Arne Lygre

Arne Lygre
Født	6. feb. 1968 (55 år); Bergen
Beskjeftigelse	Dramatiker, romanforfatter
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Brageprisen i åpen klasse (2004), Mads Wiel Nygaards legat (2009), Ibsenprisen (2013), Heddaprisen for beste scenetekst (2017)

Arne Ingolv Sunde Lygre (født 6. februar 1968 i Bergen, med aner til Tysnes og Fusa) er en norsk forfatter og dramatiker. Skuespillene hans er oppført på norske og utenlandske scener, blant annet i Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal og Brasil, og de er oversatt til minst tolv språk.

DramatikerRediger

Mamma og meg og mennRediger

Lygres debut som dramatiker kom i 1998 med stykket Mamma og meg og menn. Skuespillet ble utgitt på Aschehoug forlag i 1998, og hadde urpremiere samme år på Rogaland Teater i Stavanger, med Ingrid Forthun som regissør. Stykket ble deretter satt opp på Masken Teater i Nykøping Falster (Danmark) i 2000, regissert av Mikkel Hede.

Skuespillet ble utgitt av det franske forlaget Les Solitaires Intempestifs (fransk tittel: «Maman et moi et les hommes») i 2000, oversatt av Terje Sinding. Det ble satt opp på Addition Théâtre i Le Mans (Frankrike) i 2006/2007, med Francois Chevallier som regissør. Teatersesongen 2007/2008 gikk stykket på Badisches Staatstheater i Karlsruhe (Tyskland), regissert av Thomas Krupa.

Brått evigRediger

Lygres neste skuespill, Brått evig, ble utgitt på Aschehoug forlag i 1999. Det hadde urpremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2000. Regissør var Catrine Telle.

Skuespillet ble oppført på Vanalinnastuudio i Tallinn (Estland) i 2000/2001. Regissør i Tallinn var Roman Baskin. I 2003 ble det satt opp på Staatschauspielhaus i Dresden (Tyskland), med Stefan Nolte som regissør.

Stykket ble utgitt på det serbiske forlaget Stubovi kulture i 2003, oversatt til serbisk av Olga Dordilovic.

Skygge av en guttRediger

Lygres neste verk ble ferdigstilt i 2003, og bar tittelen Skygge av en gutt. Stykket ble utgitt på Aschehoug forlag i 2005 (i samlingen To skuespill). Det hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2006, med Ola B. Johannessen som regissør. Skuespillet ble nominert til Ibsenprisen 2007.

Mann uten hensiktRediger

Skuespillet Mann uten hensikt ble utgitt på Aschehoug forlag i 2005 (i samlingen To skuespill). Det hadde urpremiere på Nationaltheatret/Torshovteatret i Oslo i 2005. Alexander Mørk-Eidem var regissør for oppsetningen.

I 2006 ble skuespillet satt opp på Theatre Am Neumarkt i Zürich (Sveits). Regissør for den sveitsiske oppsetningen var Marc von Henning.

Verket ble utgitt på fransk i 2007 på forlaget L’Arche, under tittelen Homme sans but. Oversettelsen var ved Terje Sinding. I 2007/2008 ble stykket vist på Odéon Theatre de l’Europe i Paris (Frankrike), med Claude Régy som regissør.

Dager underRediger

I 2006 ferdigstilte Lygre skuespillet Dager under. Det ble utgitt på Aschehoug forlag i 2008. Stykket hadde urpremiere på Teater Momentum i Odense i 2009 med den danske tittelen Dage under. Regissør var Kamilla Mortensen. Forestillingen ble nominert til den danske Reumert-prisen 2009 i kategorien «Årets store, lille forestilling».

Så stillhet (også kalt: Så blir det stilt)Rediger

Stykket Så stillhet ble ferdigstilt i 2007, og ble utgitt på Aschehoug forlag i 2009. Skuespillet hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2009 med tittelen Så blir det stilt. Regissør var Torkil Sandsund.

