Tore Renberg

norsk forfatter og musiker

Tore Renberg (født 3. august 1972) er en norsk forfatter og musiker. Han har utgitt mer enn femten romaner, mange barnebøker, samt tekster for film og scene. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk, og flere av dem er filmatisert.

Tore Renberg
Tore Renberg scu 0148ab (Signe Christine Urdal) (cropped).jpg
Renberg i juni 2021
Foto: Signe Christine Urdal
Født3. aug. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (49 år)
Stavanger[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, musikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i BergenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk[4]
Utmerkelser
DebutSovende floke (1995)
Nettstedhttp://www.torerenberg.no/
IMDbIMDb

OppvekstRediger

Tore Renberg er oppvokst på Madla, en bydel i Stavanger. Han gikk på Madlavoll barneskole og Gosen ungdomsskole. Hans mor, Elisabeth Renberg, jobbet for Statens Vegvesen, hans far, Jan Renberg, var lærer ved byens døveskole og drev sitt eget regnskapsfirma. Han vokste også opp med sin ti år eldre bror, Dag Leonhard Renberg.

I de tidlige barneårene ble Renberg lest for av sine foreldre. Han ble introdusert for de norske folkeeventyrene og sin samtids barnelitteratur, som verkene av Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly. Da han selv begynte å lese, var han opptatt av seriene om Nancy Drew og Hardy-guttene, samt De Fem-bøkene til Enid Blyton.

Formative årRediger

Da Tore Renberg var elleve år ble han svært opptatt av litteratur.[trenger referanse] Blant bøkene han selv har henvist til som utslagsgivende fra denne perioden er Sue Townsends Adrian Moles dagbok, Michael Endes Momo, J.R.R. Tolkiens Ringenes herre, bøkene til C.S. Lewis og Jack Londons Ulvehunden.[5][6]

Renberg skrev sitt første dikt 26. desember 1986 i dagboken sin. Dette diktet handlet om hans fars alkoholisme. I et selvbiografisk essay om et av sine forbilder, den svenske artisten Joakim Thåström, har Renberg beskrevet denne hendelsen og sagt at han anser den som starten på sitt forfatterskap.[7][8] I løpet av vinteren og våren 1987 fortsatte Renberg å skrive dikt i dagboken. Samtidig oppdaget han forfatteren som etter sigende skal ha vært det største vendepunktet for ham, Fjodor Dostojevskij. Han leste Forbrytelse og straff, og våren 1987 skrev han det følgende i dagboken: «Jeg skal bli forfatter.» Renberg begynte etter dette å arbeide systematisk for å nå målet sitt. På Gosen ungdomsskole skrev han særoppgaver i norsk om Alexander Kielland og Fjodor Dostojevskij.

I 1986 ble Renberg også et aktivt medlem av Rogaland Teaters Barneteater.[9] Han spilte flere roller i årene fram til han forlot byen, slike som Bamsefar i Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, gangsteren Fritzy i Bugsy Malone og Willy Wonka i Charlie og sjokoladefabrikken. [10] I dette miljøet møtte han flere unge mennesker som han har arbeidet med senere i livet, og som har preget norsk kulturliv, som Kristoffer Joner, Marko Iversen Kanic, Stian Kristiansen, Pia Tjelta og Nina Ellen Ødegård.

Renberg vokste opp i et musikalsk hjem og ble tidlig en engasjert lytter. Han begynte å spille piano, med sin mormor, Esther Elisabeth Ludvigsen, som lærer, og etter hvert begynte han som fiolin-elev ved musikkskolen i Bjergsted. Han sluttet å ta pianotimer, men fortsatte å spille fiolin gjennom ungdomsårene. Han hadde blant annet Nils Økland som lærer under folkemusikk-kurs på Sand. Han sluttet å ta timer på fiolin i 1988, det siste stykket han spilte var Johan Svendsens Romanse for fiolin og orkester. Samme år kjøpte han sin første gitar, et instrument han er selvlært på, og han ble rekruttert som vokalist til et lokalt band på Ullandhaug. Bandet ble senere hetende Hekkan,[11] og her spilte han med blant annet Ståle Strømsvold, Frank Svendsen og Paal Nilssen-Love. Hekkan spilte 60-talls-inspirert rock. Renberg skrev bandets norske tekster.

Videregående skoleRediger

Renberg gikk samfunnslinjen på Stavanger katedralskole,[12] også kalt Kongsgaard, fra 1988 til 1991. Her engasjerte han seg i skoleavisa Lille Marius og skoleteateret Iduns Julekomedie. I skoleavisa fungerte han som journalist, musikk- og filmanmelder, samt redaktør. Han publiserte også enkelte dikt. I skoleteateret var han skuespiller og teatersjef. Han spilte blant annet rollen som Per Skyttel i En midtsommernattsdrøm.

