Wikipedia

Arne Lygre

norsk forfatter og dramatiker

Arne Ingolv Sunde Lygre (født 6. februar 1968 i Bergen, med aner til Tysnes og Fusa) er en norsk forfatter og dramatiker. Skuespillene hans er oppført på norske og utenlandske scener, blant annet i Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal og Brasil, og de er oversatt til minst tolv språk. Han har mottatt Ibsenprisen både i 2013 og i 2024.for I vårt sted

Arne Lygre
Født6. feb. 1968[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Bergen[2]
BeskjeftigelseDramatiker, romanforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBrageprisen i åpen klasse (2004)
Mads Wiel Nygaards legat (2009)
Ibsenprisen (2013)
Heddaprisen for beste scenetekst (2017)[3]

[4]

Lygre som dramatiker (utvalg) rediger

Mamma og meg og menn rediger

Lygres debut som dramatiker kom i 1998 med stykket Mamma og meg og menn. Skuespillet ble utgitt på Aschehoug forlag i 1998, og hadde urpremiere samme år på Rogaland Teater i Stavanger, med Ingrid Forthun som regissør. Stykket ble deretter satt opp på Masken Teater i Nykøping Falster (Danmark) i 2000, regissert av Mikkel Hede.

Skuespillet ble utgitt av det franske forlaget Les Solitaires Intempestifs (fransk tittel: «Maman et moi et les hommes») i 2000, oversatt av Terje Sinding. Det ble satt opp på Addition Théâtre i Le Mans (Frankrike) i 2006/2007, med Francois Chevallier som regissør. Teatersesongen 2007/2008 gikk stykket på Badisches Staatstheater i Karlsruhe (Tyskland), regissert av Thomas Krupa.

Brått evig rediger

Lygres neste skuespill, Brått evig, ble utgitt på Aschehoug forlag i 1999. Det hadde urpremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2000. Regissør var Catrine Telle.

Skuespillet ble oppført på Vanalinnastuudio i Tallinn (Estland) i 2000/2001. Regissør i Tallinn var Roman Baskin. I 2003 ble det satt opp på Staatschauspielhaus i Dresden (Tyskland), med Stefan Nolte som regissør.

Stykket ble utgitt på det serbiske forlaget Stubovi kulture i 2003, oversatt til serbisk av Olga Dordilovic.

Skygge av en gutt rediger

Lygres neste verk ble ferdigstilt i 2003, og bar tittelen Skygge av en gutt. Stykket ble utgitt på Aschehoug forlag i 2005 (i samlingen To skuespill). Det hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2006, med Ola B. Johannessen som regissør. Skuespillet ble nominert til Ibsenprisen 2007.

Mann uten hensikt rediger

Skuespillet Mann uten hensikt ble utgitt på Aschehoug forlag i 2005 (i samlingen To skuespill). Det hadde urpremiere på Nationaltheatret/Torshovteatret i Oslo i 2005. Alexander Mørk-Eidem var regissør for oppsetningen.

I 2006 ble skuespillet satt opp på Theatre Am Neumarkt i Zürich (Sveits). Regissør for den sveitsiske oppsetningen var Marc von Henning.

Verket ble utgitt på fransk i 2007 på forlaget L’Arche, under tittelen Homme sans but. Oversettelsen var ved Terje Sinding. I 2007/2008 ble stykket vist på Odéon Theatre de l’Europe i Paris (Frankrike), med Claude Régy som regissør.

Dager under rediger

I 2006 ferdigstilte Lygre skuespillet Dager under. Det ble utgitt på Aschehoug forlag i 2008. Stykket hadde urpremiere på Teater Momentum i Odense i 2009 med den danske tittelen Dage under. Regissør var Kamilla Mortensen. Forestillingen ble nominert til den danske Reumert-prisen 2009 i kategorien «Årets store, lille forestilling».

Så stillhet (også kalt: Så blir det stilt) rediger

Stykket Så stillhet ble ferdigstilt i 2007, og ble utgitt på Aschehoug forlag i 2009. Skuespillet hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2009 med tittelen Så blir det stilt. Regissør var Torkil Sandsund.

Jeg forsvinner rediger

I 2011 hadde Jeg forsvinner verdenspremiere på Théâtre National de la Colline i Paris, med norgespremiere på Nationaltheatret 24. august 2012. Stykket ble senere tildelt Ibsenprisen.

Ingenting av meg rediger

I 2013 ble skuespillet Ingenting av meg utgitt i bokform. I 2014 hadde det premiere både på Det Norske Teatret, Stadsteatern i Stockholm og Théâtre National de la Colline i Paris.

