oss[1]
- 2024 – Arne Lygre for I vårt sted[5]
Referanser
rediger- ^ a b «Monica Isakstuen er vinner av Den nasjonale Ibsenprisen 2023». scenekunst.no (på norsk). Scenekunst. 24. mars 2024. Besøkt 1. mars 2024. «Den nasjonale Ibsenprisen ble delt ut under en festaften i Skien i går kveld. Vinneren er Monica Isakstuen for teksten “Dette er ikke oss”.»
- ^ a b c d e Strøm, Fredrik (1. mars 2024). «(+) Her er de nominerte til årets Ibsenpris». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 1. mars 2024. «Vinneren blir offentliggjort under en et arrangement i regi av Sølvåren, Ibsen formidlingsenter, onsdag 20. mars kokken 19.00 på Ibsenhuset i Skien.»
- ^ http://www.vl.no/nyhet/danser-ble-dramahedret-1.702612?paywall=true
- ^ «Skien kommune - Ibsenprisen 2020». www.skien.kommune.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. september 2020. Besøkt 2. april 2020.
- ^ NRK (20. mars 2024). «Arne Lygre fikk Ibsenprisen». NRK. Besøkt 20. mars 2024.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- «Arkivert kopi». www.skien.kommune.no. Arkivert fra originalen 31. juli 2021. Besøkt 2. april 2020.