Spellemannprisen
- For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden
Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.
Spellemannprisen | |
---|---|
Beskrivelse | Utmerkelse innen musikk |
Utdeler | IFPI Norge og FONO |
Pris | Munnharpe-formet bronsestatuett montert på håndlaget sokkel i tre |
Utdelingssted | Norge |
Periode | 1972– |
Hyppighet | Årlig |
Tidspunkt | Våren |
Offentliggjøring | Under showet Spellemannprisen |
Siste utdeling | 2019 |
Hjemmeside | spellemann.no |
Om prisenRediger
Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2016-utdelingen deles det ut priser i 17 sjangerbestemte klasser, to priser til opphavsmenn (komponist og tekstforfatter) og seks tilleggsklasser (Årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets album og årets produsent). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris, fagpris og produsentpris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.
Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for Årets spellemann. En spesialjury nominerer og kårer her vinneren. I klasser som årets hit og den tidligere musikkvideo-klassen er det noen ganger blitt benyttet publikumsavstemning for å kåre vinneren.
Klasser og priserRediger
Nåværende sjangerbestemte klasserRediger
Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste klassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.
Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)
Dagens navn | Ikke utdelt | Andre navn på klasse | Merknad |
---|---|---|---|
Barnemusikk | 1978, 1979 | Barneplate: 1972-2013 | |
Åpen klasse | 1990, 1994 | To priser i 1978 og 1979 | |
Viser | 1994, 1995 | Visesang: 1972–1996 Viser og viserock: 1997–2000 |
|
Popgruppe | 1978 | Gruppe: 1972–1974, 1994–1996 Pop-rock: 1975–1976 Pop: 1977–1993, 2012 |
Klassen pop splittet i popgruppe og popsolist fra 2013 |
Klassisk musikk | 1991–93, 1995, 1996 | Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975) | |
Samtidsmusikk | 1991–93, 1995, 1996 | Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975) Felles pris med elektronika i 2004 |
Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling
Dagens navn | Første utdeling |
Ikke utdelt | Andre navn på klasse | Merknad |
---|---|---|---|---|
Jazz | 1973 | |||
Folkemusikk/ tradisjonsmusikk |
1973 | Folkemusikk/ gammaldans: 1973–2010 Folkemusikk: 1997, 1998, 2001 |
Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998. Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011. | |
Popartist | 1975 | 1978–1996, 2003–2012 |
Vokalist: 1975–1977 popsolist: 1997-2017 |
Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder. Klassen pop delt i popgruppe og popsolist i 2013. |
Rock | 1976 | 1977, 1978, 1994 | 2 priser i 1980 og 1981 | |
Urban | 1996 | 2012 | Dance/techno: 1996–1997 Dance: 1998–1999 Dance/hip-hop: 2000 Hip-hop/RnB: 2004–2006 Hip-hop 2001-2003, 2007–2012 |
|
Metal | 1997 | Hardrock: 1997–2000 | ||
Elektronika | 2000 | Elektronika/samtidsmusikk: 2004 Elektronisk musikk: 2012–2013 Elektronika/dancemusikk: 2014–2016 |
Felles med samtidsmusikk i 2004 | |
Blues | 2001 | Blues/country: 2003, 2004 | Felles med country i 2003 og 2004 | |
Country | 2003 | Blues/country: 2003, 2004 | Felles med blues i 2003 og 2004 Kalt roots & country 1984–1993 | |
Indie/alternativ | 2013 | Indie: 2013-2017 |
Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmennRediger
I 1983 ble Årets spellemann innført som den første tilleggsklassen, og det er per 2013-utdelingen totalt tre tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.
I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavsmenn, som senere ble slått sammen til to klasser. I tillegg til tilleggs- og opphavsmennklassene kommer fagprisen, produsentprisen og hedersprisen som ikke deles ut fast. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling.
I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på NOK 100 000,- gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.[1]
Dagens navn | Første utdeling |
Ikke utdelt | Andre navn på klasse | Merknad |
---|---|---|---|---|
Årets spellemann | 1983 | |||
Årets musikkvideo | 1986 | 1987–1998, 2013–2014 | Videoprisen 1999, 2000 | |
Årets gjennombrudd | 1989 | 1991, 1992 | Årets nykommer 1989-2017 | Inkluderer stipend fra Gramo |
Årets låt | 1994 | Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014 | ||
Årets album | 1994–1996 | 1997–2014 | Album 1994–1996 | |
Tonos komponistpris | 2008 | Årets samtidskomponist og Årets populærkomponist 2008–2010 |
Slått sammen til én pris i 2011 Deles ut i samarbeid med Tono | |
Årets tekstforfatter | 2008 | |||
Årets produsent | 2015 | |||
Årets internasjonale suksess | 2015 | Eksportprisen 2015–2016 | Deles ut i juni i samarbeid med Music Norway | |
Årets låtskriver | 2018 |
Utgåtte klasserRediger
Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.
Navn | Periode | Ikke utdelt | Merknad |
---|---|---|---|
Kor-plate | 1979 | ||
Roots & country | 1984–1993 | 1986 | Blues/country og senere country ble innført i 2003 |
Beste plateomslag | 1989, 1994–1995 | ||
Kammermusikk | 1991–1996 | 1994 | Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden |
Orkestermusikk | 1992–1995 | 1994 | Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden |
Orkester- og kormusikk | 1991 | Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden | |
Artist | 1997–2000 | ||
Underholdning | 1989–1993 | ||
Tidenes norske hit | 2001 | I forbindelse med 30-årsjubileum | |
Tidenes VG-listelåt | 2008 | ||
Årets eksport-pris | 2008 | ||
Årets fan | 2010 | ||
Regissør musikkvideo | 2010 | ||
Kvinnelige artist | 1972–2011 | 1975–1977, 1997–2002 | Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Kvinnelig popsolist: 2003 |
Mannlige artist | 1972–2011 | 1975–1977, 1997–2002 | Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Mannlig popsolist: 2003 |
Årets innovatør | 2010–2011 | Prisen videreføres av Spotify | |
Danseband | 1996-2016 | Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans. Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011. |
Mestvinnende artisterRediger
22 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.
13 priser
- Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)
11 priser
- Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012
9 priser
- a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010
8 priser
- Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010
7 priser
- Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008
- Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 2019
6 priser
- Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000
- Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010
- Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010
5 priser
- Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005
- Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk)
- Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk)
- Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999
- Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006
- DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007
- Espen Lind: 1997 (3 stk), 2006, 2008
- Sidsel Endresen: 1981, 1984, 1998, 2002, 2012
- Odd Nordstoga: 2002, 2004 (2 stk), 2013, 2015
- Susanne Sundfør: 2007, 2010, 2015 (3 stk)
- Arve Tellefsen: 1977, 1980, 1986, 1988, 2016
- Enslaved: 2004, 2006, 2008, 2010, 2017
- Lars Vaular: 2010 (2 stk), 2011 (2 stk), 2017
Etterhvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.
Artister som har vunnet fire priser samme år
- Morten Harket (1995)
- Lene Marlin (1999)
- Briskeby (2000)
Artister som har vunnet tre priser samme år
- a-ha (1986)
- Anne Grete Preus (1994)
- Espen Lind (1997)
- Morten Abel (2001)
- Madrugada (2005)
- Donkeyboy (2009)
- Susanne Sundfør (2015)