Jeg forsvinnerRediger

I 2011 hadde Jeg forsvinner verdenspremiere på Théâtre National de la Colline i Paris, med norgespremiere på Nationaltheatret 24. august 2012. Stykket ble senere tildelt Ibsenprisen.

Ingenting av megRediger

I 2013 ble skuespillet Ingenting av meg utgitt i bokform. I 2014 hadde det premiere både på Det Norske Teatret, Stadsteatern i Stockholm og Théâtre National de la Colline i Paris.

La deg væreRediger

I 2016 hadde La deg være urpremiere på Nationaltheatret.

Tid for gledeRediger

I januar 2022 hadde forestillingen Tid for glede urpremiere på Det Norske Teatret, med Johannes Holmen Dahl som regissør. Anmelderne var svært begeistret.^[4] «Eg trur eg har sett årets beste framsyning. Allereie.» skrev NRKs anmelder.^[5] Aftenpostens anmelder kalte forestillingen «en stor begivenhet i norsk teater».^[6] Anmelderen i tidsskriftet Subjekt mente imidlertid at selve teaterteksten var svak, men at regiarbeidet og skuespillerprestasjonene var imponerende.^[7]

ProsaforfatterRediger

Lygre debuterte som prosaforfatter i 2004 med novellesamlingen Tid inne, som han mottok Brageprisen for samme år. I 2006 kom romanen Et siste ansikt. Høsten 2009 ga han ut romanen Min døde mann.

Priser og nominasjonerRediger

Lygre ble tildelt Mads Wiel Nygaards legat i 2009. I 2013 ble han tildelt Ibsenprisen for stykket Jeg forsvinner.

I 2017 vant han Heddaprisen for beste scenetekst for original tekst til La deg være, som hadde blitt uroppført på Nationaltheatret. Forestillingen var regissert av Johannes Holmen Dahl.^[8]

VerkerRediger

Romaner og novellerRediger

2004: Tid inne (noveller) Aschehoug – tildelt Brageprisen 2004 for beste novellesamling; nominert til Klassekampens bokpris «Neshornet» for beste skjønnlitterære utgivelse 2004
2006: Et siste ansikt (roman), Aschehoug – nominert til NRK P2-lytternes romanpris 2006
2009: Min døde mann (roman), Aschehoug
2012: Ikke noe å forlate (novelle)

DramatikkRediger

1998: Mamma og meg og menn – urpremiere på Rogaland Teater i Stavanger i 1998
1999: Brått evig – urpremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2000
2003: Skygge av en gutt – urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2006
2005: Mann uten hensikt – urpremiere på Nationaltheatret/Torshovteatret i Oslo i 2005
2006: Dager under – urpremiere på Teater Momentum i Odense i 2009 med tittelen Dage under
2007: Så stillhet – utgitt på Aschehoug forlag i 2009; urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2009 med tittelen Så blir det stilt
2011: Jeg forsvinner – urpremiere på Théâtre National de la Colline i Paris
2013: Ingenting av meg – utgitt i bokform
2016: La deg være – urpremiere på Nationaltheatret
2022: Tid for glede – urpremiere på Det Norske Teatret

BibliografiRediger

1998: Mamma og meg og menn, skuespill. Aschehoug – 158 s. ISBN 82-03-18039-6^[9]
- fransk: Maman et moi et les hommes; traduit du norvégien par Terje Sinding. – Besançon : Solitaires Intempestifs , 2000 – 123 s. ISBN 2-912464-70-6
1999: Brått evig, skuespill. Aschehoug, – 203 s. ISBN 82-03-18132-5^[10]
- serbisk: Iznenada večni; prevala s norveškog Olga Ðorđilović. Beograd : Stubovi kulture , 2003 – 155 s. ISBN 86-7979-081-8
2004: Tid inne : noveller. Aschehoug, – 203 sider – ISBN 82-03-19116-9
2005: To skuespill. Aschehoug, – 319 s. Innhold: Skygge av en gutt ; Mann uten hensikt ISBN 82-03-19037-5 (ib.)
2006: Et siste ansikt, roman, Aschehoug
2008: Dager under, dramatikk, Aschehoug
2009: Så stillhet, dramatikk, Aschehoug
2009: Min døde mann, roman, Aschehoug
2011: Jeg forsvinner, dramatikk, Aschehoug
2013: Ingenting av meg, dramatikk, Aschehoug
2016: La deg være, dramatikk, Aschehoug
2019: Meg nær, dramatikk, Aschehoug
2020: Minnetrilogien: tre enaktere, dramatikk, Aschehoug

