Tore Renberg

norsk forfatter og musiker

Tore Renberg (født 3. august 1972) er en norsk forfatter og musiker. Han har utgitt over femten romaner, mange barnebøker, samt tekster for film og scene. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk, og flere av dem er filmatisert.

Tore Renberg
Tore Renberg scu 0148ab (Signe Christine Urdal) (cropped).jpg
Renberg i juni 2021
Foto: Signe Christine Urdal
Født3. aug. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Stavanger[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, musikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Bergen, Stavanger katedralskoleRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk[4]
Utmerkelser
DebutSovende floke (1995)
Nettstedhttp://www.torerenberg.no/
IMDbIMDb

OppvekstRediger

Tore Renberg er oppvokst på Madla, en bydel i Stavanger. Han gikk på Madlavoll barneskole og Gosen ungdomsskole. Hans mor, Elisabeth Renberg, jobbet for Statens Vegvesen, og hans far, Jan Renberg, var lærer ved byens døveskole og drev sitt eget regnskapsfirma. Han vokste også opp med sin ti år eldre bror.

Tidlige årRediger

Da Tore Renberg var elleve år ble han svært opptatt av litteratur.[trenger referanse] Blant bøkene han selv har henvist til som utslagsgivende fra denne perioden er Sue Townsends Adrian Moles dagbok, Michael Endes Momo, J.R.R. Tolkiens Ringenes herre, bøkene til C.S. Lewis og Jack Londons Ulvehunden.[5][6]

I 1986 ble Renberg medlem av Rogaland Teaters Barneteater.[7] Han spilte flere roller i årene fram til han forlot byen.[8] I dette miljøet møtte han flere unge mennesker som han har arbeidet med senere i livet, som Kristoffer Joner, Marko Iversen Kanic, Stian Kristiansen, Pia Tjelta og Nina Ellen Ødegård.

Renberg vokste opp i et musikalsk hjem og begynte å spille piano, med sin mormor som lærer. Etterhvert begynte han som fiolinelev ved musikkskolen i Bjergsted. Han fortsatte å spille fiolin gjennom ungdomsårene frem til 1988. Samme år kjøpte han sin første gitar, et instrument han er selvlært på, og han ble rekruttert som vokalist til et lokalt band på Ullandhaug. Bandet ble senere hetende Hekkan,[9] og her spilte han med blant annet Ståle Strømsvold, Frank Svendsen og Paal Nilssen-Love. Renberg skrev bandets norske tekster.

Renberg gikk samfunnslinjen på Stavanger katedralskole[10] fra 1988 til 1991. I skoleavisa fungerte han som redaktør. Han publiserte også enkelte dikt. I skoleteateret var han teatersjef.

Noen av tekstene fra denne tiden ble senere utgitt i en revidert utgave av hans første bok, Sovende floke.[11]

StudietidenRediger

Etter gymnaset forlot Renberg Stavanger for å studere ved universitetet i Bergen. Her tok han forberedende, grunn- og mellomfag i litteraturvitenskap og filosofi.

I dette miljøet møtte han en rekke personer som ble vesentlige for ham, først og fremst Karl Ove Knausgård. Begge fungerte i denne tiden som litteraturkritikere i diverse aviser og tidsskrifter. De spilte også i bandet Lemen i 1994-95, hvor Renberg var vokalist og tekstforfatter og Knausgård spilte trommer. Lemen ble gjenforent for fire korte konserter i 2014[12].

I disse årene bodde han sammen med sin kjæreste siden gymnastiden, kunsthistorikeren Inger Margrethe Lund Gudmundsson, som senere skulle bli mor til hans to barn.

Litterær karriereRediger

Debut og eksperimentell fase (1995–2001)Rediger

Tore Renberg debuterte på Tiden Norsk Forlag i 1995 med kortprosasamlingen Sovende floke. Boken ble godt mottatt av kritikere[13] og Renberg mottok året etter Tarjei Vesaas' debutantpris.

Sovende floke, er en samling med prosatekster, idiosynkratiske og lyriske, ekspressive og dokumentariske i stilen. Renberg har pekt på den norske forfatteren Tor Ulven og da især Fortæring (1991) som isnpirasjon.[14]

Året etter kom den postmoderne romanen Matriarkat, inspirert av bant annet Stig Larssons debutroman Autistene fra 1979. Matriarkat fikk betydelig oppmerksomhet for sitt portrett av en ekstremt kvinnefiksert hovedperson og problematiseringen av den mannlige kjønnsidentiteten i det moderne.

I 1997 ga Renberg ut kortprosasamlingen Mamma, pappa, barn, hvor han fulgte opp sine to første utgivelser både tematisk og formalt. I Mamma, pappa, barn fantes det alt fra kortere prosatekster á la Sovende floke til prosatekster som beveget seg i retning av en mer klassisk novelle. Boken ble ikke så godt mottatt som Renbergs to foregående.

Høsten 1998 fulgte han opp med idéromanen Renselse med undertittelen «Romanen om Jakob Malde / Den ved Gud evig forbundne / For verden alltid tapte / Sett, elsket, aktet / av / Tore Renberg». Renselse beskriver den religiøst besatte Jakob Maldes reise fra Oslo til Vestlandet. Med sin tematikk – religiøs mani, religiøs vold, religiøs galskap – knyttet Renberg blant annet an til Arne Garborgs Fred (1892). Litteraturkritikerne mottok Renbergs andre roman med betydelig interesse,[15] og romanen ble forfatterens best solgte med fire opplag.[trenger referanse]

I tillegg til disse fire første utgivelsene som kom på rappen, arbeidet Renberg i tidsskriftet Vagant, skrev essays og artikler for en rekke publikasjoner, og var i 1998 og 1999 programleder for NRK2s litteraturprogram «Leseforeningen.»

I 2000 utga Renberg romanen En god tid, som var preget av en sentral idé. Romanen har undertittelen «Erindringer fra fremtiden / En kjærlighetsroman fra den tid som skal komme / Til minne om den tid som har vært», og kalles en «profeti». Den er holdt i et pastisj-preget alderdommelig og eksaltert språk og beskriver en utopisk fremtid hvor menneskene overvinner alle lidelser.

En god tid avsluttet den første, eksperimentelle fasen av Tore Renbergs forfatterskap. Noe kommersielt gjennombrudd hadde Renberg ikke fått etter sine første fem bøker for voksne.

