Rivertonprisen

Litteraturpris som deles ut til beste kriminalforfatter

Rivertonprisen – «Den gylne revolver» – deles ut hvert år av Rivertonklubben, og skal gå til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid enten det gjelder en roman, novellesamling, skuespill, originalmanus for spillefilm, fjernsynsdrama, eller radioteater.

Tor Edvin Dahl vant i 1973
Gunnar Staalesen, vant i 1975 og 2002
Tor Åge Bringsværd, vant sammen med Jon Bing i 1978

Prisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Den norske Forleggerforening og De norske Bokklubbene. Det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren.[1]

NavnetRediger

Prisen og klubben er oppkalt etter forfatteren Stein Riverton, som var Sven Elvestads psevdonym som krimforfatter.

HistorikkRediger

InitiativetRediger

Nils Nordberg skriver om Rivertonklubbens historie at klubben startet som en idé hos Bjørn Carling som ble fulgt opp av Sigurd B. Hennum. Disse to etablerte klubben våren 1972 sammen med Gerd Nyquist, Tor Edvin Dahl og Nordberg. «Tre ting syntes opplagte fra starten: Klubbens fremste oppgave skulle være å fremme kvantitet og kvalitet i norsk kriminallitteratur, og den burde derfor dele ut en årlig pris til beste verk i genren (Hennums idé); klubben måtte ta sitt navn etter den fremste norske kriminalforfatter gjennom tidene, vår (til da) eneste internasjonale stjerne, Stein Riverton; og Gerd Nyquist var selvskreven som Rivertonklubbens første formann.»[2]

Valget av revolveren som symbolRediger

Selve prisen var lenge en Nagantrevolver.[3] Nordberg skriver «At prisen ble en gyllen revolver, eller rettere sagt en revolver med forgylt skjefte, har sin egen bakgrunn. Forslaget var Bjørn Carlings, som viste til at Rivertons detektiv Asbjørn Krag var den stolte besitter av to gullbelagte duellpistoler».[2] Det var Kjell Hallbing som foreslo Nagant, en belgisk pistol som ble brukt av det norske politiet på Asbjørn Krags tid. Klubben kjøpte først et restlager av Nagant fra forsvaret, men «denne beholdningen er forlengst oppbrukt og nå må prisgjenstandene kjøpes inn for en ganske annerledes ublu samlerpris.»[2] Naganten har blitt erstattet med en Smith & Wesson .38 Special.[4]

Rivertonklubbens ærespris – også en gyllen revolver – gis til personer som «har gjort en særlig innsats for norsk kriminallitteratur, her hjemme eller utenlands.»[2]

Flere tildelinger til samme forfatterRediger

Fram til 2001 kunne en person ikke motta prisen mer enn én gang.[5] Etter 2001 kan forfattere få prisen to ganger, forutsatt at den andre tildelingen gjelder en bok som vurderes som et klart høydepunkt i karrieren, eller er et markant comeback. Sju forfattere har mottatt prisen to ganger: Gunnar Staalesen i 1975 og 2002, Jon Michelet i 1980 og 2001, Karin Fossum i 1996 og 2014, Torkil Damhaug i 2011 og 2016, Kjell Ola Dahl i 2000 og 2015, Unni Lindell i 1999 og 2018 og Jo Nesbø i 1997 og 2019. Torolf Elster (1982 og 1997) fikk tildelt både ordinær pris og ærespris, og Jo Nesbø har mottatt to ordinære priser (1997 og 2019) og ærespris (2016).

Prisvinnere 1972–2009Rediger

 
Jon Michelet vant i 1981 og 2001
 
Ruth Rendell fikk den internasjonale æresprisen i 1991

Vinnere og nominerte fra 2010Rediger

 
Jo Nesbø ble tildelt prisen i 1997 og 2019, og han mottok æresprisen i 2016.

