Festmusikk

musikksjanger der sangene ofte har et folkelig, humoristisk eller tullete tema

Festmusikk, også kjent som partymusikk eller rølpemusikk, er en musikksjanger der låtene ofte har raskt tempo og uhøytidelige tekster og fremføringer. Tekstene handler ofte om sex, alkohol og fest, eller de kan ha et folkelig, humoristisk eller gimmick-aktig tema som i låter som «Raske briller» og «Sommerkroppen». Målet med festmusikk er gjerne å få publikum i feststemning ved å synge med på tekstene og danse til låtene. Festmusikk er et vidt begrep, og musikk spenner over flere sjangre som pop, danseband, rapping, country, rock og elektronisk dansemusikk. Sjangeren og tematikken er også tett knyttet til bygderocken.[1][2]

Festmusikk
Opprinnelse:Pop, elektronisk dansemusikk, hiphop
Sted og tid:1990-årene
Vanlige instrumenter:Vokal, synthesizer, trommemaskin, bass
Popularitet:2000–
Sjangerslektninger
Elektronisk dansemusikk, disco, rock, bygderock, synthpop, russemusikk, techno

I Skandinavia og Norge har sjangeren vokst seg mer og mer populær fra årtusenskiftet med artister som Björn Rosenström, Staysman, TIX og Freddy Kalas.[3] I 2021 besluttet komiteen bak Spellemannprisen å innføre en egen priskategori for festmusikk, og definerte sjangeren som «festpreget musikk som spenner over flere sjangere. Ofte innspillinger av artister og band som spiller konserter på små og store lokaler over hele landet».[4][5][6] Sjangeren markedsføres gjerne som bygdemusikk og «folkets musikk», og ofte med artister som som ikke er «'inne i varmen' hos de urbane elitene».[3][2] De fleste artistene innen festmusikk-sjangeren er menn, men fra 2020-årene har også flere kvinner inntatt sjangeren, blant andre Carina Dahl.[3][7][8]

Artister innen festmusikkRediger

Eksempler på artister som helt eller delvis lager og fremfører musikk innen festmusikk-sjangeren:[3]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «De som får folk til å danse sammen • ballade.no». ballade.no. 21. mai 2020. Besøkt 3. oktober 2021. 
  2. ^ a b Rakvaag, Geir (23. september 2021). «Endringer i Spellemannprisen: Festmusikk er ikke det verste». Dagsavisen (norsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  3. ^ a b c d Sandvik, Ragnhild Laukholm (2. mai 2021). «Lov å være hore, men ikke lage låter?». NRK. Besøkt 3. oktober 2021. 
  4. ^ Thomas Talseth (22. september 2021). «Ny kategori i Spellemannprisen: «Festmusikk»». www.vg.no. Besøkt 3. oktober 2021. 
  5. ^ «Endringer i kategorier til Spellemann 2021 - Spellemann». Besøkt 3. oktober 2021. 
  6. ^ «Kategoribeskrivelser og kriterier for Spellemann 2021» (PDF). Spellemann. Besøkt 3. oktober 2021. 
  7. ^ Hoffengh, Sissel (16. oktober 2020). «Carina Dahl: – Jeg liker å lage rølpete festmusikk med mye humor og drøye tekster». Dagsavisen (norsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  8. ^ «– Drømmen var aldri å være «kjent», drømmen var å bli en artist og kunne leve av det». www.klikk.no (norsk). Besøkt 3. oktober 2021.