Jarle Klepp-serien (2003–2011)Rediger

Selv om de tidlige utgivelsene fikk generelt god mottagelse, var det med Mannen som elsket Yngve (2003) Renberg fikk sitt populære gjennombrudd.[16] Per Thomas Andersen trekker i sin litteraturhistorie en parallell til Beatles, og kaller Renberg «en slags Stavangers Lars Saabye Christensen – et par forfattergenerasjoner senere».[17] Med det sikter han til at romanene om Jarle Klepp har fått status som ikoniske generasjonsromaner for dem som var unge på 90-tallet. Tidsbildet spiller en fremtredende rolle i bøkene, som er spekket med referanser til tidens populærkultur, særlig musikk.[18] I universet er Renberg tett på sitt eget liv, for eksempel er både Klepp og Renberg født i Stavanger i 1972. Tore Renberg har selv kommentert likhetene mellom seg selv og Jarle Klepp, blant annet i et intervju med Dagbladet i 2011.[19]

Til sammen er det utgitt fem romaner som skildrer forskjellige faser i livet til Jarle Klepp. I Mannen som elsket Yngve møter leseren ham på videregående skole. Han er opptatt av politikk, spiller i punkeband sammen med kompisen Helge og har en kjæreste, Katrine. Denne tilværelsen blir destabilisert når en ny gutt begynner i klassen. Renberg har fortalt at et vesentlig element ved ideen bak romanen var den heterofile Jarles forelskelse i Yngve.[20] Bokens kjønnspolitikk har vært gjenstand for akademiske artikler.[21]

I 2008 ble boken filmatisert, med Tore Renberg som manusforfatter og Stian Kristiansen som regissør. En ung Rolf Kristian Larsen spilte rollen som Jarle Klepp, en rolle han ble nominert til Amanda-pris for. Også andre skuespillere som Ole Christoffer Ertvaag (Yngve), Arthur Berning (Helge) og Ida Elise Broch (Katrine) fikk for første gang vist seg for et større publikum gjennom sine roller i filmen. Filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve fikk til sammen fire Amanda-priser, blant annet for beste film.

To år senere fulgte Renberg opp med en ny bok om Jarle Klepp. I Kompani Orheim (2005) møter vi først en noe eldre Jarle på studenthybelen i Bergen, men farens dødsfall fører historien tilbake til Jarles oppvekst i familien Orheim. Der hvor Jarle er fortelleren i Mannen som elsket Yngve, er Kompani Orheim fortalt av en tredjepersonsforteller, ispedd direkte henvendelser fra fortelleren til Jarle. Starten er symptomatisk for både boken og Renbergs stil i Jarle Klepp-serien: «Hallo? Jarle? Er du der? Verden lever».[22] Selv har han uttalt at han liker det direkte ved åpningen: «Jeg vil signalisere at en viktig beskjed må gis».[23] Fra denne åpningen utvikler Kompani Orheim seg til en oppvekstroman satt i den norske middelklassen på 70- og 80-tallet. Samtidig som Jarle utvikler en identitet som opprører og «raddis», tegnes det opp et bilde av tapte familieillusjoner. Bokens tittel referer til den norske motstandsgruppen Kompani Linge, men det orheimske «kompaniet» rakner som følge av farens alkoholisme. Tross romanens fortelling om sårbare mennesker og destruktive familierelasjoner, er den også full av ungdommelig entusiasme og livslyst. Renberg har selv omtalt romanen som viktig, og fortalt at det selvbiografiske laget gjorde at det føltes farlig å skrive og gi ut boken.[24] Tore Renberg ble belønnet med P2-lytternes romanpris for Kompani Orheim,[25] samt nominert til Brageprisen[26] og Ungdommens kritikerpris. I 2012 kom filmatiseringen av romanen ut, med Arild Andersen som regissør, og Kristoffer Joner i rollen som Jarles far.

Etter de to første bøkene om Jarle Klepp etablerte Tore Renberg seg som en av Norges mestselgende forfattere.[27] Kritikeren Torunn Borge fremhevet at Renberg etter å ha eksperimentert med ulike sjangre og stiler, nå hadde funnet sin stil som historieforteller.[28] Med dette beveget Renberg seg fra å være ung og fremadstormende, til å bli en etablert og virksom romanforfatter. Samtidig trakk han frem litterære storheter som Selma Lagerlöf, Honoré de Balzac, Halldór Laxness og Lev Tolstoj som inspirasjonskilder.[29] Med de to første Jarle Klepp-bøkene kan Renbergs litterære reise forstås som en bevegelse bort fra en eksperimentell modernisme, mot den europeiske realistiske tradisjonen.

I Charlotte Isabel Hansen (2008) tar Renberg opp tråden fra Kompani Orheims åpning, og fortsetter å utforske far/barn-relasjoner. Jarle Klepp studerer nå litteraturvitenskap i Bergen, og befinner seg i kjernen av litteraturvitenskapens jubelår i vestlandsbyen på 90-tallet. Forfatter Bjarne Riiser Gundersen er blant dem som har poengtert at romanen er en satire over miljøet på humanistiske fakultet på 90-tallet,[30] som gjerne omtales som dekonstruksjonens eller poststrukturalismens velmaktsdager. Midt oppi fester, studier og udefinerte forhold dukker det plutselig en overraskelse opp i Jarles postkasse, og det viser seg at han har en datter på åtte år. Jarle forsøker å kombinere sitt uforpliktende og ambisiøse studentliv med sin nye rolle som far, noe som leder til både komiske og såre situasjoner, men også selverkjennelse. Anmeldere har blant annet pekt på den europeiske dannelsesromansjangeren som modell for romanen.[31] Romanens sentimentalitet, og anmeldernes fremhevelse av det sentimentale, har blitt undersøkt i en mastegradsavhandling ved NTNU.[32] Romanen er mer satirisk og komisk enn de to foregående, noe som blant annet fikk VGs anmelder til å meddele at «[har] noen savnet humor i norske romaner, vil de bli mettet her».[33] Også i Charlotte Isabel Hansen binder Renberg det lille livet sammen med store historiske hendelser, tydeligst ved at Charlotte Isabel dukker opp i Bergen samme dag som prinsesse Diana skal begraves. Slik er romanen også et portrett av et historisk øyeblikk, som en siste dans på 90-tallet før alvoret tar over. Også Charlotte Isabel Hansen ble filmatisert, men da under navnet Jeg reiser alene.