Som elev ved Kongsgård skrev Renberg særoppgave i norsk om Tarjei Vesaas, en forfatter han gjentatte ganger har markert betydningen av.[13][14] Her møtte han også flere mennesker han har nevnt som svært innflytelsesrike på hans utvikling, blant annet Aslak Sira Myhre, som han i en kortere periode drev forumet «Formuleringsforbundet» med, et arrangement hvor de to møttes ukentlig for å skrive, lese og diskutere hverandres tekster.

I 1989 sendte Renberg inn sitt første manus til de norske forlagene, en diktsamling kalt Første ordbok. Den ble refusert av samtlige, men Renberg mistet ikke motet. Han fortsatte å sende inn tekster til forlagene flere ganger årlig, hver gang med samme resultat. Han skrev også en hermetisk, men selvbiografisk punktroman på denne tiden, som også ble refusert. Enkelte av disse tekstene ble senere utgitt i en revidert utgave av hans første bok, Sovende floke.[15]

StudietidenRediger

Etter gymnaset forlot Renberg Stavanger for å studere ved universitetet i Bergen. Her tok han forberedende, grunn- og mellomfag i litteraturvitenskap og filosofi. Han skrev sin mellomfagsoppgave i litteraturvitenskap om egennavnsproblematikken i Marcel Prousts På sporet av den tapte tid. Per Buvik var hans veileder. Oppgaven i filosofi var en lesning av innledningen til Georg Wilhelm Friedrich Hegels Åndens fenomenologi. Knut Ågotnes var hans veileder.

I studietiden var Renberg engasjert i studentradioen i Bergen og studentavisa Studvest. I dette miljøet møtte han en rekke personer som ble vesentlige for ham, først og fremst Karl Ove Knausgård. De to delte interesse for litteraturen, musikken, og ambisjonen om å bli forfattere, slik man kan lese i Knausgårds Min Kamp. Knausgård og Renberg leste hverandres tekster, laget radioprogrammer, blant annet intervjuet de Blur under Quartfestivalen i 1994, og de skrev anmeldelser sammen. Begge fungerte i denne tiden som litterære kritikere i diverse aviser og tidsskrifter. De spilte også i bandet Lemen i 1994-95, hvor Renberg var vokalist og tekstforfatter og Knausgård spilte trommer. Lemen ble gjenforent for fire korte konserter i 2014[16].

I disse årene bodde han sammen med sin kjæreste siden gymnastiden, kunsthistorikeren Inger Margrethe Lund Gudmundsson, som senere skulle bli mor til hans to barn, Petra og Allan. I løpet av studietiden fortsatte Renberg å sende inn manus til de norske forlagene. De ble refusert.

Litterær karriereRediger

Debut og eksperimentell fase (1995–2001)Rediger

Tore Renberg debuterte på Tiden Norsk Forlag i 1995 med kortprosasamlingen Sovende floke. Boken ble godt mottatt av kritikere og Renberg mottok året etter Tarjei Vesaas' debutantpris.

I anmeldelsen «Imponerende prosastykker» berømmet Dagbladets Linn Ullmann den unge forfatteren for sin både eksistensielle og humoristiske utforskning av identitet og savn. Hun skrev: «Å lese disse tekstene er som å følge et betraktende blikk, et uregjerlig kameraøye som ikke nødvendigvis holder seg til hovedhandlingen, men fokuserer på det som skjer ved siden av. På slagget som ikke passer inn i den velfortalte historien.»[17]

Sovende floke, som i løpet av årene har fått kultstatus, er en samling med prosatekster, idiosynkratiske og lyriske, ekspressive og dokumentariske i stilen. Renberg har pekt på den norske forfatteren Tor Ulven og da især Fortæring (1991) som forløsende for arbeidet: «Min overgang fra mange år med dikt, fra 1986 til 1993, til å finne meg foreløpig til rette i en ny sjanger, handler for en stor del om at jeg leste Ulvens samling av kortprosa, Fortæring, på begynnelsen av 90-tallet.»[18]

Året etter kom romanen Matriarkat, en postmoderne roman, inspirert av bl.a. Stig Larssons debutroman Autistene (utgitt 1979, oversatt til norsk av Tore Renberg i 1997). Matriarkat fikk betydelig oppmerksomhet for sitt portrett av en ekstremt kvinnefiksert hovedperson og problematiseringen av den mannlige kjønnsidentiteten i det moderne. Morgenbladets Tone Velldal skrev slik om romanen: «Fragmentariske skildringer, gjentakelser, flyktige hopp mellom fortid og nåtid og fremtid, erindringer i oppsett – sammen er disse elementene med på å skape en suggererende, lett nervøs stemning.» Da VG i 1996 skulle oppsummere bokåret, skrev Knut Faldbakken: «... det har vært et par–tre gjennombrudd i den yngre generasjonen. Tore Renberg gjorde en knalldebut i fjor, og har i år fulgt opp med Matriarkat. Han har en sterk, bevisst og selvbevisst stemme.» I samme tekst trakk Faldbakken fram Cahtrine Grøndahl og Erlend Loe som eksempler fra den unge generasjonen født ved inngangen til 1970-årene.

