Wikipedia

Morten Abel

norsk musiker

Morten Abel Knutsen (født 15. oktober 1962 i Bodø) er en norsk musiker. Han er kjent som soloartist og som vokalist i Stavanger-bandet The September When. Han fikk sitt gjennombrudd med bandet Mods på begynnelsen av 1980-tallet. Etter suksessen med Mods startet han og to andre Mods-medlemmer bandet The September When som ble oppløst og senere gjenforent i 2008. Midt på 1990-tallet var han frontfigur i Peltz, før han for alvor startet som soloartist i 1997. Han har vunnet fire Spellemannpriser som soloartist, blant annet Årets spellemann for 2001 og hedersprisen for 2014. I tillegg har han vært nominert til fire Spellemannpriser og vunnet en Spellemann sammen med The September When. Han ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018 etter fem nominasjoner.[2] Posten Norge hedret han med et eget frimerke i 2012.

Morten Abel
Morten Abel Slottsfjell.jpg
FødtMorten Abel Knutsen
15. okt. 1962[1]Rediger på Wikidata (59 år)
BodøRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, musiker, gitarist, filmskuespiller, plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Mods, The September WhenRediger på Wikidata
Utmerkelser Spellemannprisen for årets hit (2001), Stavanger Aftenblads kulturpris (2002), Årets spellemann (2001), Spellemannprisen for årets popsolist (2001), Juryens hederspris i Spellemannprisen (2014)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Morten Abel
Sjanger PopmusikkRediger på Wikidata
InstrumentVokal, gitar, bass, trommer, tangentinstrument, munnspill
Aktive år1980–
Nettstedmortenabel.com
IMDbIMDb
Ensemble(r)
The September When
Tidligere band
Peltz
Mods
Morten Abel på Commons

BakgrunnRediger

Morten Abel er født og oppvokst på Fenes i Bodø kommune. Hans fulle navn er Morten Abel Knutsen. Han tilhører ikke slekten Abel, men har Abel som fornavn.

Familien bodde på Fenes til han var femten år. Da flyttet de til Stavanger. Der var det et band ved navn Catrix som søkte etter en vokalist. Bandet søkte egentlig etter en jente som vokalist, men Knutsen forsøkte seg allikevel. Det tok ikke lang tid før han ble tatt opp i bandet. Bandet skiftet navn til Mods, og det ble en kjent, norsk gruppe. De skrev norsk rock på stavangersk. Mods ga ut følgende album: Revansj (1981), Amerika (1982), og Time Machine (1984). De hadde mange store hits. Noen av dem er «Tore Tang», «Meg må du hilsa på», «Gje meg litt mer» og «Me to går alltid aleina», som alle finnes på plata Revansj. Øvrige bandmedlemmer i Mods var Helge Hummervoll (keyboard), Tor Øyvind Syvertsen (gitar), Torkild Viig (bass), Rune Bjålid (gitar), og Leif A.B. Nilsen (trommer).

Etter suksessen med Mods tok Knutsen med seg Hummervoll og Syvertsen og stiftet et nytt band, The September When. Han skiftet også litt på artistnavnet sitt. Han brukte heretter kun de to fornavnene sine: Morten Abel. Tidligere Mods-trommis Leif Nilsen startet bandet Leif & Kompisane.

The September When sang tekster på engelsk og ble etterhvert veldig populære. De ga ut fire studioalbum: The September When (1989), Mother, I've Been Kissed (1991), One Eye Open (1993) og Hugger Mugger (1994). I tillegg har det blitt utgitt to samlealbum: Prestige de la Norvége 89-96 (1996) og The Best of TSW (2002). De hadde mange store hits: noen av de største var «Bullet Me» og «Cries Like a Baby». Bandet ble oppløst i 1996 men ble gjenforent i 2008 og har siden fortsatt parallelt med Abels andre engasjement.

Etter The September When ble Morten Abel medlem i enda et nytt band. Det var Peltz, som ble startet i 1994. Der var han igjen vokalist og spilte gitar, Kjetil Netteland spilte bass og Espen Noreger spilte trommer. Bandet ga ut ett album, Coma (1996), og den største hiten fra dette albumet var «Threat to me».

SolokarrierenRediger

Morten Abel ga i 1985 ut sin første solosingel «It's Your Life»/«See You Around, Peter» under navnet Abel Knutsen. Den ble imidlertid ingen stor suksess, og det ble med denne ene utgivelsen i første omgang.

Den virkelige solokarriere startet i 1997 med hans første soloalbum Snowboy. Albumet ble produsert av Abel selv sammen med Knut Bøhn og Glenn Rosenstein og solgte rundt 40 000 eksemplarer. På albumet spiller Abel selv de fleste instrumentene. I tillegg bidrar blant andre Netteland og Noreger fra Peltz på enkelte av sporene mens bandet Wunderkammer bidrar på «Visions of Love». Blant de mest kjente sangene fra albumet er «Lydia».

Etter Snowboy ga han ut i 1999 ut albumet Here We Go Then, You and I. Albumet ble produsert av Abel og Steve Lovell og inneholder sanger som «Hard to Stay Awake» og «Doberman». Selv om det første albumet hadde solgt bra, ble dette albumet det store gjennombruddet for Abel som soloartist med 140 000 solgte eksemplarer og fire uker på toppen av VG-lista.

Etter dette albumet kom han ut med I'll Come Back and Love You Forever i 2001, et album som skapte mange store hits, blant annet «You Are the One lalala» og tittelsporet «I'll Come Back and Love You Forever». Albumet var det første som Børge Fjordheim, Abels faste trommeslager, var med å produsere. Albumet førte også til at han ble den store vinneren under Spellemannprisen 2001. Han ble her kåret til Årets spellemann, vant klassen popsolist for albumet og vant klassen årets låt for tittelsporet. Han fikk dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 2002.

Abels fjerde studioalbum Being Everything, Knowing Nothing som ble produsert av Abel, Fjordheim og Yngve Sætre, ble utgitt i 2003. Som det tredje Abel-album på rad, toppet det VG-lista i sin første salgsuke. Albumet inneholdt blant annet hiten «Birmingham Ho». Denne sangen forteller en historie om Abel som under et opphold i Birmingham blir lurt med i en taxi av ei jente som etterhvert viser seg å være en mann ved navn Fred. Enkelte påstår at denne sangen er et slags oppgjør med ryktene om hans legning, spesielt med linja «You don't have to be gay to make a friend feel good, OK?». Det kom også ut en DVD med samme navn som albumet.

29. november 2004 kom et dobbelt samlealbum og en live-DVD. I forbindelse med samlealbumet la Abel ut på en norgesturné sammen med Lene Marlin og Bertine Zetlitz.

Morten Abels femte studioalbum heter Some of Us Will Make It og ble utgitt i Norge 27. november 2006. Albumet ble produsert av Abel, Fjordheim og Jørgen Træen. Albumet fikk blandet kritikk, men rimelig gode salgstall, og blir for en stor del av fansen sett på som Morten Abels store comeback.

I januar 2013 gjorde Abel comeback med singelen «Lost», samtidig som han deltok i TV 2-serien Hver gang vi møtes, der første episode hadde over én million seere. Han annonserte også planene om et nytt soloalbum med utgivelsesdato rundt juni 2013.

Han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2014.

Den 2. mars 2015 kom det første norskspråklige soloalbumet ut, I Fullt Alvor. Dette albumet ble produsert av Odd Nordstoga. Den 2. mars 2018 ga han ut albumet Evig Din, som var hans andre norskspråklige soloalbum. I september 2021 ga han ut sitt tredje album på norsk, med tittelen Bare prøv deg, sjelefred. Dette albumet fikk svært god mottagelse hos norske musikkanmeldere.[3][4][5][6][7]

Bøker, film, sceneRediger

Abel har medvirket som skuespiller i spillefilmene: Hodet over vannet (1993), Alt for Egil (2004) – hvor han spiller seg selv, og Yohan – Barnevandreren som hadde premiere i 2010.[8] Til Hodet over vannet skrev han også tittelkuttet som han ga ut med Prepple fra DumDum Boys som vokalist.

I 2009 gav han ut sin debutroman Temmelig mye juling på Schibsted forlag.

Samme år debuterte han som teaterskuespiller i stykket Sladder på Rogaland Teater. Han komponerte dessuten musikken til et teaterstykke basert på Knut Hamsuns Konerne ved Vandposten. I 2011 hadde han tittelrollen i The black rider på Hålogaland teater.

DiskografiRediger

 
Morten Abel på Stavernfestivalen i 2016
Foto: Tore Sætre

AlbumRediger

DVD-utgivelserRediger

EPRediger

BibliografiRediger

  • 2009 Temmelig mye juling ISBN13 9788251627337

Priser og nominasjonerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ oppført som Morten Abel Knutsen, ČSFD person-ID 24249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  3. ^ «Plateanmeldelse: Morten Abel – «Bare prøv deg, sjelefred»: Siddisen kan». www.vg.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «… når han vil: Morten Abel runder av «hverdagstrilogien» med sitt mest engasjerende album på årevis.» 
  4. ^ Rønning, Øyvind (17. september 2021). «Abel imponerer». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  5. ^ «Morten Abel får ikke sjelefred». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 15. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «Morten Abel får ikke fred i sjelen. Det nyter vi andre godt av.» 
  6. ^ Rakvaag, Geir (16. september 2021). «Morten Abel begynner visst å bli gammel, og er fortsatt like god». Dagsavisen (norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  7. ^ «Musikkanmeldelse: Solid fra en leken veteran». www.aftenposten.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. 
  8. ^ vg.no: «Yohan – Barnevandreren» Arkivert 13. mars 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Morten Abel hedres med kulturpris». dagsavisen.no. 12. juni 2019. Besøkt 12. oktober 2019. 

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Morten_Abel&oldid=22144936»