Året etter fulgte Renberg opp med en roman som skiller seg fra de tre tidligere både i tidskoloritt og stil. Det er samtidens Norge som presenteres i Pixley Mapogo, i motsetning til fortidsskildringene fra de tre tidligere bøkene. Men Jarle Klepp er ikke i sentrum av kulturen, han befinner seg i periferien både geografisk og aldersmessig. Utgangspunktet for romanen er at han endelig skal få se sitt favorittband The Smiths spille live, en drøm som utvikler seg til et forvirret mareritt for den nå voksne Jarle. Den sentrale tematiske åren i romanen er utforskning av det norske sosialdemokratiets hverdagsrasisme. Når Jarle ser sin datter i en seksuell relasjon med en svart mann, blir den selvtitulerte antirasisten konfrontert med sine internaliserte fremmedfiendtlige fordommer. I et intervju beskrev Tore Renberg at romanen utforsker hvordan den norske rasismen ikke er noe som kun tilhører den politiske høyresiden, men tanker og følelser som lever i alle, uavhengig av politisk overbevisning.[34] I motsetning til de foregående bøkene strekker Pixley Mapogo seg kun over ett døgn, noe som bidrar til å gi fortellingen intensitet. I mottakelsen av romanen fremhevet Vårt Lands anmelder at boken er en vending mot en mørkere tematikk og røffere skrivestil.[35] Samtidig utforsker romanen også andre tematiske tråder enn norsk fremmedfrykt og rasisme. Særlig maskulinitet, farskaps-tematikken og Jarles problematiske forhold til det å vokse opp, tas med fra de foregående bøkene og inn i Pixley Mapogo.

Tross at Renberg etter utgivelsen av Pixley Mapogo uttalte at Jarle Klepp skulle få en pause, skulle det ikke gå mer enn to år før den neste og foreløpig siste romanen i serien ble gitt ut. I Dette er mine gamle dager (2011) møter leseren Jarle Klepp som familiefar og en etablert del av middelklassen i Stavanger. Et møte med en gammel familievenn åpner for en utforskning av både seg selv og sin avdøde far. Jarles tilværelse som ektemann og far for to små barn skrives frem parallelt med minner og refleksjoner om farens alkoholisme under Jarles oppvekst. Dette er mine gamle dager legger seg tettere på tematikken og handlingen i Kompani Orheim, men her er det ikke Jarles oppvekst som er i sentrum, men hvordan den eldre Jarle fortolker og forstår sin fars fall. Som småbarnsfar ser Jarle seg selv og sin egen far i et nytt lys, og barnemotivet og tidens gang spiller sentrale roller i romanens vending mot forsoning og tilgivelse. Det har blitt påpekt at romanen markerer en vending mot det personlige og nære,[36] og Renberg har selv fremhevet at romanen «står mer i grublingens og undringens tegn» enn Kompani Orheim.[37] Romanen ble publisert i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds Min kamp-serie, som fikk flere anmeldere til å lese romanen i lys av autofiksjonsjangeren.[38] Selv fremhevet Renberg at tross de biografiske likhetstrekkene med Jarle Klepp-karakteren, er også denne romanen fiksjon.[39] Med Dette er mine gamle dager la Renberg Jarle Klepp-serien på is, men utelukket ikke at det vil komme flere bøker om ham i fremtiden.

Med Jarle Klepp-bøkene har Tore Renberg utforsket et liv fra barndom til voksenhet, og det har vært en del av forfatterens prosjekt at hovedpersonen aldri skal være eldre enn Renberg selv er. Renberg er selv klar på at dette har påvirket stilen i de enkelte romanene – med særlig modenheten i Dette er mine gamle dager som det tydeligste eksempelet.[40] Forholdet til faren, og Jarles egen forståelse av seg selv som far, er et gjennomgående trekk gjennom hele Jarle Klepp-serien, en tematisk tråd som for en form for forsoning i den foreløpig siste romanen om Klepp. Samtidig har han også skildret Norge og Stavanger fra oljerikdommens spede start på 70-tallet frem til Norge på 2000-tallet. I takt med at Jarle Klepp har blitt eldre, har også det sosiale landskapet rundt han blitt endret: Fra sosialdemokrati via jappetid til en trygg og satt tilværelse i et av verdens rikeste land.

Serien har sikret Renberg lesere i over ti land, og gjennom filmatiseringene har også Jarle Klepp-karakteren blitt velkjent utover det lesende publikum. Selv om det ikke har blitt gitt ut en Jarle Klepp-roman siden 2011, har han ikke avvist at det vil komme flere i fremtiden. Samtidig uttalte han i 2015 at han til slutt ble lei av det selvbiografiske ved Jarle Klepp-bøkene, og følte et behov for å vende seg mot fiksjonen. Dette beskrev han som en frigjørelse, og at det gjorde det litterære rommet større.[41]

Teksas-serien (2013–2021)Rediger

I 2013 begynte Renberg en ny roman-serie. I Teksas-serien beveger han seg langs et annet spor enn romanene om Jarle Klepp, selv om også den benytter Renbergs hjemtrakter som kulisse. Serien henter tydelig inspirasjon fra thriller-sjangeren, film og TV. I resepsjonen har anmeldere trukket paralleller til Coen-brødrenes filmatiske univers og sørstatsgotikk, og kalt bøkene «norsk 'grit lit'»[42] og «barokke og utpreget visuelle kollektivromaner fra Stavanger-kantene, med et mildt sagt broket persongalleri».[43]

Første bok i serien er Vi sees i morgen (2013). Året etter kom Angrep fra alle kanter, mens tredje bind, Skada gods, kom i 2017. Fjerde, og foreløpig siste bind, hadde tittelen Assalamu alaikum og kom i 2021.

I seriens første bok, Vi ses i morgen, møter vi et uvanlig varmt Stavanger, og blir i tur og orden introdusert for romanens rike karaktergalleri. I hjertet av fortellingen befinner Hillevågsgjengen seg, som består av søskenparet Jan Inge og Cecilie, i tillegg til sistnevntes kjæreste, Rudi, som lever et småkriminelt liv på Stavangers skyggeside. Disse personene opptrer allerede i kortromanen Videogutten (2006), men da som unge. Den kristenkonservative Jan Inge er i egne øyne de småkriminelles David Toska, Cecilie drømmer om et annet liv og Rudi er en energisk heavy metal-fanatiker med ADHD-diagnose. Romanen strekker seg over fem dager i «verdens rikeste by», og forfatter og journalist Aslak Nore er blant dem som tidlig trakk frem at romanen skildrer de som aldri fikk ta del i den norske oljerikdommen.[44]

Renberg har uttalt at Hillevågsgjengen er inspirert av den historiske Tjensvollgjengen, som «herjet i området hvor jeg vokste opp i åttiårene».Et annet virkelig forelegg er historien om den bedrageridømte biskopsønnen Bjarte Baasland. Av litterære inspirasjonskilder trakk han i forbindelse med utgivelsen frem sørstatsgotikk, særlig Flannery O'Connor og William Faulkner. [45] I Vi ses i morgen trer gjengen frem som småfisker i den kriminelle verden, med drømmer om rikdom og storhet, men også om kjærlighet. Musikken spiller en sentral rolle i å tegne opp personportrettene også i denne romanen, hvor den alternative indierocken fra Jarle Klepp-serien er byttet ut med heavy metall og 80-talls-rock. Språket kan beskrives som rått, barokk og ekspressivt, med bruk av engelsk sjargong, dialektord og folkelige uttrykk. Ord som «maksimalistisk», «burlesk» og «overflødighetshorn» har blitt brukt i omtale av romanens innhold og stil.[46] Det episke ved romanen førte også til at Renberg ble sammenlignet med romanforfattere som ligger utenfor den realistiske sfæren, som Game of Thrones-forfatter George R.R. Martin.[47]

Seriens første roman ble godt mottatt, og ble blant annet kalt «eit nytt høgdepunkt i forfatterskapen» av NRK-anmelder Martha Norheim.[48] Også utenfor Norges grenser lot flere anmeldere seg begeistre, blant annet den svenske kritikeren Victor Malm, som kalte romanen en «teknisk kraftprestasjon».[49] I sin egen lokalavis Stavanger Aftenblad fikk Renberg derimot mer negativ kritikk.[50]

I andre bok i serien utvides både persongalleriet og geografien. I Angrep fra alle kanter (2014) får gjengen to tilskudd fra Sandnes, Ben og Rikki. I sin anmeldelse beskrev Marta Nordheim andre del som «same, but different» sammenlignet med forløperen. Det skjer små bevegelser fremover i livet til seriens nav, Hillevågsgjengen, hvor kjærligheten blomstrer og et nytt liv er i emning. Familietematikken blir også sterkere belyst, både i form av Bens oppbrudd fra sin familie, og at Rudi og Cecilie gjør seg klare til selv å bli foreldre – med både inderlige og mer lattervekkende konsekvenser. Samtidig fortsetter hovedplottet fra den foregående romanen som en rød tråd de andre handlingsforløpene knytter an til.

Også denne romanen fikk flere gode anmeldelser, og kritikerne beskrev igjen romanen som fantasifull og språklig rik, og vektla også romanens kritikk av det oljerike Norge som et tydelig tema. I forbindelse med lanseringen etterlyste Renberg selv en debatt om hvordan det norske samfunnet fordeler og bruker oljeinntektene.[51] Selv om kritikerstanden jevnt over var positive i møte med andre bok i serien, møtte Renberg også motbør. Da Bernhard Ellefsen skrev en negativ anmeldelse i Morgenbladet, rykket forfatteren ut med et tilsvar i samme avis, hvor han hevder at Ellefsen ikke anerkjenner den litterære tradisjonen romanen står i. I kontroversen gjentar Renberg noe av det samme litteratursynet som i Dagbladet-intervjuet ni år tidligere  og i essayet På fest hos litteraturen, når han beskylder Ellefsen for å fortrekke modernistiske, metalitterære og formeksperimenterende verk, og ha liten forståelse for den realistiske tradisjonen Renberg selv bekjenner seg til.[52] Renbergs svar ble kritisert av både nevnte Ellefsen og essayist og kritiker Henning Hagerup, som blant annet beskyldte Renberg for å være like kategorisk i sin avvisning av modernismen som han beskyldte Ellefsen for å være i møte med den realistiske tradisjonen.[53]

Angrep fra alle kanter ble lansert i en noe utradisjonell forstand, ved at Renberg reiste rundt med kollega og venn Karl Ove Knausgård og artisten Tønes, og samtalte, leste og spilte små konserter i Norges fire største byer.[54]

Etter å ha gitt ut to omfattende romaner på to år, uttalte Renberg at han ville ta en romanpause, og det skulle ta tre år før neste bok i serien kom ut. I Skada gods (2017) er det et førjuls-Stavanger som utgjør romanens bakteppe, og de kriminelle intrigene begynner for alvor å eskalere. Julemotivet og den mørke atmosfæren gjør forbindelsen til en av Renbergs store inspirasjonskilder, Charles Dickens, enda tydeligere i denne boka. I avisanmeldelsene blir det tydelig at Renbergs prosjekt er sentralt for kritikernes forståelse av boka – referansene strekker seg fra filmregissører som Quentin Tarantino, Cohen-brødrene og David Lynch, via kriminallitteraturen til romanforfattere som Alexander Kielland, Honoré de Balzac og nevnte Dickens.[55] I et intervju med NTB fortalte forfatteren selv hvordan romanprosjektet og persongalleriet er en del av et større humanistisk prosjekt: «De stygge, fattige, mislykkede: Det er mennesker litteraturen har en plikt å se og respektere».[56]

Anmeldelsene var i det store og hele svært positive i sin omtale av også denne boken, og i større grad enn i forbindelse med de to foregående løftet flere av kritikerne frem alvoret som ligger under det burleske og actionfylte. Det ble satt lys på romanens fremstilling av samfunnskritiske og eksistensielle temaer, VGs Elin Brend Bjørhei leste blant annet romanen som en utforskning av skyld og forsoning.[57] Og samtidig som kjærlighet står frem som både drivkraft og tema i romanen, beskriver den også kriminalitetens selvforsterkende logikk. Hillevågsgjengen faller lenger og lenger ned i et hull det blir nesten umulig å komme seg opp fra. Selv har Renberg omtalt boken som en «samtidswestern»,[58] hvor lovløsheten avler hensynsløshet og kriminalitet, til tross for et tiltagende ønske om å komme seg opp av underverdenen. Slik kan også romanen forstås dystrere enn de foregående.

I forbindelse med lanseringen av Skada gods avslørte Renberg at det ville komme en fjerde roman i serien, men uttalte det var krevende arbeid å skrive disse bøkene. I 2021 kom Assalamu alaikum ut, hvor Renberg skriver frem et enda mørkere portrett av Hillevågsgjengen. Romanen er i enda større grad psykologisk orientert og preget av en dyster gotikk, som fikk VGs anmelder til å sammenligne boka med Edgar Allan Poes litteratur.[59] I denne romanen kommer både de indre og ytre farene tettere på Hillevågsgjengen, og leseren blir tatt med tilbake til personenes fortid – samtidig som det også foregår en religiøs og rensende vending, som tittelen indikerer.

Samtidig som samfunnskritikken, sjangerblandingen og det språklige overskuddet fra de foregående romanene fortsetter, er også romanen en utforskning av et sentralt tema i Renbergs forfatterskap: Relasjonen mellom barn og voksne, og hvordan mennesker påvirkes av det de utsettes for i sin barndom. Sentralt her er skildringen av Jan Inges psykose, som knyttes til et overgrep han ble utsatt for i sin barndom. I Assalamu alaikum hjemsøkes Jan Inge av sin overgripers spøkelse – som blir kilde til både fall og gjenreisning. Her forbinder også Renberg eksplisitt dette romanprosjektet til den tidligere nevnte kortromanen Videogutten, blant annet ved å gi et av de sentrale kapitlene det samme navnet.

Selv uttalte Renberg at seriens siste roman undersøker hvordan Hillevågsgjengen havnet på utsiden, og aldri ble en del av det store, norske fellesskapet. Men til tross for at den dystre sosialrealismen ble løftet frem av kritikerne, ble også ord som «fest», «karnivalistisk» og «herlig» brukt om romanen.[60] Særlig ble det fremhevet at Renberg viste seg som en humanist, og fremsto som en forfatter med stor spennvidde.

Til sammen er serien oversatt til ti språk, og bøkene er solgt i over 100.000 eksemplarer.[61] Med Teksas-kvartetten viste Renberg en ny side av sitt forfatterskap, og har flere ganger trukket frem friheten han følte ved å gi slipp på det selvbiografiske fra Jarle Klepp-serien. Samtidig finnes det flere spor som forener disse seriene på et overordnet nivå. Både Jarle Klepp- og Teksas-serien undersøker utviklingen i det norske samfunnet fra 70- til 2010-tallet, og i begge seriene belyses konflikter forbundet med familie- og barn-voksen-relasjoner. Likevel er Teksas-serien preget av et språk og en verden som ligger langt unna det mer selvbiografiske ved Jarle Klepp-serien. Renberg har også uttalt at prosjektet er svært research-drevet, og han besøkte blant annet Åna fengsel for å tilegne seg språket til en verden som var ukjent for ham.

Teksas-serien er eksplisitt inspirert av TV-serier som Sopranos og Breaking Bad, og kan i sin kollektive og narrative form ses i forlengelse av 2000-tallets TV-serie-revolusjon. I 2020 kom nyheten om at en TV-serie basert på de første tre bøkene er under arbeid, med Petter S. Rosenlund som manusforfatter.


Nynorsk-vendingen, Du er så lys og Tollak til Ingeborg (2016, 2020)Rediger

I 2016 kom Du er så lys. Romanen skiller seg ut i forfatterskapet ved at det er den første skrevet på nynorsk. Det er også Tollak til Ingeborg (2020).

SakprosaRediger

I 2011 kom boken På fest hos litteraturen, en samling av essays og foredrag der Renberg presenterer noen av sine beste leseropplevelser: Honoré de Balzac, Selma Lagerlöf og Halldór Laxness.

BarnebøkerRediger

Samme år som andreboken Matriarkat kom Renbergs første barnebok Sinus i Sinus (1996). Boka er illustrert av Per Dybvig, og ble den første i et samarbeid som siden har omfattet Sinus i blinde (1997) og Trillefolket (2002). Renberg har senere samarbeidet med Kim Hiorthøy om barnebøkene om Hando og Kjendo, Hando. Kjendo. Søndag (1999) og Hando. Kjendo. Torsdag (2000). Med Øyvind Torseter har Renberg samarbeidet om flere titler, blant annet om den prisvinnende Gi gass, Ine (2010).[62] Boken Jenny (2016) er illustrert av Lene Ask.

Musikalsk virksomhetRediger

VerdensrommetRediger

Høsten 2000 startet Renberg pop-bandet Verdensrommet[63]. Renberg hadde da flyttet hjem til Stavanger og ønsket å skape et «venstrevridd» og «upretensiøst» band[64]. Renberg sto for tekst og musikk, han sang og spilte elgitar. Foruten ham besto medlemmene av Jørn Pedersen (gitar), Kristian Fjermestad (bass), Jørgen Jørgensen (tangenter), Oddny Judith Solheim (vokal) og Jonny Guddingsmo (trommer). Verdensrommet ga ut en ep på det Stavanger-baserte selskapet CCAP, «Alt er dine venner», og spilte en del live i Rogaland innen de ble oppløst i 2004.

Stavanger EnergiRediger

Etter at Verdensrommets gikk i oppløsning startet Renberg nyveiv-bandet Stavanger Energi da han møtte gitaristen Børre Jacobsen under innspillingen av Arild Østin Ommundsens Monstertorsdag [65]. Mens Renberg i Verdensrommet hadde dyrket sin fascinasjon for melodiøs pop og rock, flyttet han nå fokus mot den kantete tradisjonen til new wave-musikken han hadde vokst opp med. Stavanger Energi besto av Renberg (vokal, gitar), Børre Jacobsen (gitar), Kristian Fjermestad (bass), Tore Jacobsen (trommer) og Jørgen Jørgensen (tangenter). De debuterte med låten «Ka bler det te med den snøen?» på CCAPs samlealbum «(Not just) Another X-Mas Album»[66], de ga ut flere singler på Kippers, samt albumet Det amerikanske valget i 2006[67]. Som live-band spilte de over 19 konserter, og la våren 2006 ut på en Norges-turné[68]. De deltok på hyllest-platen til Lasse Myrvolds The Aller Værste!, Dans til musikken, et prosjekt initiert av blant annet Tore Renberg, med et cover av låten «Må ha deg». Bandet ble oppløst i 2006.

Modan GaruRediger

I 2007 startet Renberg synthpop-bandet Modan Garu[69], basert på hans forkjærlighet for vintage analoge synther. Navnet er japansk og betyr «Modern Girl». Bandet besto av Renberg (analoge synther, vokal), Elisabeth Røise (vokal) og Helge Olav Øksendal (beats). Renberg komponerte materialet i sitt hjemmestudio, med bruk av Roland SH-1, Prophet 5, MS20 og andre analoge synthesizere. Modan Garu ga ut singlene «Foxhunting for the future» og «Schiller's children» i 2007, og avsluttet sin korte og eksentriske karriere med opptredener på By:Larm i 2008 og albumet Foxhunting for the future på CCAP samme år.