I 1997 ga Renberg ut sin foreløpig siste samling kortere prosa, Mamma, pappa, barn, hvor han fulgte opp sine to første utgivelser både tematisk og formmessig. I Mamma, pappa, barn fantes det alt fra kortere prosatekster á la Sovende floke til prosatekster som beveget seg i retning av en mer klassisk novelle. Boken ble ikke så godt mottatt som Renbergs to foregående.

Høsten 1998 fulgte Renberg opp med idéromanen Renselse, som bar den barokke undertittelen «Romanen om Jakob Malde / Den ved Gud evig forbundne / For verden alltid tapte / Sett, elsket, aktet / av / Tore Renberg». Her foretok den unge forfatteren, som hadde utmerket seg med postmoderne identitets- volds- og kjønnsutforskninger, en overraskende drening. Renselse beskriver den religøst besatte Jakob Maldes reise fra Oslo til Vestlandet. En reise som ender med en serie groteske, gudslengtende voldshendelser idet hovedpersonen begynner å ta livet av tilfeldige mennesker for å tvinge fram Guds inntreden i verden. Romanen viste en forfatter som aspirerte mot en mer tradisjonell fortelling enn i de foregående bøkene. Med sin tematikk – religiøs mani, religiøs vold, religiøs galskap – knyttet Renberg blant annet an til Arne Garborgs Fred (1892). Litteraturkritikerne mottok Renbergs andre roman med betydelig interesse, det vanket både ros og ris, og romanen ble forfatterens best solgte med fire opplag. Øystein Rottem i Dagbladet skrev: «Mer velkomponert enn hans tidligere bøker, renere i linjene, sikrere i språket (...). Her finnes mange og lange avsnitt som det slår gnister av, en intenst-nærværende og poetisk-bevegende skildringskunst som man ikke kan unngå å berøres av, et dykk ned i et plaget menneskes sjel som setter tanker og følelser i sving.»[19]

Den unge forfatteren hadde entret den litterære scenen med betydelig kraft i disse årene – i tillegg til disse fire første utgivelsene som kom på rappen, arbeidet Renberg i tidsskriftet Vagant, han skrev essays og artikler for en rekke publikasjoner, og han var i 1998 og 1999 programleder for NRK2s nye litteratursatsning, «Leseforeningen.»

Renberg ble kjent som en forfatter i det dristige leiet, en som gjerne deltok med freidighet i litterære debatter, en som skrev om vanskelige og utfordrende tema og ikke vek unna for å sjenere sine lesere. Han ble også kjent for noe som senere skulle bli et av forfatterskapets særtrekk; variasjonsgraden i uttrykk og form. Sitt klareste eksempel fikk dette da han avsluttet sin første, form- og stil-eksperimenterende fase, med den originale romanen En god tid i 2000.

Dette var en roman Renberg skrev mens han bodde i Berlin i 1999 (etter å ha mottatt Henrik Steffens-stipendet fra Jan Kjærstad), og det var, som Renselse, en roman preget av en sentral idé. Romanen har undertittelen «Erindringer fra fremtiden / En kjærlighetsroman fra den tid som skal komme / Til minne om den tid som har vært», og kalles en «profeti». Den er holdt i et pastisj-preget alderdommelig og eksaltert språk og beskriver en utopisk fremtid hvor menneskene overvinner alle lidelser.

I En god tid lekte Renberg med forfatteridentiteten. Romanen påstås å være skrevet av en navnebror, Tore Renberg, født i 1898 og død av sult i Sachsenhausen i 1947, etter å ha vært aktiv for Nasjonal Samling. Det etterlatte manuskriptet, påstår romanen, ble funnet blant hans etterkommeres eie – og det var dette manuskriptet den levende Tore Renberg i år 2000 ga seg ut for å publisere.

En god tid avsluttet den første, eksperimentelle fasen av Tore Renbergs forfatterskap. Renberg nærmet seg nå 30 år, han hadde mottatt flere priser, han var en kjent figur i det litterære miljøet, han hadde fått en tydelig litterær posisjon som en form- og stilsikker forfatter, krevende, uredd og grenseløs, og han ble regnet som en vesentlig forfatter i den nye generasjonen forfattere, sammen med blant andre Erlend Loe, Cathrine Grøndahl, Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård. Noe kommersielt gjennombrudd hadde Renberg ikke fått etter sine første fem bøker for voksne.

