Spellemannprisen

For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Spellemannprisen
Beskrivelse	Utmerkelse innen musikk
Utdeler	IFPI Norge og FONO
Pris	Munnharpe-formet bronsestatuett montert på håndlaget sokkel i tre
Utdelingssted	Norge
Periode	1972–
Hyppighet	Årlig
Tidspunkt	Våren
Offentliggjøring	Under showet Spellemannprisen
Siste utdeling	2018
Hjemmeside	spellemann.no

Om prisen

Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2016-utdelingen deles det ut priser i 17 sjangerbestemte klasser, to priser til opphavsmenn (komponist og tekstforfatter) og seks tilleggsklasser (Årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets album og årets produsent). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris, fagpris og produsentpris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.

Nils Petter Molvær vant i 2000 og 2005

Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for Årets spellemann. En spesialjury nominerer og kårer her vinneren. I klasser som årets hit og den tidligere musikkvideo-klassen er det noen ganger blitt benyttet publikumsavstemning for å kåre vinneren.

Klasser og priser

Nåværende sjangerbestemte klasser

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste klassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)

Odd Nordstoga vant i 2002, 2004, 2013 og 2015

Dagens navn	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Barnemusikk	1978, 1979	Barneplate: 1972-2013
Åpen klasse	1990, 1994		To priser i 1978 og 1979
Viser	1994, 1995	Visesang: 1972–1996 Viser og viserock: 1997–2000
Popgruppe	1978	Gruppe: 1972–1974, 1994–1996 Pop-rock: 1975–1976 Pop: 1977–1993, 2012	Klassen pop splittet i popgruppe og popsolist fra 2013
Klassisk musikk	1991–93, 1995, 1996		Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtidsmusikk	1991–93, 1995, 1996		Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975) Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling

Dagens navn	Første utdeling	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Jazz	1973
Folkemusikk/ tradisjonsmusikk	1973		Folkemusikk/ gammaldans: 1973–2010 Folkemusikk: 1997, 1998, 2001	Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998. Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Popartist	1975	1978–1996, 2003–2012	Vokalist: 1975–1977 popsolist: 1997-2017	Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder. Klassen pop delt i popgruppe og popsolist i 2013.
Rock	1976	1977, 1978, 1994		2 priser i 1980 og 1981
Urban	1996	2012	Dance/techno: 1996–1997 Dance: 1998–1999 Dance/hip-hop: 2000 Hip-hop/RnB: 2004–2006 Hip-hop 2001-2003, 2007–2012
Metal	1997		Hardrock: 1997–2000
Elektronika	2000		Elektronika/samtidsmusikk: 2004 Elektronisk musikk: 2012–2013 Elektronika/dancemusikk: 2014–2016	Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues	2001		Blues/country: 2003, 2004	Felles med country i 2003 og 2004
Country	2003		Blues/country: 2003, 2004	Felles med blues i 2003 og 2004 Kalt roots & country 1984–1993
Indie/alternativ	2013		Indie: 2013-2017

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første tilleggsklassen, og det er per 2013-utdelingen totalt tre tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavsmenn, som senere ble slått sammen til to klasser. I tillegg til tilleggs- og opphavsmennklassene kommer fagprisen, produsentprisen og hedersprisen som ikke deles ut fast. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling.

I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på NOK 100 000,- gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.

Dagens navn	Første utdeling	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Årets spellemann	1983
Årets musikkvideo	1986	1987–1998, 2013–2014	Videoprisen 1999, 2000
Årets gjennombrudd	1989	1991, 1992	Årets nykommer 1989-2017	Inkluderer stipend fra Gramo
Årets låt	1994		Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014
Årets album	1994–1996	1997–2014	Album 1994–1996
Tonos komponist	2008		Årets samtidskomponist og Årets populærkomponist 2008–2010	Slått sammen til én pris i 2011 Deles ut i samarbeid med Tono
Årets tekstforfatter	2008
Årets produsent	2015
Årets internasjonale suksess	2015		Eksportprisen 2015–2016	Deles ut i juni i samarbeid med Music Norway
Årets låtskriver	2018

Utgåtte klasser

Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

Navn	Periode	Ikke utdelt	Merknad
Kor-plate	1979
Roots & country	1984–1993	1986	Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag	1989, 1994–1995
Kammermusikk	1991–1996	1994	Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk	1992–1995	1994	Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk	1991		Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Artist	1997–2000
Underholdning	1989–1993
Tidenes norske hit	2001		I forbindelse med 30-årsjubileum
Tidenes VG-listelåt	2008
Årets eksport-pris	2008
Årets fan	2010
Regissør musikkvideo	2010
Kvinnelige artist	1972–2011	1975–1977, 1997–2002	Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist	1972–2011	1975–1977, 1997–2002	Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør	2010–2011		Prisen videreføres av Spotify
Danseband	1996-2016		Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans. Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011.

Mestvinnende artister

Morten Harket har vunnet tretten priser

Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem

Vamp har vunnet fem priser

Seksten artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. En av dem som har vunnet flest priser, Oslo-Filharmonien ni fordelt over fire tiår, har aldri mottatt mer enn én pris samme år. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

11 priser

• Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012
• Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)

9 priser

• a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010

8 priser

• Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010

7 priser

• Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008

6 priser

• Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000
• Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010
• Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010
• Karpe Diem: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2)

5 priser

• Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005
• Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk)
• Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk)
• Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999
• Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006
• DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007
• Espen Lind: 1997 (3 stk), 2006, 2008
• Sidsel Endresen: 1981, 1984, 1998, 2002, 2012
• Odd Nordstoga: 2002, 2004 (2 stk), 2013, 2015
• Susanne Sundfør: 2007, 2010, 2015 (3 stk)
• Arve Tellefsen: 1977, 1980, 1986, 1988, 2016
• Enslaved: 2004, 2006, 2008, 2010, 2017
• Lars Vaular: 2010 (2 stk), 2011 (2 stk), 2017

Etterhvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.

Artister som har vunnet fire priser samme år

• Morten Harket (1995)
• Lene Marlin (1999)
• Briskeby (2000)

Artister som har vunnet tre priser samme år

• a-ha (1986)
• Anne Grete Preus (1994)
• Espen Lind (1997)
• Morten Abel (2001)
• Madrugada (2005)
• Donkeyboy (2009)
• Susanne Sundfør (2015)

Eksterne lenker

• Spellemannprisens hjemmeside
• Søk blant vinnere av Spellemannprisen