SolokarriereRediger

Etter de tre band-framstøtene på 2000-tallet tok Renberg pause fra sin egen musikk, inntil han debuterte som soloartist med albumet Ingen nådeGrappa i januar 2016. Albumet ble spilt inn i Duper Studio, med Yngve Sætre som produsent, og besto av 10 egenkomponerte låter, deriblant singelen «Margaret», som han har skildret tilblivelsen til i teksten «Slik skrev jeg Margaret»[70]. Det ble også produsert en video til samme låt, med skuespiller Cato Skimten Storengen i hovedrollen, hvor Renberg avslørte sin status som Liverpool-supporter[71]. Mannskapet på Ingen nåde besto av Renbergs faste makker Alexander Flotve på gitar, Chris Holm på bass, og Iver Sandøy på trommer. Gjesteartister var Morten Abel (bass, gitar), og Christine Sandtorv (vokal).

Høsten 2016 ga Renberg ut låten Jimmy Carter for president, to uker før det amerikanske valget som innsatte Donald Trump i det hvite hus. Låten ble innspilt i Oslo Klang og produsert av Bjarne Stensli[72]. I et intervju med Dagsavisen advarte Renberg mot nyliberalisme og kalte et eventuelt valg av Trump som president for «en galaktisk tragedie»[73].

Året etter fulgte Renberg opp med album nummer to på Grappa, Ein dag te, som ble utgitt samme dag som hans tredje roman om Hillevågsgjengen, Skada gods.[74] Ein dag te hadde en klarere folkemusikalsk grunntone enn debutalbumet, og ble spilt inn i Oslo Klang med Bjarne Stensli som produsent. Tittelkuttet Ein dag te ble produsert og arrangert av Odd Nordstoga. Samme låt handler ifølge Renberg om hans egen mormor, og han har i et intervju kalt dette for virkelighetspopmusikk.[75] Musikerne på album nummer to var Renberg (vokal og akustisk gitar), Alexander Flotve (gitar), Gjermund Silset (bass), Olaf Olsen (trommer), Erland Dahlen (trommer), Cato Thomassen (gitar), Olav Christer Rossebø (mandolin, mandola, fele), Øystein Frantzvåg (bass), Erlend Viken (fele), David Wallumrød (tangenter), Petra Renberg (vokal), Anne Lise Frøkedal (vokal), og Tor Martin Bøe (tangenter).

Etter de to første albumene, begynte Renberg å arbeide med det som skulle bli hans tredje soloalbum, 31. januar 1981. Platen ble spilt inn i Sweet Music Studio i Stavanger, med Håvard Rosenberg (bl.a. Thomas Dybdahl) som produsent. Den inneholdt den 13 minutter og 25 sekunder lange episke låten «Avdødes tale», samt 6 andre kutt, deriblant singlene «Tor Henning», «Min finaste venn» og «Sylvelin», sistnevnte med Petra Renberg, hans datter, på vokal. Albumet ble sluppet 1. oktober 2021.

Siden starten av solokarrieren har Renberg vært svært aktiv som turnerende live-artist, hvor han blander opplesning og låter i en egen pakke under tittelen En kveld med Tore Renberg.

Annen musikalsk virksomhetRediger

Tore Renberg har samarbeidet med en rekke andre musikere. I 2004 skrev han flere av tekstene til låtene i filmmusikalen Alt for Egil, som var regissert av Tore Rygh. Blant annet skrev Renberg teksten til 24 timer i døgnet, som var komponert av Janove Ottesens, og ble fremført av Kristoffer Joner. Denne sangen ble en topp 10 hit i Norge.

I 2007 hadde musikalen Det tusende hjertet premiere på Rogaland Teater. Tekstene var skrevet av Renberg, mens musikken var komponert av Janove Ottesen. Musikken ble utgitt på CCAP i 2007. Stykket ble sett av over 25.000 og NRK kalte dette en «moderne barneteaterklassiker».[76] Rogaland Teater satte Det tusende hjertet opp igjen i 2017.

I 2011 hadde musikalen Sonny premiere på Rogaland Teater, med manus av Renberg. Dette var en musikal basert på Kaizers Orchestras univers.

I 2013 lanserte Renberg begrepet «romansingel», da han ga ut første bind i Teksas-serien[74] parallelt med at han lanserte en egen singel. Låten Vi ses i morgen var komponert av Janove Ottesen, tekst av Tore Renberg, og var en duett mellom Ottesen og Christel Alsos; bandet var Real Ones. En musikkvideo ble laget til denne låten, med blant annet Arthur Berning, og regi ved Stian Kristiansen.[77] Låten ble også spilt live på Lindmo.[78] Senere samme år fulgte Renberg opp konseptet da Tønes fikk lage singel til hans andre bind i Teksas-serien, Angrep fra alle kanter. Låten Indianara ble utgitt samtidig med romanen, den ble også lansert på sjutommer og er en låt Tønes ofte spiller live. Låten ble spilt på NRKs sommeråpent med Tønes, Anne Lise Frøkedal, Frode Strømstad og Tore Renberg.[79]

I 2018 samarbeidet Tore Renberg med Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars under prosjektet «Lyden av litteratur», hvor Syvertsen har tonesatt norske forfatteres verk. Hun tok her for seg Renbergs roman Du er så lys. Renberg har også skrevet et lengre essay om Valkyrien Allstars for Klassekampen.[80]

Annen virksomhetRediger

Renberg har skrevet flere skuespill og filmmanuskripter, mange av dem basert egne romanutgivelser fra den populære serien om Jarle Klepp.

BibliografiRediger

  • 1995 Sovende floke – kortprosa
  • 1996 Matriarkat – roman
  • 1996 Sinus i Sinus – barnebok, illustrert av Per Dybvig
  • 1997 Mamma, pappa, barn – prosa
  • 1997 Sinus i blinde – barnebok, illustrert av Per Dybvig
  • 1998 Renselse – roman
  • 1999 Hando. Kjendo. Søndag. – barnebok, illustrert av Kim Hiorthøy
  • 2000 En god tid – roman
  • 2000 Hando. Kjendo. Torsdag. – barnebok, illustrert av Kim Hiorthøy
  • 2001 Varmelager fem – prosatekster/collage
  • 2002 Trillefolket. Hva hendte med Kjartan? – barnebok, illustrert av Per Dybvig
  • 2003 Mannen som elsket Yngve – roman
  • 2005 Kompani Orheim – roman
  • 2006 Farmor har kabel-tv og Videogutten – romaner
  • 2008 Charlotte Isabel Hansen – roman
  • 2009 Pixley Mapogo – roman
  • 2009 Sovende floke og tidligere tekster 1987-1995 [Rev. utg.] prosa
  • 2010 Gi gass, Ine – barnebok, illustrert av Øyvind Torseter
  • 2011 He he, Hasse – barnebok, illustrert av Øyvind Torseter
  • 2011 Dette er mine gamle dager – roman
  • 2012 På fest hos litteraturen – foredragsrekke fra 2009
  • 2013 Vaffelmøkk – barnebok, illustrert av Øyvind Torseter
  • 2013 Vi ses i morgen – roman[74]
  • 2014 Angrep fra alle kanter – roman[74]
  • 2015 Femti flotte år med Frode Kommedal – skuespill
  • 2016 Du er så lys – roman
  • 2016 Jenny – barnebok, illustrert av Lene Ask
  • 2017 Skada gods – roman[74]
  • 2019 Ingen tid å miste – roman
  • 2020 Tollak til Ingeborg – roman[81]
  • 2021 Assalamu alaikum – roman