Gjennombrudd, Jarle Klepp-serien (2003–2011)Rediger

Selv om de tidlige utgivelsene fikk generelt god mottagelse, var det med Mannen som elsket Yngve (2003) Renberg fikk sitt populære gjennombrudd.[20] Per Thomas Andersen trekker i sin litteraturhistorie en parallell til Beatles, og kaller Renberg «en slags Stavangers Lars Saabye Christensen – et par forfattergenerasjoner senere».[21] Med det sikter han til at romanene om Jarle Klepp har fått status som ikoniske generasjonsromaner for dem som var unge på 90-tallet. Tidsbildet spiller en fremtredende rolle i bøkene, som er spekket med referanser til tidens populærkultur, særlig musikk.[22] I universet er Renberg tett på sitt eget liv, for eksempel er både Klepp og Renberg født i 1972. Til sammen er det utgitt fem romaner som skildrer forskjellige faser i livet til Jarle Klepp. I Mannen som elsket Yngve møter leseren ham på videregående skole. Han er opptatt av politikk, spiller i punkeband sammen med kompisen Helge og har en kjæreste, Katrine. Denne tilværelsen blir destabilisert når en ny gutt begynner i klassen. Renberg har fortalt at et vesentlig element ved ideen bak romanen var den heterofile Jarles forelskelse i Yngve.[23] Bokens kjønnspolitikk har vært gjenstand for akademiske artikler.[24] I 2008 ble boken filmatisert, med Tore Renberg som manusforfatter.

Andre bok i serien, Kompani Orheim (2005), er satt tidligere enn den første og handler om Jarle Klepps barndom. Også denne er filmatisert. For Charlotte Isabel Hansen vant Renberg Bokhandlerprisen i 2008. I boka oppdager Jarle Klepp at han er far til en seks år gammel jente. Fortellingen er filmatisert i under tittelen Jeg reiser alene. Handlingen i Pixley Mapogo (2009) utspiller seg over et døgn, den 35-årige Jarle Klepp er i Oslo som journalist på oppdrag for Stavanger Aftenblad. I Dette er mine gamle dager (2011) er det en tilbakeskuende, lett middelaldrende Jarle Klepp som forteller.

Teksas-serien (2013–2021)Rediger

I 2013 begynte Renberg en ny roman-serie. I Teksas-serien beveger han seg langs et annet spor enn romanene om Jarle Klepp, selv om også den benytter Renbergs hjemtrakter som kulisse. Serien henter tydelig inspirasjon fra thriller-sjangeren, film og TV. I resepsjonen har anmeldere trukket paralleller til Coen-brødrenes filmatiske univers og sørstatsgotikk, og kalt bøkene «norsk 'grit lit'»[25] og «barokke og utpreget visuelle kollektivromaner fra Stavanger-kantene, med et mildt sagt broket persongalleri».[26]

Første bok i serien er Vi sees i morgen (2013). Året etter kom Angrep fra alle kanter, mens tredje bind, Skada gods, kom i 2017. Fjerde, og foreløpig siste bind, hadde tittelen Assalamu alaikum og kom i 2021.

Bøkene handler om «Hillevågsgjengen», som består av søskenparet av Jan Inge og Cecile, i tillegg til sistnevntes kjæreste, Rudi, som lever et småkriminelt liv på Stavangers skyggeside. I andre bok i serien får gjengen to tilskudd fra Sandnes, Ben og Rikki.

Serien har helt fra begynnelsen fått god mottagelse, og bøkene har blitt trykket og solgt i store opplag.[27] Det ble likevel debatt etter utgivelsen av Angrep fra alle kanter. Etter at Bernhard Ellefsen skrev en negativ anmeldelse i Morgenbladet,[28] rykket Tore Renberg ut med et tilsvar i samme avis, hvor han hevder at Ellefsen ikke anerkjenner den litterære tradisjonen romanen står i.[29] I kontroversen gjentar Renberg noe av det samme litteratursynet som i Dagbladet-intervjuet ni år tidligere,[30] idet han beskylder Ellefsen for å fortrekke modernistiske, metalitterære og formeksperimenterende verk, og ha liten forståelse for den bredt anlagte romanen, som hører til den realistiske tradisjonen Renberg selv bekjenner seg til.

I 2020 kom nyheten om at en TV-serie basert på de første tre bøkene er under arbeid, med Petter S. Rosenlund som manusforfatter.[31]

Nynorsk-vendingen, Du er så lys og Tollak til Ingeborg (2016, 2020)Rediger

I 2016 kom Du er så lys. Romanen skiller seg ut i forfatterskapet ved at det er den første skrevet på nynorsk. Det er også Tollak til Ingeborg (2020).

SakprosaRediger

I 2011 kom boken På fest hos litteraturen, en samling av essays og foredrag der Renberg presenterer noen av sine beste leseropplevelser: Honoré de Balzac, Selma Lagerlöf og Halldór Laxness.

