Lars Saabye Christensen

norskspråklig forfatter med dansk og norsk statsborgerskap

Lars Saabye Christensen (født 21. september 1953 i Oslo) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[11][12][13] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.[14] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[15]

Lars Saabye Christensen
Saabye Christensen i 2022
Født21. sep. 1953[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo (Norge)[2]
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, dramatiker[3]
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Berg videregående skole
NasjonalitetKongeriket Danmark[4][5]
Norge[6]
SpråkNorsk[7][8][9]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser
16 oppføringer
Doblougprisen (1993)
Kommandør av St. Olavs Orden (2006)
Tarjei Vesaas' debutantpris (1976)
Bokhandlerprisen (1990)
Bokhandlerprisen (2001)
Cappelenprisen (1984)
Riksmålsforbundets litteraturpris (1997)
Rivertonprisen (1987)
Sarpsborgprisen (1988)
Sarpsborgprisen (1999)
Nordisk råds litteraturpris (2002)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2001) (for: Halvbroren)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2015)
Den norske leserprisen
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2008)
Anders Jahres kulturpris (2019)[10]
Periode1976
DebutHistorien om Gly (1976)
Debuterte1974
Aktive år1974
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[12]

Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.

Forfatter rediger

 
Saabye Christensen ved LiteratureXchange Festival i Aarhus, Danmark i 2022

Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.

Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.

I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.

Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.

Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[16] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[17]

Saabye Christensen er bosatt i Oslo.

Norsk utflukt rediger

Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).

Bibliografi rediger

Hørespill[24] rediger

  • Columbus' ankomst (produsert 1982, reprise 1983)
  • Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)
  • Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)
  • Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)
  • Lyset på yttersida (2001)

Diskografi rediger

Album rediger

Singler rediger

Norsk Utflukt rediger

Album rediger

Singler rediger

  • Diger og gul (1997)
  • Spettet står i jorda (1997)

Buicken rediger

Album rediger

Singler rediger

  • Vi priser veiene (2018)

Deltar på rediger

Priser og utmerkelser rediger

Litteratur om Saabye Christensen rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ NRK, www.nrk.no, besøkt 18. oktober 2022, «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Aftenposten[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12182093k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12182093k.
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 116252771, Wikidata Q16744133 
  10. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.» 
  12. ^ a b Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]» 
  13. ^ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,» 
  14. ^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»
  15. ^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  16. ^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
  17. ^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
  18. ^ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020. 
  19. ^ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  20. ^ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  21. ^ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021. 
  22. ^ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  23. ^ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  24. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
  25. ^ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  26. ^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019. 
  27. ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 
  28. ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater

Forrige mottaker:
Ingvar Moe
Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris
Neste mottaker:
Bjarne Rønning
Forrige mottaker:
Richard Herrmann,
Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde
Vinner av Cappelenprisen
delt med Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen

Neste mottaker:
Kolbein Falkeid
og Arvid Hanssen
Forrige mottaker:
Edith Ranum
Vinner av Rivertonprisen
Neste mottaker:
Alf R. Jacobsen
Forrige mottaker:
Odd Kvaal Pedersen
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Gunnar Staalesen
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Arnold Eidslott
og Øystein Lønn
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Kolbein Falkeid

Neste mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
og Tor Åge Bringsværd
Forrige mottaker:
Bergljot Hobæk Haff
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Ketil Bjørnstad
Forrige mottaker:
Jo Nesbø
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Åsne Seierstad
Forrige mottaker:
Ingen – Christensen var først
Vinner av Den norske leserprisen
Neste mottaker:
Linn Ullmann
Forrige mottaker:
Jan Kjærstad
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Eva Ström