ReferanserRediger

^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Lygre^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, avsnitt, vers eller paragraf Arne Lygre, snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Heddaprisen, «Vinnere 2017», besøkt 3. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Julie Rongved Amundsen (4. februar 2022). «Gleden finnes fortsatt». klassekampen.no. Besøkt 2. mai 2022.
^ Nystøyl, Karen Frøsland (3. februar 2022). ««Spring til teateret!»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. mai 2022.
^ Per Christian Selmer-Anderssen (30. januar 2022). «Toppkarakter til Det Norske Teatret. «Tid for glede» er ikke bare ny norsk dramatikk. Det er et sprudlende mesterverk.». www.aftenposten.no. Besøkt 2. mai 2022.
^ Cornelius C. Steinkjer (2. mars 2022). «Svak tekst, men imponerende regi i «Tid for glede»». Subjekt. Besøkt 2. mai 2022.
^ Heddaprisen 2017
^ «Mamma og meg og menn (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022.
^ «Brått evig (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022.

KilderRediger

Presentasjon av Arne Lygre i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider

Eksterne lenkerRediger

(en) Offisielt nettsted
(no) Arne Lygre hos Nationaltheatret
(no) Arne Lygre hos Sceneweb
(no) Arne Lygre i Store norske leksikon
(no) Om Arne Lygre på Litteraturnettet
(no) A.I.S. Lygre i NRK Forfatter
(no) Arne Lygre hos Norske Dramatikeres Forbund
(no) Digitaliserte bøker av Lygre hos Nasjonalbiblioteket
(no) Om Arne Lygre på Aschehoug hjemmeside
Artikler om Arne Lygre i Norart

Forrige mottaker:
Fredrik Brattberg

Vinner av Ibsenprisen

(2013)

Neste mottaker:
Johan Harstad

[hash-c7643abb655b9cf10fa3de5e440048e9af82ff5b-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Lygre^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d9acae8b0085d4a7831848599f51fcb6e00b6426-2] Store norske leksikon, avsnitt, vers eller paragraf Arne Lygre, snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-50ecc366f81b68004afc78e0c84b85b1ce672638-3] Heddaprisen, «Vinnere 2017», besøkt 3. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Julie Rongved Amundsen (4. februar 2022). «Gleden finnes fortsatt». klassekampen.no. Besøkt 2. mai 2022.

[5] Nystøyl, Karen Frøsland (3. februar 2022). ««Spring til teateret!»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. mai 2022.

[6] Per Christian Selmer-Anderssen (30. januar 2022). «Toppkarakter til Det Norske Teatret. «Tid for glede» er ikke bare ny norsk dramatikk. Det er et sprudlende mesterverk.». www.aftenposten.no. Besøkt 2. mai 2022.

[7] Cornelius C. Steinkjer (2. mars 2022). «Svak tekst, men imponerende regi i «Tid for glede»». Subjekt. Besøkt 2. mai 2022.

[8] Heddaprisen 2017

[9] «Mamma og meg og menn (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022.

[10] «Brått evig (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

Arne Lygre
Født		6. feb. 1968^[1] (55 år) Bergen^[2]
Beskjeftigelse		Dramatiker, romanforfatter
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Brageprisen i åpen klasse (2004), Mads Wiel Nygaards legat (2009), Ibsenprisen (2013), Heddaprisen for beste scenetekst (2017)^[3]