Ine Hoem
Ine Kristine Hoem (født 19. desember 1985) er en norsk låtskriver og artist. Hun er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo, men har sterke røtter i Fræna i Møre og Romsdal der hennes far Edvard Hoem kommer fra[1].
| Ine Hoem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. des. 1985 (38 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, komponist, jazzsanger | ||
| Utdannet ved | NTNU | ||
| Far | Edvard Hoem | ||
| Søsken | Knut Hoem | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | PELbO | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Plateselskap | Propeller Recordings | ||
| Nettsted | http://www.inehoem.com | ||
I musikken sin henter hun inn elementer fra både moderne popmusikk og jazz-universet.
Hoems gjennombrudd kom med albumet «Angerville»[2], og singelen «This Year»[3] har over 4 millioner avspillinger på Spotify. Låten fikk mye spilletid på norsk radio, og figurerte også i den amerikanske TV-serien Degrassi.
I 2017 kom oppfølgeren «Moonbird»[4], produsert i samarbeid med Tobias Frõberg (Ane Brun, Bjørn Eidsvåg). I kjølvannet av albumslippet turnerte Ine Hoem som support for Veronica Maggio[5] og spilte en mengde klubbkonserter og festivaler i Norge.
Ine Hoems tredje album «Hundre Dager», ble sluppet 24. januar 2020[6] som hennes første album med norsk tekst.[7] Albumet mottok gode kritikker i norsk presse. Hundre dager er produsert i samarbeid med Markus Lillehaug Johnsen (Marthe Wang – Ut og se noe annet, 2017) i samspill med David Wallumrød (keys), Bjørn Sæthre (trommer) og Jo Berger Myhre (bass).[8]
Ine Hoem er tidligere vokalist i bandet PELbO, og har også medvirket på en rekke norske jazzutgivelser, og samarbeidet med musikere som Jo Skaansar, Trygve Seim og Kjetil Bjerkestrand. Hun vant senere Musikkprisen i regi av Ocean Sound Recordings, og ble nominert til Bendiksenprisen i 2015. Sammen med bandet PELbO ble hun utnevnt til «NTNU jazzambassadør».[9][8]
Diskografi rediger
Singel rediger
Referanser rediger
- ^ All Things Live (01.12.2019). «Ine Hoem». All Things Live. Besøkt 30.01.2020. «Hun er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo, men har sterke røtter til Fræna i Møre og Romsdal der hennes far Edvard Hoem kommer fra.»
- ^ «Angerville». Spotify (engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
- ^ «This Year». Spotify (engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
- ^ «Moonbird». Spotify (engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
- ^ Henriksen, Vera (19. januar 2017). «– Jeg er en Maggio-fan». rbnett.no. Romerikes Blad. Besøkt 30. januar 2020.
- ^ «Hundre dager». Spotify (engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
- ^ Ådne Evjen (7. februar 2020). «Musikknyheter.no - Ine Hoem - Hundre dager». www.musikknyheter.no. Besøkt 4. september 2022. «Hundre dager er så absolutt et album som er verdt å lytte til. Og da mener jeg lytte som i å lytte aktivt på musikk og tekst. Plata går nok fint an å like uten at man hører så nøye på tekstene, men de er en så viktig og integrert del av albumet at man mister mye av helheten ved å ikke gjøre det. Sett deg ned med Ine Hoem og låtene hennes i 37 minutter, jeg tror ikke du vil angre.»
- ^ a b «Bio». INE HOEM (engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
- ^ «Ine Hoem». Jazz i Norge. Besøkt 4. september 2022. «Ine Hoem står fremst i rekken av unge, norske musikere med jazzbakgrunn, som regjerer popscenen like gjerne som de briljerer med improvisert musikk. Ine kan, sin unge alder til tross, vise til sterke prestasjoner innen standardjazz, moderne jazz, indie, elektronika og pop. Med bandet PELbO ble hun i 2011 utnevnt til NTNU jazzambassadør.»