La deg være rediger

I 2016 hadde La deg være urpremiere på Nationaltheatret.

Tid for glede rediger

I januar 2022 hadde forestillingen Tid for glede urpremiere på Det Norske Teatret, med Johannes Holmen Dahl som regissør. Anmelderne var svært begeistret.[5] «Eg trur eg har sett årets beste framsyning. Allereie.» skrev NRKs anmelder.[6] Aftenpostens anmelder kalte forestillingen «en stor begivenhet i norsk teater».[7] Anmelderen i tidsskriftet Subjekt mente imidlertid at selve teaterteksten var svak, men at regiarbeidet og skuespillerprestasjonene var imponerende.[8]

I vårt sted rediger

I oktober 2023 hadde skuespillet I vårt sted premiere på Nationaltheatret, med Sigrid Strøm Reibo som regissør. Aftenpostens anmelder kalte stykket «stor teaterkunst»[9], Norsk Shakespearetidsskrifts anmelder mente at «[s]tykket formidler klokt og berørende en bønn om omsorg og kjærlighet»[10]. Morgenbladets anmelder kalte I vår tid «en teatralsk triumf».[11] I mars 2024 ble han tildelt Ibsenprisen for dette stykket.[4]

Prosaforfatter rediger

Lygre debuterte som prosaforfatter i 2004 med novellesamlingen Tid inne, som han mottok Brageprisen for samme år. I 2006 kom romanen Et siste ansikt. Høsten 2009 ga han ut romanen Min døde mann.

Priser og nominasjoner rediger

Verker rediger

Romaner og noveller rediger

  • 2004: Tid inne (noveller) Aschehoug – tildelt Brageprisen 2004 for beste novellesamling; nominert til Klassekampens bokpris «Neshornet» for beste skjønnlitterære utgivelse 2004
  • 2006: Et siste ansikt (roman), Aschehoug – nominert til NRK P2-lytternes romanpris 2006
  • 2009: Min døde mann (roman), Aschehoug
  • 2012: Ikke noe å forlate (novelle)

Dramatikk rediger

  • 1998: Mamma og meg og menn – urpremiere på Rogaland Teater i Stavanger i 1998
  • 1999: Brått evig – urpremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2000
  • 2003: Skygge av en gutt – urpremiere på Det Norske Teatret i Oslo i 2006
  • 2005: Mann uten hensikt – urpremiere på Nationaltheatret/Torshovteatret i Oslo i 2005
  • 2006: Dager under – urpremiere på Teater Momentum i Odense i 2009 med tittelen Dage under
  • 2007: Så stillhet – utgitt på Aschehoug forlag i 2009; urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2009 med tittelen Så blir det stilt
  • 2011: Jeg forsvinner – urpremiere på Théâtre National de la Colline i Paris
  • 2013: Ingenting av meg – utgitt i bokform
  • 2016: La deg være – urpremiere på Nationaltheatret
  • 2020: Minnetrilogien : tre enaktere – urpremiere på Trøndelag Teater[13][16]:
    • Minner om oss
    • Du finnes
    • Jeg glemmer
  • 2022: Tid for glede – urpremiere på Det Norske Teatret
  • 2023: I vårt sted – urpremiere på Nationaltheatret høsten 2023[9][10][11][17][18]

Bibliografi rediger

  • 1998: Mamma og meg og menn (skuespill) Aschehoug – 158 s. ISBN 82-03-18039-6[19]
    • fransk: Maman et moi et les hommes; traduit du norvégien par Terje Sinding. – Besançon : Solitaires Intempestifs , 2000 – 123 s. ISBN 2-912464-70-6
  • 1999: Brått evig (skuespill), Aschehoug, – 203 s. ISBN 82-03-18132-5[20]
    • serbisk: Iznenada večni; prevala s norveškog Olga Ðorđilović. Beograd : Stubovi kulture , 2003 – 155 s. ISBN 86-7979-081-8
  • 2004: Tid inne (noveller), Aschehoug, – 203 sider – ISBN 82-03-19116-9
  • 2005: To skuespill. Aschehoug, – 319 s. ISBN 82-03-19037-5 (ib.):
    • Skygge av en gutt (skuespill)
    • Mann uten hensikt (skuespill)
  • 2006: Et siste ansikt (roman), Aschehoug
  • 2008: Dager under (skuespill), Aschehoug
  • 2009: Så stillhet (skuespill), Aschehoug
  • 2009: Min døde mann (roman), Aschehoug
  • 2011: Jeg forsvinner (skuespill), Aschehoug
  • 2013: Ingenting av meg (skuespill), Aschehoug
  • 2016: La deg være (skuespill), Aschehoug
  • 2019: Meg nær (skuespill), Aschehoug
  • 2020: Minnetrilogien: tre enaktere (skuespill), Aschehoug[16][21]
  • 2022: Tid for glede (skuespill), Aschehoug[22]
  • 2024: I vårt sted (skuespill), Aschehoug[23]

