Spellemannprisen

årlig norsk prisutdeling for norske musikere
For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Spellemannprisen
UtdelerIFPI Norge og FONO
Pris(beløp)Munnharpe-formet bronsestatuett montert på håndlaget sokkel i tre
NasjonalitetNorge
Periode1972
TidspunktVåren
OffentliggjøringUnder showet Spellemannprisen
Siste2020
Nettstedspellemann.no

Om prisenRediger

Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2020-utdelingen deles det ut priser i totalt 26 klasser. Av disse er det 16 sjangerbestemte klasser, tre priser til opphavsperson (komponist, tekstforfatter og låtskriver), seks tilleggsklasser (årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets produsent og årets internasjonale suksess) samt hedersprisen.[1] For hver av de sjangerbestemte klassene samt klassene for opphavspersoner, produsent og video utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.

For klassene årets spellemann, hedersprisen, årets gjennombrudd og årets låt nominerer en spesialjury artister og kårer vinneren. Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for årets spellemann og hedersprisen. I klassen årets låt kåres vinneren av spesialjuryen i kombinasjon med publikumsavstemning. Det har tidligere også blitt brukt publikumsavstemning for å kåre vinneren av musikkvideo-klassen.

Klasser og priserRediger

Oppdatert til Spellemannprisen 2021

Nåværende sjangerbestemte klasserRediger

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste sjangerklassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)Rediger

Dagens navn Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Barnemusikk 1978, 1979 Barneplate: 1972–2013
Åpen klasse 1990, 1994 To priser i 1978 og 1979
Viser og visepop 1994, 1995 Visesang: 1972–1996
Viser og viserock: 1997–2000

Viser: 2001–2020[2]

Pop 1978 Gruppe: 1972–1974, 1994–1996
Pop-rock: 1975–1976
Pop: 1977–1993, 2012
Popgruppe: 1997–2011, 2013–2019
Popgruppe og popartist slått sammen fra 2020
Også felles klasse i perioden 1979–1993 og 2012
Klassisk musikk 1991–93, 1995, 1996 Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtidsmusikk 1991–93, 1995, 1996 Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdelingRediger

Dagens navn Første
utdeling
Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Jazz 1973
Tradisjonsmusikk 1973 Folkemusikk/
gammaldans: 1973–2010
Folkemusikk: 1997, 1998, 2001

Folkemusikk/tradisjonsmusikk: 2011–2020[2]

Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998.
Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Rock 1976 1977, 1978, 1994 2 priser i 1980 og 1981
Hiphop 1996 2012 Dance/techno: 1996–1997
Dance: 1998–1999
Dance/hip-hop: 2000
Hip-hop/RnB: 2004–2006
Hip-hop: 2001–2003, 2007–2012
Urban: 2013–2019
Metal 1997 Hardrock: 1997–2000
Elektronika 2000 Elektronika/samtidsmusikk: 2004
Elektronisk musikk: 2012–2013
Elektronika/dancemusikk: 2014–2016
Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues 2001 Blues/country: 2003, 2004 Felles med country i 2003 og 2004
Country 2003 Blues/country: 2003, 2004 Felles med blues i 2003 og 2004
Kalt roots & country 1984–1993
Alternativ pop/ rock 2013 Indie: 2013–2017

Indie/alternativ: 2018–2020[2]

RnB/Soul 2020 Urban splittet i hiphop og RnB/soul i 2020
Festmusikk 2021 Ny kategori opprettet i 2021[2]

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmennRediger

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første faste tilleggsklassen. Per 2020-utdelingen er det totalt ti faste tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer, nå årets gjennombrudd, utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden».[3] Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavspersoner (samtidskomponist, populærkomponist og tekstforfatter). Per 2020-utdelingen deles TONOs komponistpris ut i samarbeid med TONO, mens det i tillegg deles ut priser til tekstforfatter og låtskriver.

I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på 100 000 kroner gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.[4]

I tillegg til tilleggs- og opphavsmannklassene har det i perioder blitt delt ut priser som ikke har vært faste men som Spellemannskomiteen har tatt stilling til om skal deles ut hvert år. Dette gjelder priser som hedersprisen, bransjeprisen, fagprisen og produsentprisen. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling. Hedersprisen er blitt delt ut fast siden 2009-utdelingen.

Dagens navn Første
utdeling
Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Hedersprisen 1972 1989, 1991, 1993, 1994, 1997, 2001, 2002, 2004, 2008 Ikke fast pris fra starten.
Årets spellemann 1983
Årets musikkvideo 1986 1987–1998, 2013–2014 Videoprisen 1999, 2000
Årets gjennombrudd 1989 1991, 1992 Årets nykommer 1989–2017 Inkluderer stipend fra Gramo
Årets låt 1994 Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014
Årets utgivelse 1994 1997–2014, 2020 Album 1994–1996, Årets album 2015-2019[5]
Tonos komponistpris 2008 Årets samtidskomponist og
Årets populærkomponist 2008–2010
Slått sammen til én pris i 2011
Deles ut i samarbeid med Tono
Årets tekstforfatter 2008
Årets produsent 2015 Tidligere delt ut som bransjepris/fagpris
Årets internasjonale suksess 2015 Eksportprisen 2015–2016 Deles ut samarbeid med Music Norway.
I en periode delt ut i juni.
Årets låtskriver 2018

Utgåtte klasserRediger

Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

Navn Periode Ikke utdelt Merknad
Kor-plate 1979
Roots & country 1984–1993 1986 Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag 1989, 1994–1995
Kammermusikk 1991–1996 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk 1992–1995 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk 1991 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Artist 1997–2000
Underholdning 1989–1993
Tidenes norske hit 2001 I forbindelse med 30-årsjubileum
Tidenes VG-listelåt 2008
Årets eksport-pris 2008
Årets fan 2010
Regissør musikkvideo 2010
Kvinnelige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør 2010–2011 Prisen videreføres av Spotify
Danseband 1996–2016 Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans.
Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011.
Årets takk 2017
Popartist 1975–2019 1978–1996,
2003–2012
Slått sammen med popgruppe i 2020.
Også felles med popgruppe i perioden 1979–1993 og 2012
Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder.
Andre navn:
Vokalist: 1975–1977
Popsolist: 1997–2017

Mestvinnende artisterRediger

Oppdatert etter Spellemannprisen 2020
 
Morten Harket har vunnet tretten priser.
 
Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem.
 
Vamp har vunnet fem priser.

24 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

13 priser

  • Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)

11 priser

  • Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012

9 priser

  • a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010

8 priser

  • Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010

7 priser

  • Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008
  • Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 2019

6 priser

5 priser

Etter hvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.

Artister som har vunnet fire priser samme år

Artister som har vunnet tre priser samme år

ReferanserRediger

  1. ^ «Om Spellemann». spellemann.no. Besøkt 17. april 2021. 
  2. ^ a b c d «Endringer i kategorier til Spellemann 2021 - Spellemann». Besøkt 4. oktober 2021. 
  3. ^ «Gramo-stipend til Årets Nykommer». ballade.no. 4. januar 2008. Besøkt 17. april 2021. 
  4. ^ Nominerte til Årets internasjonale suksess
  5. ^ «Endringer i Spellemannprisen: Festmusikk er ikke det verste». dagsavisen.no. 23. mars 2021. Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenkerRediger