Åpne hovedmenyen
Jo Nesbø
Jo Nesbø1.jpg
Født29. mars 1960 (59 år)
Oslo
Søsken Knut Nesbø
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Romanforfatter, skribent, journalist, barnebokforfatter, fotballspiller, sanger, musiker, manusforfatter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse
Sjangerdetektiv-krim
Debuterte1997
Aktive år1997
Nettstedhttp://jonesbo.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Jo Nesbø (født 29. mars 1960 i Oslo)[1] er en norsk musiker og forfatter oppvokst i Molde og Oslo. Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker fra Norges handelshøyskole og har arbeidet både som aksjemegler og journalist, i tillegg til å være vokalist og låtskriver popgruppa Di Derre. Nesbøs bøker er oversatt til 40 språk og har solgt over 30 millioner eksemplarer.[2]

Innhold

OppvekstRediger

Nesbøs mor var bibliotekar, og han fattet tidlig interesse for litteratur.[3] Da han var 17 år debuterte han for Molde Fotballklubb. Med Bernt Roald som trener vant de mot Os i Norway Cup-finalen i 1978 (banens beste og gullstøvel), og på høsten scoret han to viktige mål mot Rosenborg da de gikk til finalen i junior-NM.[4] Nesbø scoret sammen med Tor Gunnar Hagbø da de vant finalen mot Mjøndalen med 2-1. Etter en tid røk korsbåndene i begge knærne, og Nesbø ble tvunget til å avslutte fotballkarrieren.

Nesbø avtjente sin militærtjeneste i Nord-Norge.[3] Han glemte alt om de tidligere popambisjonene han hadde fått da han spilte i et kjellerband i Nord-Norge, kalt "I De Tusen Hjem", helt til han hørte en ung jazzbassist spille.[trenger referanse] Dagen etter hadde de to startet bandet Di Derre, ett år senere hadde de begynt å turnere, og to år senere hadde de platekontrakt.[trenger referanse] Samtidig tviholdt Nesbø på jobben som aksjemegler, og etter et år med jobbing på dagtid og spilling om kvelden hadde han fått nok. Han tok seg permisjon i et halvt år og satte seg på flyet til Australia. Kort tid før hadde en forlagsansatt spurt Nesbø om han ikke kunne tenke seg å skrive bok, så i løpet av den tretti timer lange flyturen til Australia hadde han klekket ut plottet til romanen Flaggermusmannen,[5] og manus ble skrevet på den fem ukers ferien.[6]

ForfatterskapRediger

Manuset til Flaggermusmannen ble sendt til Aschehoug forlag under pseudonym, Kim Erik Lokker, for å forhindre at Nesbøs allerede relativt kjente navn skulle telle med i vurderingen.[6] Forlaget valgte å utgi boka, og høsten 1997 var den i handelen. Boka ble en suksess og ble blant annet tildelt Rivertonprisen for beste norske kriminalroman[7] og Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman.[8] Nesbøs Rødstrupe fikk Bokhandlerprisen i 2000.[9] Den engelske oversettelsen The Redbreast ble nominert til britiske Crime Writers' Associations The International Dagger 2007 for beste oversatte kriminalroman utgitt i et engelsktalende land i 2006.[10]

Nesbøs sjuende roman Snømannen solgte i 2007 160 000 eksemplarer allerede første uke etter utgivelsen.[11] Boka var den til da raskest selgende norske roman noensinne.[12] Han har også skrevet en barnebokserie om Doktor Proktor. Den første boka i denne serien kom i 2007 med tittelen Doktor Proktors prompepulver. Nesbø har solgt halvannen million bøker i Norge (per 12. september 2008) og er oversatt til nærmere femti språk. [13]I 2009 ble Nesbø publikumsvinneren av Dagbladets krimkåring med tre av sine bøker på topp.[14] I juni i 2013 kom neste bok med Harry Hole i hovedrollen i boken Politi, den tiende i rekken.[15] I 2016 kom nyheten om at Nesbø skriver på en oppfølger til Politi.[16]

FilmatiseringRediger

Jo Nesbø ønsket i utgangspunktet ikke filmatisering av Harry Hole-bøkene før serien er ferdig, men fortalte media at han har gått med på filmatisering av Snømannen. Det var opprinnelig Martin Scorsese som skulle ha regien,[17] men dette ble senere endret til Tomas Alfredson.[18] Filmen Snømannen hadde premiere i oktober 2017.

Nesbø godkjente også (i 2010) at det skulle lages en film av Hodejegerne, med Aksel Hennie i hovedrollen. Bokas rettigheter (og dermed inntekter) er donert til Harry Hole-stiftelsen, som arbeider for å gi barn i utviklingsland grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Filmen hadde premiere 26. august 2011.