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Lygre[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, avsnitt, vers eller paragraf Arne Lygre, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Heddaprisen, «Vinnere 2017», besøkt 3. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c NRK (20. mars 2024). «Arne Lygre fikk Ibsenprisen». NRK. Besøkt 20. mars 2024. 
  5. ^ Julie Rongved Amundsen (4. februar 2022). «Gleden finnes fortsatt». klassekampen.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  6. ^ Nystøyl, Karen Frøsland (3. februar 2022). ««Spring til teateret!»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  7. ^ Per Christian Selmer-Anderssen (30. januar 2022). «Toppkarakter til Det Norske Teatret. «Tid for glede» er ikke bare ny norsk dramatikk. Det er et sprudlende mesterverk.». www.aftenposten.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  8. ^ Cornelius C. Steinkjer (2. mars 2022). «Svak tekst, men imponerende regi i «Tid for glede»». Subjekt. Besøkt 2. mai 2022. 
  9. ^ a b Per Christian Selmer-Andersen (21. oktober 2023). «Teateranmeldelse: Et stykke skrevet for evigheten». www.aftenposten.no. Besøkt 1. mars 2024. «Arne Lygres siste stykke har et mørkt syn på vennskap. Likevel føles den som en lang, varm klem. (---) Men årets Lygre er langt mer enn geometri. Det er også stor teaterkunst.» 
  10. ^ a b Lindberg, Elin (22. oktober 2023). «Teateranmeldelse: Se meg, hold meg! Bær over med meg når jeg er på mitt verste!». Norsk Shakespearetidsskrift. Besøkt 1. mars 2024. 
  11. ^ a b «Teateranmeldelse: Arne Lygres «I vårt sted»: En teatralsk triumf». Morgenbladet (norsk). 27. oktober 2023. Besøkt 1. mars 2024. 
  12. ^ Heddaprisen 2017
  13. ^ a b «Nominasjoner til Den nasjonale Ibsenprisen». scenekunst.no (norsk). Scenekunst. 9. mars 2021. Besøkt 1. mars 2024. «(---) Arne Lygre: Minnetrilogien | Urpremiere i november 2020, da som en del av kunstprosjektet Bjertnæs, Lygre. Produsert av Trøndelag Teater. (---)» 
  14. ^ «Ibsenprisen 2023: De nominerte!». Dramatikerforbundet (norsk). Besøkt 1. mars 2024. 
  15. ^ Strøm, Fredrik (1. mars 2024). «(+) Her er de nominerte til årets Ibsenpris». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 1. mars 2024. 
  16. ^ a b NTB (9. november 2020). «Et samarbeid mellom kunstneren Sverre Bjertnæs og dramatikeren Arne Lygre treffer teaterscenen midt i koronatiden». Samtiden. Besøkt 1. mars 2024. «Nå er det klart for tredje samarbeid ut. Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen koblet på regissør Ole Johan Skjelbred og nå er «Minner om oss», «Du finnes» og «Jeg glemmer» å se samlet. | «Minnetrilogien» av Arne Lygre er også utgitt i bokform. Den består av de tre enakterne og er illustrert med malerier av Sverre Bjertnæs. Både bok og bilder vil stilles ut i teatrets foajé.» 
  17. ^ «En seier for skuespillerkunsten». Vårt Land (norsk). 21. oktober 2023. Besøkt 1. mars 2024. ««Som om alle brikker faller på plass hva gjelder skuespillerkunst»» 
  18. ^ «Lyrisk famlende». klassekampen.no. 23. oktober 2023. Besøkt 1. mars 2024. «I vårt sted. Nationaltheatret. Av: Arne Lygre. Regi: Sigrid Strøm Reido. Scenografi og kostyme: Katrin Nottrodt. Komponist: Simon Revholt.» 
  19. ^ «Mamma og meg og menn (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  20. ^ «Brått evig (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  21. ^ «Minnetrilogien». aschehoug.no. Besøkt 1. mars 2024. 
  22. ^ «Tid for glede». aschehoug.no. Besøkt 1. mars 2024. 
  23. ^ «I vårt sted». aschehoug.no. Besøkt 1. mars 2024. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Fredrik Brattberg 		Vinner av Ibsenprisen
 Neste mottaker:
Johan Harstad
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Lygre&oldid=24394377»