BarnebøkerRediger

Samme år som andreboken Matriarkat kom Renbergs første barnebok Sinus i Sinus (1996). Boka er illustrert av Per Dybvig, og ble den første i et samarbeid som siden har omfattet Sinus i blinde (1997) og Trillefolket (2002). Renberg har senere samarbeidet med Kim Hiorthøy om barnebøkene om Hando og Kjendo, Hando. Kjendo. Søndag (1999) og Hando. Kjendo. Torsdag (2000). Med Øyvind Torseter har Renberg samarbeidet om flere titler, blant annet om den prisvinnende Gi gass, Ine (2010).[32] Boken Jenny (2016) er illustrert av Lene Ask.

Musikalsk virksomhetRediger

VerdensrommetRediger

Høsten 2000 startet Renberg pop-bandet Verdensrommet[33]. Renberg hadde da flyttet hjem til Stavanger og ønsket å skape et «venstrevridd» og «upretensiøst» band[34]. Renberg sto for tekst og musikk, han sang og spilte elgitar. Foruten ham besto medlemmene av Jørn Pedersen (gitar), Kristian Fjermestad (bass), Jørgen Jørgensen (tangenter), Oddny Judith Solheim (vokal) og Jonny Guddingsmo (trommer). Verdensrommet ga ut en ep på det Stavanger-baserte selskapet CCAP, «Alt er dine venner», og spilte en del live i Rogaland innen de ble oppløst i 2004.

Stavanger EnergiRediger

Etter at Verdensrommets gikk i oppløsning startet Renberg nyveiv-bandet Stavanger Energi da han møtte gitaristen Børre Jacobsen under innspillingen av Arild Østin Ommundsens Monstertorsdag [35]. Mens Renberg i Verdensrommet hadde dyrket sin fascinasjon for melodiøs pop og rock, flyttet han nå fokus mot den kantete tradisjonen til new wave-musikken han hadde vokst opp med. Stavanger Energi besto av Renberg (vokal, gitar), Børre Jacobsen (gitar), Kristian Fjermestad (bass), Tore Jacobsen (trommer) og Jørgen Jørgensen (tangenter). De debuterte med låten «Ka bler det te med den snøen?» på CCAPs samlealbum «(Not just) Another X-Mas Album»[36], de ga ut flere singler på Kippers, samt albumet Det amerikanske valget i 2006[37]. Som live-band spilte de over 19 konserter, og la våren 2006 ut på en Norges-turné[38]. De deltok på hyllest-platen til Lasse Myrvolds The Aller Værste!, Dans til musikken, et prosjekt initiert av blant annet Tore Renberg, med et cover av låten «Må ha deg». Bandet ble oppløst i 2006.

Modan GaruRediger

I 2007 startet Renberg synthpop-bandet Modan Garu[39], basert på hans forkjærlighet for vintage analoge synther. Navnet er japansk og betyr «Modern Girl». Bandet besto av Renberg (analoge synther, vokal), Elisabeth Røise (vokal) og Helge Olav Øksendal (beats). Renberg komponerte materialet i sitt hjemmestudio, med bruk av Roland SH-1, Prophet 5, MS20 og andre analoge synthesizere. Modan Garu ga ut singlene «Foxhunting for the future» og «Schiller's children» i 2007, og avsluttet sin korte og eksentriske karriere med opptredener på By:Larm i 2008 og albumet Foxhunting for the future på CCAP samme år.

SolokarriereRediger

Etter de tre band-framstøtene på 2000-tallet tok Renberg pause fra sin egen musikk, inntil han debuterte som soloartist med albumet Ingen nådeGrappa i januar 2016. Albumet ble spilt inn i Duper Studio, med Yngve Sætre som produsent, og besto av 10 egenkomponerte låter, deriblant singelen «Margaret», som han har skildret tilblivelsen til i teksten «Slik skrev jeg Margaret»[40]. Det ble også produsert en video til samme låt, med skuespiller Cato Skimten Storengen i hovedrollen, hvor Renberg avslørte sin status som Liverpool-supporter[41]. Mannskapet på Ingen nåde besto av Renbergs faste makker Alexander Flotve på gitar, Chris Holm på bass, og Iver Sandøy på trommer. Gjesteartister var Morten Abel (bass, gitar), og Christine Sandtorv (vokal).

Høsten 2016 ga Renberg ut låten Jimmy Carter for president, to uker før det amerikanske valget som innsatte Donald Trump i det hvite hus. Låten ble innspilt i Oslo Klang og produsert av Bjarne Stensli[42]. I et intervju med Dagsavisen advarte Renberg mot nyliberalisme og kalte et eventuelt valg av Trump som president for «en galaktisk tragedie»[43].

Året etter fulgte Renberg opp med album nummer to på Grappa, Ein dag te, som ble utgitt samme dag som hans tredje roman om Hillevågsgjengen, Skada gods.[44] Ein dag te hadde en klarere folkemusikalsk grunntone enn debutalbumet, og ble spilt inn i Oslo Klang med Bjarne Stensli som produsent. Tittelkuttet Ein dag te ble produsert og arrangert av Odd Nordstoga. Samme låt handler ifølge Renberg om hans egen mormor, og han har i et intervju kalt dette for virkelighetspopmusikk.[45] Musikerne på album nummer to var Renberg (vokal og akustisk gitar), Alexander Flotve (gitar), Gjermund Silset (bass), Olaf Olsen (trommer), Erland Dahlen (trommer), Cato Thomassen (gitar), Olav Christer Rossebø (mandolin, mandola, fele), Øystein Frantzvåg (bass), Erlend Viken (fele), David Wallumrød (tangenter), Petra Renberg (vokal), Anne Lise Frøkedal (vokal), og Tor Martin Bøe (tangenter).

Etter de to første albumene, begynte Renberg å arbeide med det som skulle bli hans tredje soloalbum, 31. januar 1981. Platen ble spilt inn i Sweet Music Studio i Stavanger, med Håvard Rosenberg (bl.a. Thomas Dybdahl) som produsent. Den inneholdt den 13 minutter og 25 sekunder lange episke låten «Avdødes tale», samt 6 andre kutt, deriblant singlene «Tor Henning», «Min finaste venn» og «Sylvelin», sistnevnte med Petra Renberg, hans datter, på vokal. Albumet ble sluppet 1. oktober 2021.

Siden starten av solokarrieren har Renberg vært svært aktiv som turnerende live-artist, hvor han blander opplesning og låter i en egen pakke under tittelen En kveld med Tore Renberg.

Annen musikalsk virksomhetRediger

Tore Renberg har samarbeidet med en rekke andre musikere. I 2004 skrev han flere av tekstene til låtene i filmmusikalen Alt for Egil, som var regissert av Tore Rygh. Blant annet skrev Renberg teksten til 24 timer i døgnet, som var komponert av Janove Ottesens, og ble fremført av Kristoffer Joner. Denne sangen ble en topp 10 hit i Norge.

I 2007 hadde musikalen Det tusende hjertet premiere på Rogaland Teater. Tekstene var skrevet av Renberg, mens musikken var komponert av Janove Ottesen. Musikken ble utgitt på CCAP i 2007. Stykket ble sett av over 25.000 og NRK kalte dette en «moderne barneteaterklassiker».[46] Rogaland Teater satte Det tusende hjertet opp igjen i 2017.

I 2011 hadde musikalen Sonny premiere på Rogaland Teater, med manus av Renberg. Dette var en musikal basert på Kaizers Orchestras univers.

I 2013 lanserte Renberg begrepet «romansingel», da han ga ut første bind i Teksas-serien[44] parallelt med at han lanserte en egen singel. Låten Vi ses i morgen var komponert av Janove Ottesen, tekst av Tore Renberg, og var en duett mellom Ottesen og Christel Alsos; bandet var Real Ones. En musikkvideo ble laget til denne låten, med blant annet Arthur Berning, og regi ved Stian Kristiansen.[47] Låten ble også spilt live på Lindmo.[48] Senere samme år fulgte Renberg opp konseptet da Tønes fikk lage singel til hans andre bind i Teksas-serien, Angrep fra alle kanter. Låten Indianara ble utgitt samtidig med romanen, den ble også lansert på sjutommer og er en låt Tønes ofte spiller live. Låten ble spilt på NRKs sommeråpent med Tønes, Anne Lise Frøkedal, Frode Strømstad og Tore Renberg.[49]

I 2018 samarbeidet Tore Renberg med Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars under prosjektet «Lyden av litteratur», hvor Syvertsen har tonesatt norske forfatteres verk. Hun tok her for seg Renbergs roman Du er så lys. Renberg har også skrevet et lengre essay om Valkyrien Allstars for Klassekampen.[50]

Annen virksomhetRediger

Renberg har skrevet flere skuespill og filmmanuskripter, mange av dem basert egne romanutgivelser fra den populære serien om Jarle Klepp.

BibliografiRediger

  • 1995 Sovende floke – kortprosa
  • 1996 Matriarkat – roman
  • 1996 Sinus i Sinus – barnebok, illustrert av Per Dybvig
  • 1997 Mamma, pappa, barn – prosa
  • 1997 Sinus i blinde – barnebok, illustrert av Per Dybvig
  • 1998 Renselse – roman
  • 1999 Hando. Kjendo. Søndag. – barnebok, illustrert av Kim Hiorthøy
  • 2000 En god tid – roman
  • 2000 Hando. Kjendo. Torsdag. – barnebok, illustrert av Kim Hiorthøy
  • 2001 Varmelager fem – prosatekster/collage
  • 2002 Trillefolket. Hva hendte med Kjartan? – barnebok, illustrert av Per Dybvig
  • 2003 Mannen som elsket Yngve – roman
  • 2005 Kompani Orheim – roman
  • 2006 Farmor har kabel-tv og Videogutten – romaner
  • 2008 Charlotte Isabel Hansen – roman
  • 2009 Pixley Mapogo – roman
  • 2009 Sovende floke og tidligere tekster 1987-1995 [Rev. utg.] prosa
  • 2010 Gi gass, Ine – barnebok, illustrert av Øyvind Torseter
  • 2011 He he, Hasse – barnebok, illustrert av Øyvind Torseter
  • 2011 Dette er mine gamle dager – roman
  • 2012 På fest hos litteraturen – foredragsrekke fra 2009
  • 2013 Vaffelmøkk – barnebok, illustrert av Øyvind Torseter
  • 2013 Vi ses i morgen – roman[44]
  • 2014 Angrep fra alle kanter – roman[44]
  • 2015 Femti flotte år med Frode Kommedal – skuespill
  • 2016 Du er så lys – roman
  • 2016 Jenny – barnebok, illustrert av Lene Ask
  • 2017 Skada gods – roman[44]
  • 2019 Ingen tid å miste – roman
  • 2020 Tollak til Ingeborg – roman[51]
  • 2021 Assalamu alaikum – roman