To av bøkene om Doktor Proktor har blitt filmatisert; Doktor Proktors prompepulver (2014) og Doktor Proktors tidsbadekar (2015). Begge ble regissert av Arild Fröhlich

Det er også planer om å lage en film basert på romanen Sønnen.[19]

DiskografiRediger

Singler
  • Håp (2001)
  • Årner sæ (2015), med Ravi

Di DerreRediger

Singler/EP-er
  • Børs cafe/Stein i skoa (1992)
  • 90-meters bakken/Vampyren (1992)
  • 75 (93-høstversjon) (1993)
  • Jenter (1994)
  • Rumba med Gunn (1-2-3) (1994)
  • Ba-ba-ba (1994)
  • Jenter (1994), med Poul Krebs
  • Pen (1995)
  • Vårt korps (1996)
  • Selvfølgelig (1996)
  • Gym (1996)
  • To fulle menn (1997)
  • Slå meg på (1998)
  • 14 kvinner (1998)
  • Festen (2006)
  • Her er sommerhiten (2013)
  • Syk (2013)
  • Slakt (2016)
  • Oslo by(2016)
  • Mirakel (2017)
  • Det går fint (2018)

Svæveru’Rediger

De 1000 hjemRediger

  • Hundesangen/Veien i mitt liv (1989)

Deltar påRediger

BibliografiRediger

KriminalromanerRediger

BarnebøkerRediger

NovellesamlingerRediger

SakprosaRediger

Alle kriminalromanene til Jo Nesbø frem til 2013 handler om førstebetjent Harry Hole, med unntak av Hodejegerne, hvor hovedpersonen er Roger Brown, Sønnen der Simon Kefas er etterforsker, Blod på snø om leiemordere Olav Johansen, Mere blod om pusheren Jon Hansen og Det hvite hotellet der overskuddet av boksalget gikk til Redd Barna.

PriserRediger

  • Rivertonprisen 1997, for Flaggermusmannen
  • Glassnøkkelen 1998, for Flaggermusmannen
  • Bokhandlerprisen 2000, for Rødstrupe
  • Mads Wiel Nygaards legat 2002
  • Tidenes beste norske krimroman, kåring i Nitimen 2004, for Rødstrupe
  • Bokhandlerprisen 2007, for Snømannen
  • Den norske leserprisen 2007, for Snømannen
  • Den norske leserprisen 2008, for Hodejegerne
  • Palle Rosenkrantz-prisen 2009, for Panserhjerte
  • Årets Peer Gynt 2013
  • Rivertonklubbens ærespris 2016

ReferanserRediger

  1. ^ Jo Nesbø i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ «Jo Nesbo». Jo Nesbo (engelsk). Besøkt 24. januar 2019. 
  3. ^ a b NRK. «Jo Nesbø». NRK (norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  4. ^ Thorleif Sandmoe (16.10.1978). «Ny Fuglset i Molde?». VG. 
  5. ^ Steger, Jason. «Jo Nesbo's Hole story». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  6. ^ a b «Jo Nesbø angrer brutale scener». www.vl.no (norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  7. ^ «Jo Nesbø fikk Rivertonprisen». VG (norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  8. ^ NRK. «Jo Nesbø nådde ikke opp». NRK (norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  9. ^ NRK. «Jo Nesbø vant Bokhandlerprisen». NRK (norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  10. ^ «Nemesis, By Jo Nesbo, trans. Don Bartlett». The Independent (engelsk). 24. april 2008. Besøkt 27. februar 2017. 
  11. ^ «Nesbø skriver norgeshistorie - Litteratur - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 27. februar 2017. 
  12. ^ I 2007 ble Nesbø tildelt Bokhandlerprisen for andre gang, denne gangen for romanen Snømannen.Dagens Næringsliv 14. juni 2007: Rekordsalg for Nesbø
  13. ^ «Jo Nesbø». Aschehoug forlag. Besøkt 25. oktober 2015. 
  14. ^ Dagbladet 27. juli 2009: – Harry Hole er ikke udødelig, av Jørgen Brynhildsvoll
  15. ^ NRK.no 24. oktober 2012: – Ny Harry Hole-bok neste år, av Ida Anna Haugen og Cathrine Elnan
  16. ^ Dagbladet.no 3. mars 2016: - Jo Nesbø jobber med ny Harry Hole-bok
  17. ^ P3.no 18. november 2011: - Scorsese filmer Harry Hole!, av Birger Vestmo
  18. ^ «Alfredson takes on Nesbø’s Snowman - The Targe». thetarge.co.uk. Besøkt 29. september 2015. 
  19. ^ «Superstjerne med i Nesbø-film». vg.no. Besøkt 28. juli 2016. 
  20. ^ Maria Børja (26. november 2007). «Nå skal han redde barna». Dagbladet. Besøkt 5. juni 2019. 
  21. ^ «Jo Nesbø: Blod på snø». Aschehoug. 30. desember 2014. Arkivert fra originalen 2. januar 2015. 
  22. ^ «Kulturår med Nesbø-morder». Romsdals Budstikke. NTB. 30. desember 2014. Besøkt 5. juni 2019. 
  23. ^ May Grethe Lerum (15. september 2012). «Anmeldelse: «Doktor Proktor og det store gullrøveriet»». VG. Besøkt 5. juni 2019. 
  24. ^ «Kan Doktor Proktor redde jula?». Aschehoug. Besøkt 5. juni 2019. 
  25. ^ Christopher Hals Gylseth (15. desember 1999). «Redelig fra Balkan». Dagbladet. Besøkt 5. juni 2019. 

Eksterne lenkerRediger