Utdypende artikkel: Tore Renbergs bibliografi

DiskografiRediger

VerdensrommetRediger

  • 2001 Enkle følelser
  • 2002 Alt e dine venner

Stavanger EnergiRediger

  • 2004 Vår vilje i din lomme – singel
  • 2006 Mange jenter – singel
  • 2006 Han er forelska i kona di – singel
  • 2006 Jord med løv på/Meg med løv på – singel
  • 2006 Det amerikanske valget – album

Modan GaruRediger

  • 2007 Foxhunting for the Future – singel
  • 2008 Schiller’s Children – singel
  • 2008 Schiller’s Children/St. Swithins’s Day – singel
  • 2008 Foxhunting for the Future – album

SoloRediger

  • 2015 Margaret – singel
  • 2016 Halleluja – singel, med Morten Abel og Christine Sandtorv
  • 2016 Ikkje la di riva deg ner – singel
  • 2016 Jimmy Carter for president – singel
  • 2016 Donau – singel
  • 2016 Ingen nåde – album
  • 2017 Malissa/Thomas fra blokkene – singel
  • 2017 Ein dag te – album
  • 2019 Min finaste venn - singel
  • 2019 Te krampe tar meg - singel
  • 2020 Tor Henning - singel
  • 2021 Sylvelini (feat. Petra Renberg) - singel
  • 2021 31. januar 1981 - album

Deltar påRediger

Priser og nominasjonerRediger

PriserRediger

NominasjonerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 131936[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125170366; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 125170366.
  5. ^ FM, Player. «Tore Renberg Leser Mikkjel Fønhus Nasjonalbiblioteket podcast». player.fm (engelsk). Arkivert fra originalen 31. mai 2019. Besøkt 31. mai 2019. 
  6. ^ «Tore Renberg les Mikkjel Fønhus | Litteraturvitenskap | Språk og litteratur | Faglitteratur | Bøker | Ark | ARK.NO, nettbokhandel». www.ark.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  7. ^ Espeland, Anett Johansen (11. februar 2014). «Har gransket Barneteateret». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  8. ^ «Skriver for teateret». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  9. ^ «Hekkan». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  10. ^ Stavanger Aftenblad Lokal & Kultur: "Forberedte seg med krigskommentar ...", 08. januar 2013 s.22.
  11. ^ «Sovende floke / Pocket – skjønnlitteratur / Pocket / Bøker / Hovedsiden - Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  12. ^ «Knausgård og Renberg i rocka gjenforening». www.vg.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  13. ^ Ullmann, Linn (20.11.1995). ««Imponerende prosastykker»». Dagbladet. 
  14. ^ Renberg, Tore (2009). Sovende floke. Oktober. s. 101. 
  15. ^ Rottem, Øystein (8. september 1998). «Anmeldelse». Dagbladet. 
  16. ^ Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget. s. 674. 
  17. ^ Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. s. 673. ISBN 9788215017044. 
  18. ^ Titlestad, Andreas (2006). «Litteratur - yeah, yeah! : om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster». Masteroppgave. Besøkt 30. november 2021. 
  19. ^ Sætren, Lars (9. september 2011). «- Jeg håper pappa ville likt denne boka». dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  20. ^ «Farlig forelskelse». www.aftenposten.no. Besøkt 31. juli 2022. 
  21. ^ Waage, Lars Rune (02.07.2014). «“Kompis”? “Rival”? “Kjæreste”? – eller kanskje bare “homo”? - Om maskuline relasjoner i Mannen som elsket Yngve (2003)». NORMA: 152–67 – via Idunn. 
  22. ^ Renberg, Tore (2005). Kompani Orheim. Oslo: Oktober. s. 7. 
  23. ^ Børja, Maria (22.08.2005). «– Det beste jeg har skrevet». Dagbladet. 
  24. ^ Renberg, Tore (19.08.2010). «I røykeavdelingen på havets bunn». Samtiden (1/2010): 20–45 – via Idunn. 
  25. ^ NRK (4. februar 2006). «Romanpris til Renberg». NRK. Besøkt 31. juli 2022. 
  26. ^ «Brageprisen 2005». Brageprisen. Besøkt 31. juli 2022. 
  27. ^ Hatland, Hugo Ivan (31. juli 2008). «Klar med ny Jarle Klepp-roman». Bergensavisen (norsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  28. ^ Borge, Torunn (09.06.2005). «Lille pappa». Klassekampen. 
  29. ^ «Sorgmunter avsløring av familiekompani». www.aftenposten.no. Besøkt 31. juli 2022. 
  30. ^ Gundersen, Bjarne Riiser (2018). Da postmodernismen kom til Norge. Flamme forlag. 
  31. ^ «Jarle Klepp er tilbake». www.aftenbladet.no. Besøkt 31. juli 2022. 
  32. ^ Hage, Inger Beate (2011). Herlig sentimental? Om sentimentalitetsbegrepet i Tore Renbergs Charlotte Isabel Hansen og i anmeldelser av romanen (PDF). Masteroppgave. 
  33. ^ Lerum, May Grethe (17.08.2008). «På lesefest med Jarle Klepp». Verdens Gang. 
  34. ^ Åmotsbakke, Tormod (06.09.2009). «– Et nasjonalt traume». Dagbladet. 
  35. ^ Frimann, Stine (28.09.2009). «Mørkere Renberg». Vårt Land. 
  36. ^ Brannfjell, Julie Eliassen (19.09.2011). «Ektefølt fra Tore Renberg». Bergens Tidende. 
  37. ^ Gjerstad, Leif (12.09.2011). «Tar pause fra Jarle». Adreasseavisen. 
  38. ^ Sandve, Gerd Elin Stava (14.09.2011). «Renberg tar en Knausgård». Dagsavisen. 
  39. ^ Eielsen, Marte Stubberød (10.09.2011). «Å gripe verden». Klassekampen. 
  40. ^ Espeland, Einar (8. september 2011). «Jarle er blitt et livsprosjekt». NRK. Besøkt 31. juli 2022. 
  41. ^ Egel, Av Julie Nordby. «Forfatter Tore Renberg ble kvalm av å skrive om sitt eget liv: Fri fra seg selv». Klassekampen. Besøkt 31. juli 2022. 
  42. ^ «Heavy horrorfarse: Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Skada gods»». www.vg.no. Besøkt 30. november 2021. 
  43. ^ «Bokanmeldelse:». www.aftenposten.no. Besøkt 30. november 2021. 
  44. ^ Nore, Aslak (8.11.2013). «Stavanger Noir». A-magasinet. 
  45. ^ Asla Nore (18. november 2022). «STAVANGER NOIR – STORT INTERVJU MED TORE RENBERG». Besøkt 16. november 2022. 
  46. ^ «Vi ses i morgen». Forlaget Oktober. Besøkt 16. november 2022. 
  47. ^ Aslak Nore (18. november 2013). «STAVANGER NOIR – STORT INTERVJU MED TORE RENBERG». Besøkt 16. november 2022. 
  48. ^ Norheim, Marta (27.09.2013). «På livet laus». NRK. 
  49. ^ Malm, Victor (5.1.2014). «Norge mer än bara olja». Expressen. 
  50. ^ Vågsether, Ida (30.09.2013). «Underlig uengasjerende fra Renberg». Stavanger Aftenblad. s. 26. 
  51. ^ Korsvold, Kaja (5.9.2014). «Syns det er flaut når halvliteren koster 112 kroner». Stavanger Aftenblad. 
  52. ^ Renberg, Tore (5.12.2014). «Så fattig, Bernhard Ellefsen! Ingenting ser du.». Morgenbladet. 
  53. ^ Hagerup, Henning (12.12.2014). «Den utrettelige Tore Renberg». Morgenbladet. 
  54. ^ Jonassen Norheim, Håkon (29.8.2014). «Renberg legger ut på turné». Stavanger Aftenblad. 
  55. ^ «Skada Gods». Forlaget Oktober. Besøkt 16. november 2022. 
  56. ^ Karlsen, Veronica (28.9.2017). «Sender avgårde Skada gods». NTB. 
  57. ^ Bjørhei, Elin Brend (29.9.2017). «Heavy horrorfarse». VG. 
  58. ^ Leif Gjerstad (29.9.2017). «Teksas i Hillevåg (for tredje gang)». Leffes lab. Besøkt 16. november 2022. 
  59. ^ Bjørhei, Elin Brend (3.9.2021). «Mørkt og hjerteskjærende: Bokanmeldelse: «Assalamu alaikum»». VG. 
  60. ^ «Assalamu Alaikum». Forlaget Oktober. Besøkt 16. november 2022. 
  61. ^ «Tore Renbergs Teksas-bøker blir tv-serie». Forlaget Oktober. Besøkt 16. november 2022. 
  62. ^ KJELSTRUP, KARL ANDREAS (25. mars 2011). «Barnebokpriser til Oslo». Nettavisen (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  63. ^ Oppedal, Mathias (5. september 2014). «Då Renberg var rockeartist». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  64. ^ «Verdensrommet». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  65. ^ «Stavanger Energi». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  66. ^ «anmeldelse: Diverse artister - (Not Just) Another X-mas Album (2004)». www.groove.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  67. ^ «KIPPERS | Labels | Tigernet». www.tigernet.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  68. ^ «stavanger energi - smart rock for smarte folk». www.stavangerenergi.no. Besøkt 31. mai 2019. 
  69. ^ «Modan Garu». Rogalyd. Besøkt 31. mai 2019. 
  70. ^ «Tore Renberg: – Slik skrev jeg “Margaret”». read.tidal.com. Besøkt 31. mai 2019. 
  71. ^ Bjorland, Ingvill (12. januar 2016). «Tore Renberg laget musikkvideo fordi han hadde lyst». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  72. ^ «Oslo Klang». Discogs (engelsk). Besøkt 29. mai 2019. 
  73. ^ «– En galaktisk tragedie hvis Trump vinner». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  74. ^ a b c d e «Tore Renbergs Vi ses i morgen til Georgia». oktober.no. Besøkt 19. desember 2020. «Tore Renbergs kritikerroste Teksas-serie vekker stadig interesse utenfor Norge. Nå er de georgiske rettighetene til Vi ses i morgen solgt til forlaget MTP i Tbilisi. (---) Renbergs romanserie består av de tre bøkene Vi ses i morgen, Angrep fra alle kanter og Skada gods. Også romanen Videogutten fra 2010 hører til det samme universet.» 
  75. ^ Espeland, Anett Johansen (29. september 2017). «Tore Renberg med ny plate og ny bok». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  76. ^ Terjesen, Marianne (24. november 2007). «Fabelaktig fabel-aktig». NRK. Besøkt 31. mai 2019. 
  77. ^ Dagbladet (16. september 2016). «Musikkvideo: Vi ses i morgen». Besøkt 31. mai 2019. 
  78. ^ TheKatalinaKO (29. september 2013). «Janove Ottesen, Real Ones & Christel Alsos - Vi ses i morgen». Besøkt 31. mai 2019. 
  79. ^ Kaare K. Johnsen (9. august 2014). «Tønes - Indianara (NRK Sommeråpent, 2014)». Besøkt 31. mai 2019. 
  80. ^ ««Valkyrien Allstars får oss emosjonelt i kne. Hun 17, jeg 48.»». klassekampen.no. Besøkt 30. august 2021. 
  81. ^ Gabriel Michael Vosgraff Moro (3. september 2020). «Herre jemini, Tore! Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Tollak til Ingeborg»». www.vg.no. Besøkt 19. desember 2020. ««Det føles ufattelig frigjørende», sa Tore Renberg i 2016 da han utga sin første roman på nynorsk. Frigjørende må det også ha vært å skrive årets bok, «Tollak til Ingeborg». For dette er en energibombe av en roman som best slukes i ett jafs og etterlater leseren undrende, opprørt og forfjamset. Herre jemini, Tore!» 
  82. ^ «Ny pris til Tore Renberg: – Skikkelig stas». dagsavisen.no. 15. juni 2021. Besøkt 3. juli 2021. 

Eksterne lenkerRediger

Forrige mottaker:
Cathrine Grøndahl
Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris
delt med Harald Rosenløw Eeg

Neste mottaker:
Steinar Opstad
Forrige mottaker:
Karl Ove Knausgård
Vinner av P2-lytternes romanpris
Neste mottaker:
Kjartan Fløgstad
Forrige mottaker:
Jo Nesbø
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Lisa Aisato
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Abid Raja
Forrige mottaker:
Jon Fosse
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Stein Torleif Bjella