Russemusikk

norsk musikksjanger

Russemusikk er en variant av festmusikk og kan beskrives som en undersjanger av elektronisk dansemusikk, med elementer av hiphop, pop og techno.[1] Sjangeren har sitt utspring i Norge fra midten av 2000-årene, og musikken spilles gjerne i forbindelse med russefeiring og russefester. Russemusikk kjennetegnes gjerne av høyt tempo, lystig lydbilde og utstrakt bruk av synthesizere og tung bass.[1] Tekstene er gjerne også lette, enkle å huske og med grove ord og uttrykk.[1] Rapping er også vanlig.[2]

Russemusikk
Opprinnelse:Pop, elektronisk dansemusikk, hiphop
Sted og tid:2000-årene i Norge
Vanlige instrumenter:Vokal, synthesizer, trommemaskin, bass
Popularitet:2000–
Sjangerslektninger
Elektronisk dansemusikk, synthpop, festmusikk, techno

BakgrunnRediger

Feiring blant avgangselever på videregående skole har lange tradisjoner i Norge. Avgangselevene kalles russ, og feiringen kalles russefeiring og russetid. Musikk og sanger har alltid vært en del av feiringen, men opprinnelig laget russen egne sanger og regler, som blant andre «Chickelacke».

Etter år 2000 har russefeiringen blitt en kommersiell begivenhet. Særlig i de større byene går vennegjenger sammen om å kjøpe en russebuss som brukes som base under russefeiringen. En russebussgjeng kan bruke flere milioner kroner på feiringen, blant annet for å kjøpe og restaurere en buss, skaffe lydanlegg, leie sjåfør og utarbeide navn, logo og konsept.

Flere bussgrupper bruker også penger på å lage sin egen russelåt, spesialskrevet for bussen. Dette har gitt grobunn en egen musikkindustri, der låtskrivere og musikkprodusenter skriver russelåter på bestilling fra grupper av russ.[3][4] Enkelte låter kan koste 50 000–100 000 kroner.[3][5] Disse låtene har gjerne «på kanten-tekster» og skal være lette å synge og danse til.[1] Flere låtskrivere gir ut låter beregnet for alle russ og hele russemarkedet. Målet er at sangene skal plukkes opp blant russen og bli en gjenganger under russefeiringen.[6] Flere låter har også blitt sterkt kritisert for sine kontroversielle tekster og linjer som «Er du tretten er du med/Når du suger så gå ned» og «i kveld er det lov å være hore».[5][7][8][9][10][11][12]

Årets russelåtRediger

I tillegg til de spesialskrevne russelåtene, har enkelte låter tendens til å bli en slags «offisiell» låt for årets russ. Denne låten omtales gjerne som «årets russelåt» og blir spilt jevnlig og bredt under hele feiringen. Hvilken sang som er årets russelåt, kan variere fra landsdel til landsdel, fra skole til skole og fra russ til russ. Russelåten trenger ikke være spesialskrevet for russefeiringen, og kan være laget av utenlandske artister.[13]

Liste over «årets russelåt», ifølge brukerne på nettstedet Russ.no og Russelogo.no:[13]

Fremtredende artisterRediger

Produsenter av russemusikkRediger

Tidligere produsenterRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Russehits gjennom tidene - Hva er en russelåt? - Russ.no». medlem.russ.no. Besøkt 21. november 2020. [død lenke]
  2. ^ a b Aamli, Anne-Lise Aase (13. juni 2017). «Russelåter». NRK. Besøkt 21. november 2020. 
  3. ^ a b c «Så mye koster russelåtene». www.vg.no. 9. mai 2016. Besøkt 21. november 2020. 
  4. ^ «Hvordan bli høy på stigma? Russemusikk er svaret.». PLNTY | kulturmagasinet (engelsk). 3. mai 2019. Besøkt 21. november 2020. 
  5. ^ a b Braseth, Sofie (3. mars 2017). «Russelåt sjokkerer politiet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. november 2020. 
  6. ^ «What to be aware of when releasing russ music | Spinnup». spinnup.com (engelsk). 31. mai 2017. Besøkt 21. november 2020. 
  7. ^ a b c AS, TV 2. «Lasse (23) står bak russelåta «alle» raser mot: - Dette er ikke ment seksuelt». TV 2 (norsk). Besøkt 21. november 2020. 
  8. ^ Braseth, Sofie (6. mars 2017). «Fikk massiv kritikk for drøy russelåt. Nå har de endret teksten». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. november 2020. 
  9. ^ «Mener russelåt misbruker Amnesty-kampanje». www.vg.no. Besøkt 21. november 2020. 
  10. ^ Tolfsen-Strandby, Thomas (30. mars 2016). «Russelåt med sterke referanser til kokain og ecstasy». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 21. november 2020. 
  11. ^ «Skandale-russelåt stormer VG-lista». www.vg.no. Besøkt 21. november 2020. 
  12. ^ Traaholt, Stine (6. mai 2015). «Produsent om russelåtene: – Bare de eldre som tar seg nær av dette». NRK. Besøkt 21. november 2020. 
  13. ^ a b «Den egentlige russelåten». NRK P3 (norsk). 20. april 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  14. ^ Hansen, Rolf-Martin (28. april 2016). «Hør de lokale russelåtene her». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 17. mars 2021. 
  15. ^ «Kjøpte tidenes dyreste russelåt fra Skrillex». www.aftenposten.no. Besøkt 21. november 2020.