2010Rediger

  • Anne & Even Holt: Flimmer
  • Jørn Lier Horst: Bunnfall
  • Asle Skredderberget: Metallmyk
  • Øystein Wiik: Dødelig applaus
  • Chris Tvedt: Dødens sirkel - vinner

2011Rediger

  • Terje Emberland og Bernt Roughtvedt: Stormlaget
  • Thomas Enger: Fantomsmerte
  • Knut Faldbakken: Natthagen
  • Jørn Lier Horst: Vinterstengt
  • Torkil Damhaug: Ildmannen - vinner

2012Rediger

  • Jørgen Brekke: Drømmeløs
  • Frode Granhus: Stormen
  • Espen Holm: Kong Salomos Sverd
  • Gard Erik Sandbakken: Skarpskytteren
  • Jørn Lier Horst: Jakthundene - vinner

2013Rediger

  • Sidsel Dalen: 21 dager
  • Nicolaj Frobenius: Mørke grener
  • Jo Nesbø: Politi
  • Roar Sørensen: Smertens aveny

2014Rediger

  • Asbjørn Jaklin: Rød sone
  • Merete Junker: Venuspassasjen
  • Marit Reiersgård: Jenta uten hjerte
  • Gunnar Staalesen: Ingen er så trygg i fare
  • Karin Fossum: Helvetesilden - vinner

2015Rediger

  • Ingebjørg Berg Holm: Stjerner over, mørke under
  • Tore Aurstad og Carina Westberg: Nattevandreren
  • Vidar Sundstøl: Djevelens giftering
  • Frits de Bourg: Dødens elv
  • Kjell Ola Dahl: Kureren - vinner

2016Rediger

  • Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor
  • Chris Tvedt: Den som forvolder en annens død
  • Karin Fossum: Hviskeren
  • Bjørn Olav Nordahl: Dødvinkel
  • Torkil Damhaug: En femte årstid - vinner

2017Rediger

  • Øystein Borge: Det som aldri dør
  • Lars Mæhle: Den stille flokken
  • Trude Teige: Pasienten
  • Kurt Aust: Skipet med det onde øyet
  • Aslak Nore: Ulvefellen - vinner

2018Rediger

  • Gard Sveen: Bjørnen
  • Samuel Bjørk: Gutten som elsket rådyr
  • Tore Aurstad & Carina Westberg: Djeveldansen
  • Heine Bakkeid: Møt meg i paradis
  • Unni Lindell: Dronen - vinner

2019Rediger

Rivertonklubbens æresprisRediger

Rivertonklubbens internasjonale æresprisRediger

Se ogsåRediger

  • Glassnøkkelen, en kriminallitterær pris fra Skandinaviska kriminalsällskapet

ReferanserRediger

  1. ^ «Rivertonprisen er utdelt»[død lenke], Den norske Forleggerforening 4. mars 2008
  2. ^ a b c d Nils Nordberg. «Mordets muntre søskenflokk, Rivertonklubbens historie» I: Rivertonbiblioteket, tidenes beste kriminal- og spenningsbøker. Bokklubbene, 1993. ISBN 82-598-0174-4 ((no) ebok)
  3. ^ «Ny revolverpresident i gammel krimklubb», Dagbladet 28. mars 2001
  4. ^ Om prisen. Rivertonklubben. Besøkt 8. mai 2020.
  5. ^ «Uten at det står i statuttene, har det festet seg den skikk at en forfatter bare kan få prisen én gang. Etter hvert er det derfor blitt mange forfattere som ikke kan konkurrere, og prisen går altså til den mest lovende blant de yngre». Willy Dahl. Dødens fortellere, den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie. Eide forlag, 1993. ISBN 82-514-0403-7. Side 205.
  6. ^ Teige, Trude. «Rivertonprisen 2019 til Jo Nesbø for KNIV». Besøkt 6. mai 2020. 
  7. ^ "Varg Veum tildelt æres-Riverton" NRK nett 16. oktober 2012

Eksterne lenkerRediger