Bjørn Eidsvåg

norsk musiker
Bjørn Eidsvåg
Bjørn Eidsvåg (174341).jpg
Eidsvåg under Stavernfestivalen 2016. Foto: Tore Sætre
Født17. mars 1954Rediger på Wikidata (66 år)
SaudaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker[1], sanger, prest, sanger-låtskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Spellemannprisen i underholdning (1990), Stavanger Aftenblads kulturpris (1991), Norsk Artistforbunds Ærespris (2006), Tekstforfatterfondets ærespris (2010), Årets spellemann (1997), Spellemannprisen for årets hit (2002), Juryens hederspris i Spellemannprisen (2006)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerFolkrock
Instrumentvokal
Aktive år1971
PlateselskapKirkelig Kulturverksted
IMDbIMDb

Bjørn Eidsvåg (født 17. mars 1954 i Sauda) er en norsk sanger og komponist. Han har utgitt 25 album siden debuten i 1976, og han har blitt tildelt Spellemannprisen fire ganger. Eidsvåg er utdannet cand.theol. ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo i 1980 og er ordinert prest. Eidsvåg har to søsken, musikeren Vigdis Eidsvåg og baker og komiker Eddi Eidsvåg.

BiografiRediger

 
Pressefoto til prosjektet Klassisk Bjørn Eidsvåg i 2014.

Bjørn Eidsvåg har vært artist siden 1971. Han er forfatter av en rekke tekster og melodier (nærmere 300 titler pr. vår 2004). Alle utgivelsene foreligger på CD. Bjørn Eidsvåg har dessuten medvirket som sanger og tekstforfatter på flere plateutgivelser med andre artister.

Det som på mange måter karakteriserer Bjørn Eidsvåg som artist, er at han er prest. Men selv om han er livssynsforankret, har han gjennom hele sin karrière stått på retten til å si hva han vil – uavhengig av livssynsbåser.[2] Med tekst og musikk har han vist et sterkt ønske om å kommunisere med alle. Selv definerer Bjørn Eidsvåg seg mer som en kulturarbeider enn som musiker og artist.

Allemannsland (1993) etablerte ham som en bred artist. Eidsvågs album fra og med Landet lenger bak (1995) har alle solgt over 100 000 eksemplarer, med unntak av Tapt uskyld (1999). Albumet Tålt (2002) solgte over 220 000, og toppet VG-lista i åtte sammenhengende uker.

Bjørn Eidsvåg har vært nominert til Spellemannprisen ti ganger, blant annet for Live in NY York (1981), Passe gal (1983), Landet lenger bak (1995) og På svai (1997). Han fikk Spellemannprisen 1990 i klassen underholdning for albumet Alt du vil ha, ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1997 og fikk Spellemannprisen 2002 i klassen årets låt for duetten «Mysteriet deg» med Lisa Nilsson. Under Spellemannprisen 2006 fikk han tildelt juryens hederspris sammen med Sissel Kyrkjebø og Åge Aleksandersen. Han har i tillegg fått Gammleng-prisen to ganger: i klassen vise i 1996 og veteranprisen i 2017[3] og Norsk Artistforbunds Ærespris i 2006.

Bjørn Eidsvåg har sittet i styret i GRAMO, NOPA[4], TONO[5] og Norsk Artistforbund.

Eidsvåg har siden 2009 vikariert som programleder i Radioresepsjonen. Han opptrådte på Rockefeller Music Hall i deres avslutningsshow. I 2017–2018 har han hatt en rolle i tv-serien Presten. Som gjest har han fått kallenavnet «Losen».[6]

I 2010 ga Eidsvåg ut albumet Rundt neste sving som ble en ny salgssuksess. Albumet ble produsert av Thomas Dybdahl, og fra albumet ble «Nede for telling», som har tekst av lyrikeren Helge Torvund, utgitt som singel. Albumet havnet på førsteplass på VG-lista og ble årets mestselgende album i Norge.

21. oktober 2013 ble Bjørns 25. album Far faller sluppet i Norge. Singelen «På rett kjøl», med Kurt Nilsen på gjestevokal, ble sluppet 16. august og nådde helt til andreplass på radiolisten.

I mars 2014 ble Bjørn overrasket på Senkveld med hyllestalbumet Bauta i anledning hans 60-årsdag. Albumet inneholder coverversjoner av Bjørns egne låter fra artister som Maria Mena, Marit Larsen, Bo Kaspers Orkester og Vamp.

I 2014 lanserte Bjørn prosjektet Klassisk Bjørn Eidsvåg der han spilte inn mange av sine mest kjente låter med Kringkastingsorkestret. Prosjektet resulterte i et album samt utsolgte konserter i både Oslo Spektrum og utvalgte konserthus med gjester i 2014. Suksessen ble gjentatt i 2015 med konserter i Oslo Spektrum og DNB Arena i Stavanger.

Teaterforestillinga Etterlyst: Jesus av og med Bjørn Eidsvåg gikk på Det Norske Teatret høsten 2016.[7]

Priser og utmerkelserRediger

DiskografiRediger

Singler
  • På leit/Føtter på fjell (1984)
  • Gammel drøm (1985)
  • Dansere i natten/Se meg (1986)
  • Hjelp uten grenser/Hvor er du? (1986)
  • Vertigo/Ingen vei tilbake (1988)
  • Det er ennå tid (1989), med Morten Harket & Oslo Gospel Choir
  • Songen/To små planeter (1990)
  • Hold fred! (1991)
  • Blyge blomar/Nå e det nok (1992)
  • Fri/D-e-åå leva (1992)
  • Shalala/Se i nåde til oss (1993)
  • Sånn som oss/Eg komme (1993)
  • Jørgen Hattemaker (1994)
  • I en natt (1994)
  • Skyfri himmel (1995)
  • Yona Me • Ma Africa (1997), med Sunshine Kids
  • På svai (1997)
  • Tre minutt (1997)
  • På svai (sommerversjon) (1998)
  • Å komma heim (1999)
  • Tapt uskyld (1999)
  • Ingen vei tilbake (2000)
  • A Poem for Peace (2001)
  • Mysteriet deg (2002), med Lisa Nilsson
  • Tålt (2002), med Rita Eriksen
  • Min kveld (2003)
  • Ordet fanger (2003)
  • Bare en mann (2004)
  • D e du D (2004)
  • Dag for dom (2004)
  • Floden (2006), med Elvira Nikolaisen
  • Nåde (2006)
  • Frk. Hjerteknuser (2007), med Jan Eggum
  • Eg ser (2008)
  • E du den du e (2008)
  • Din dag (2009)
  • Nede for telling (2010)
  • På rett kjøl (2013), med Kurt Nilsen
  • Parkert (2014)
  • Ingen var så trygg i fare (2016)
  • Etterlyst: Jesus (2016)
  • Som et barn (2018)

Deltar påRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. jun. 2015
  2. ^ Finn Våga: Mysteriet Bjørn - portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 28. september 2019
  3. ^ «Disse fikk årets Rolf Gammleng-priser». ballade.no. 6. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  4. ^ «Styret - NOPA». Besøkt 5. oktober 2016. 
  5. ^ «TONOs styre - Tono». Besøkt 5. oktober 2016. 
  6. ^ Pål Marius Tingve (6. oktober 2010). «- Har ledd så jeg har vært en fare i trafikken». Dagbladet. Besøkt 15. mai 2020. 
  7. ^ «Etterlyst: Jesus av og med Bjørn Eidsvåg». Det Norske Teatret. Besøkt 15. mai 2020. 

Eksterne lenkerRediger