Utdypende artikkel: Tore Renbergs bibliografi

DiskografiRediger

VerdensrommetRediger

  • 2001 Enkle følelser
  • 2002 Alt e dine venner

Stavanger EnergiRediger

  • 2004 Vår vilje i din lomme – singel
  • 2006 Mange jenter – singel
  • 2006 Han er forelska i kona di – singel
  • 2006 Jord med løv på/Meg med løv på – singel
  • 2006 Det amerikanske valget – album

Modan GaruRediger

  • 2007 Foxhunting for the Future – singel
  • 2008 Schiller’s Children – singel
  • 2008 Schiller’s Children/St. Swithins’s Day – singel
  • 2008 Foxhunting for the Future – album

SoloRediger

  • 2015 Margaret – singel
  • 2016 Halleluja – singel, med Morten Abel og Christine Sandtorv
  • 2016 Ikkje la di riva deg ner – singel
  • 2016 Jimmy Carter for president – singel
  • 2016 Donau – singel
  • 2016 Ingen nåde – album
  • 2017 Malissa/Thomas fra blokkene – singel
  • 2017 Ein dag te – album
  • 2019 Min finaste venn - singel
  • 2019 Te krampe tar meg - singel
  • 2020 Tor Henning - singel
  • 2021 Sylvelini (feat. Petra Renberg) - singel
  • 2021 31. januar 1981 - album

