Wikipedia

Spellemannprisen

årlig norsk prisutdeling for norske musikere
(Omdirigert fra Spellemannpris)
For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Spellemannprisen
Beskrivelse Utmerkelse innen musikk
Utdeler IFPI Norge og FONO
Pris Munnharpe-formet bronsestatuett montert på håndlaget sokkel i tre
Utdelingssted Norge
Periode 1972–
Hyppighet Årlig
Tidspunkt Våren
Offentliggjøring Under showet Spellemannprisen
Siste utdeling 2019
Hjemmeside spellemann.no

Om prisenRediger

Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2016-utdelingen deles det ut priser i 17 sjangerbestemte klasser, to priser til opphavsmenn (komponist og tekstforfatter) og seks tilleggsklasser (Årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets album og årets produsent). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris, fagpris og produsentpris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.

 
Nils Petter Molvær vant i 2000 og 2005

Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for Årets spellemann. En spesialjury nominerer og kårer her vinneren. I klasser som årets hit og den tidligere musikkvideo-klassen er det noen ganger blitt benyttet publikumsavstemning for å kåre vinneren.

Klasser og priserRediger

Nåværende sjangerbestemte klasserRediger

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste klassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)

 
Odd Nordstoga vant i 2002, 2004, 2013 og 2015
Dagens navn Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Barnemusikk 1978, 1979 Barneplate: 1972-2013
Åpen klasse 1990, 1994 To priser i 1978 og 1979
Viser 1994, 1995 Visesang: 1972–1996
Viser og viserock: 1997–2000
Popgruppe 1978 Gruppe: 1972–1974, 1994–1996
Pop-rock: 1975–1976
Pop: 1977–1993, 2012		 Klassen pop splittet i popgruppe og popsolist fra 2013
Klassisk musikk 1991–93, 1995, 1996 Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtidsmusikk 1991–93, 1995, 1996 Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling

Dagens navn Første
utdeling 		Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Jazz 1973
Folkemusikk/
tradisjonsmusikk		 1973 Folkemusikk/
gammaldans: 1973–2010
Folkemusikk: 1997, 1998, 2001		 Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998.
Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Popartist 1975 1978–1996,
2003–2012		 Vokalist: 1975–1977
popsolist: 1997-2017		 Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder.
Klassen pop delt i popgruppe og popsolist i 2013.
Rock 1976 1977, 1978, 1994 2 priser i 1980 og 1981
Urban 1996 2012 Dance/techno: 1996–1997
Dance: 1998–1999
Dance/hip-hop: 2000
Hip-hop/RnB: 2004–2006
Hip-hop 2001-2003, 2007–2012
Metal 1997 Hardrock: 1997–2000
Elektronika 2000 Elektronika/samtidsmusikk: 2004
Elektronisk musikk: 2012–2013
Elektronika/dancemusikk: 2014–2016		 Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues 2001 Blues/country: 2003, 2004 Felles med country i 2003 og 2004
Country 2003 Blues/country: 2003, 2004 Felles med blues i 2003 og 2004
Kalt roots & country 1984–1993
Indie/alternativ 2013 Indie: 2013-2017

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmennRediger

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første tilleggsklassen, og det er per 2013-utdelingen totalt tre tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavsmenn, som senere ble slått sammen til to klasser. I tillegg til tilleggs- og opphavsmennklassene kommer fagprisen, produsentprisen og hedersprisen som ikke deles ut fast. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling.

I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på NOK 100 000,- gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.[1]

Dagens navn Første
utdeling 		Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Årets spellemann 1983
Årets musikkvideo 1986 1987–1998, 2013–2014 Videoprisen 1999, 2000
Årets gjennombrudd 1989 1991, 1992 Årets nykommer 1989-2017 Inkluderer stipend fra Gramo
Årets låt 1994 Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014
Årets album 1994–1996 1997–2014 Album 1994–1996
Tonos komponistpris 2008 Årets samtidskomponist og
Årets populærkomponist 2008–2010		 Slått sammen til én pris i 2011
Deles ut i samarbeid med Tono
Årets tekstforfatter 2008
Årets produsent 2015
Årets internasjonale suksess 2015 Eksportprisen 2015–2016 Deles ut i juni i samarbeid med Music Norway
Årets låtskriver 2018

Utgåtte klasserRediger

Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

Navn Periode Ikke utdelt Merknad
Kor-plate 1979
Roots & country 1984–1993 1986 Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag 1989, 1994–1995
Kammermusikk 1991–1996 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk 1992–1995 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk 1991 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Artist 1997–2000
Underholdning 1989–1993
Tidenes norske hit 2001 I forbindelse med 30-årsjubileum
Tidenes VG-listelåt 2008
Årets eksport-pris 2008
Årets fan 2010
Regissør musikkvideo 2010
Kvinnelige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør 2010–2011 Prisen videreføres av Spotify
Danseband 1996-2016 Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans.
Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011.

Mestvinnende artisterRediger

 
Morten Harket har vunnet tretten priser
 
Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem
 
Vamp har vunnet fem priser

22 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

13 priser

  • Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)

11 priser

  • Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012

9 priser

  • a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010

8 priser

  • Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010

7 priser

  • Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008
  • Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 2019

6 priser

5 priser

Etterhvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.

Artister som har vunnet fire priser samme år

Artister som har vunnet tre priser samme år

ReferanserRediger

  1. ^ Nominerte til Årets internasjonale suksess

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spellemannprisen&oldid=20416012»