Deltar påRediger

Priser og nominasjonerRediger

PriserRediger

NominasjonerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 131936[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125170366; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 125170366.
  5. ^ FM, Player. «Tore Renberg Leser Mikkjel Fønhus Nasjonalbiblioteket podcast». player.fm (engelsk). Arkivert fra originalen 31. mai 2019. Besøkt 31. mai 2019. 
  6. ^ «Tore Renberg les Mikkjel Fønhus | Litteraturvitenskap | Språk og litteratur | Faglitteratur | Bøker | Ark | ARK.NO, nettbokhandel». www.ark.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  7. ^ «”Han hällde bensin på bålet”». DN.SE (svensk). 9. februar 2015. Besøkt 31. mai 2019. 
  8. ^ «– Han kom med kampvilje, lengsler og håp». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  9. ^ Espeland, Anett Johansen (11. februar 2014). «Har gransket Barneteateret». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  10. ^ «Skriver for teateret». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  11. ^ «Hekkan». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  12. ^ Stavanger Aftenblad Lokal & Kultur: "Forberedte seg med krigskommentar ...", 08. januar 2013 s.22.
  13. ^ «Tore Renberg: - Ingen som blir fans av Tarjei Vesaas når de er seksten kommer til å stille opp i Paradise Hotel». Aftenposten. Besøkt 31. mai 2019. 
  14. ^ NRK (9. januar 2015). «NRK Skole – Lærerike programmer og klipp». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  15. ^ «Sovende floke / Pocket – skjønnlitteratur / Pocket / Bøker / Hovedsiden - Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  16. ^ «Knausgård og Renberg i rocka gjenforening». www.vg.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  17. ^ Ullmann, Linn (20.11.1995). ««Imponerende prosastykker»». Dagbladet. 
  18. ^ Renberg, Tore (2009). Sovende floke. Oktober. s. 101. 
  19. ^ Rottem, Øystein (08.09.1998). «Anmeldelse». Dagbladet. 
  20. ^ Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget. s. 674. 
  21. ^ Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. s. 673. ISBN 9788215017044. 
  22. ^ Titlestad, Andreas (2006). «Litteratur - yeah, yeah! : om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster». Masteroppgave. Besøkt 30. november 2021. 
  23. ^ «Farlig forelskelse». www.aftenposten.no. Besøkt 30. november 2021. «Det jeg ble så fascinert av, helt forelsket i, var denne historien om at en heterofil gutt forelsker seg i en annen gutt, en gutt som står for alt det han selv har erklært at han er imot, og følgene av dette.» 
  24. ^ Waage, Lars Rune (2013). «“Kompis”? “Rival”? “Kjæreste”? – eller kanskje bare “homo”? - Om maskuline relasjoner i Mannen som elsket Yngve (2003)». NORMA. 02 (norsk). 8: 152–167. ISSN 1890-2146. doi:10.18261/ISSN1890-2146-2013-02-04. Besøkt 30. november 2021. 
  25. ^ «Heavy horrorfarse: Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Skada gods»». www.vg.no. Besøkt 30. november 2021. 
  26. ^ «Bokanmeldelse:». www.aftenposten.no. Besøkt 30. november 2021. 
  27. ^ Redaksjonen. «Tore Renbergs Teksas-bøker skal bli tv-serie». Kulturplot. Besøkt 30. november 2021. 
  28. ^ «På kjøret med litteraturen». Morgenbladet (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  29. ^ «Så fattig, Bernhard Ellefsen! Ingenting ser du.». Morgenbladet (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  30. ^ ANDERSEN, UNN CONRADI (24. mars 2003). «Rocker opp ungdomsåra». dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  31. ^ Redaksjonen. «Tore Renbergs Teksas-bøker skal bli tv-serie». Kulturplot. Besøkt 30. november 2021. 
  32. ^ KJELSTRUP, KARL ANDREAS (25. mars 2011). «Barnebokpriser til Oslo». Nettavisen (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  33. ^ Oppedal, Mathias (5. september 2014). «Då Renberg var rockeartist». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  34. ^ «Verdensrommet». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  35. ^ «Stavanger Energi». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  36. ^ «anmeldelse: Diverse artister - (Not Just) Another X-mas Album (2004)». www.groove.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  37. ^ «KIPPERS | Labels | Tigernet». www.tigernet.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  38. ^ «stavanger energi - smart rock for smarte folk». www.stavangerenergi.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  39. ^ «Modan Garu». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  40. ^ «Tore Renberg: – Slik skrev jeg “Margaret”». read.tidal.com. Besøkt 31. mai 2019. 
  41. ^ Bjorland, Ingvill (12. januar 2016). «Tore Renberg laget musikkvideo fordi han hadde lyst». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  42. ^ «Oslo Klang». Discogs (engelsk). Besøkt 29. mai 2019. 
  43. ^ «– En galaktisk tragedie hvis Trump vinner». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  44. ^ a b c d e «Tore Renbergs Vi ses i morgen til Georgia». oktober.no. Besøkt 19. desember 2020. «Tore Renbergs kritikerroste Teksas-serie vekker stadig interesse utenfor Norge. Nå er de georgiske rettighetene til Vi ses i morgen solgt til forlaget MTP i Tbilisi. (---) Renbergs romanserie består av de tre bøkene Vi ses i morgen, Angrep fra alle kanter og Skada gods. Også romanen Videogutten fra 2010 hører til det samme universet.» 
  45. ^ Espeland, Anett Johansen (29. september 2017). «Tore Renberg med ny plate og ny bok». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  46. ^ Terjesen, Marianne (24. november 2007). «Fabelaktig fabel-aktig». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  47. ^ Dagbladet (16. september 2016). «Musikkvideo: Vi ses i morgen». Besøkt 31. mai 2019. 
  48. ^ TheKatalinaKO (29. september 2013). «Janove Ottesen, Real Ones & Christel Alsos - Vi ses i morgen». Besøkt 31. mai 2019. 
  49. ^ Kaare K. Johnsen (9. august 2014). «Tønes - Indianara (NRK Sommeråpent, 2014)». Besøkt 31. mai 2019. 
  50. ^ ««Valkyrien Allstars får oss emosjonelt i kne. Hun 17, jeg 48.»». klassekampen.no. Besøkt 30. august 2021. 
  51. ^ Gabriel Michael Vosgraff Moro (3. september 2020). «Herre jemini, Tore! Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Tollak til Ingeborg»». www.vg.no. Besøkt 19. desember 2020. ««Det føles ufattelig frigjørende», sa Tore Renberg i 2016 da han utga sin første roman på nynorsk. Frigjørende må det også ha vært å skrive årets bok, «Tollak til Ingeborg». For dette er en energibombe av en roman som best slukes i ett jafs og etterlater leseren undrende, opprørt og forfjamset. Herre jemini, Tore!» 
  52. ^ «Ny pris til Tore Renberg: – Skikkelig stas». dagsavisen.no. 15. juni 2021. Besøkt 3. juli 2021. 

Eksterne lenkerRediger

Forrige mottaker:
Cathrine Grøndahl
Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris
delt med Harald Rosenløw Eeg

Neste mottaker:
Steinar Opstad
Forrige mottaker:
Karl Ove Knausgård
Vinner av P2-lytternes romanpris
Neste mottaker:
Kjartan Fløgstad
Forrige mottaker:
Jo Nesbø
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Lisa Aisato
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Abid Raja
Forrige mottaker:
Jon Fosse
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker: