Ringenes herre

bok av J.R.R. Tolkien

Ringenes herre er et romanverk av J.R.R. Tolkien, utgitt 1954-55, i sjangeren fantastisk litteratur. Den er en oppfølger til Tolkiens første bok Hobbiten.

Den første norske oversettelsen (Krigen om ringen) ved Nils Werenskiold utkom fra 1973 til 1975. Den mest gjenopptrykte oversettelsen, ved Torstein Bugge Høverstad, ble først utgitt i 1984. En nynorsk oversettelse ved Eilev Groven Myhren, Ringdrotten (2006), gjør utstrakt brukt av ulike norske dialekter for å karakterisere folkeslagene. Denne oversettelsen ble premiert med Nynorsk litteraturpris.

Verket er sammensatt av seks «bøker». Tolkien ville opprinnelig publisere hele verket i ett bind, men etterkrigstidens papirmangel utelukket dette. I stedet ble historien delt opp i tre bind: Ringens brorskap (bok I og II), To tårn (bok III og IV), og Atter en konge (bok V og VI), samt seks tillegg og fire oversikter. Fordi de tre bøkene er så vidt distribuert, omtales ofte Ringenes herre som en trilogi. Dette er imidlertid teknisk ukorrekt, ettersom historien var skrevet og tenkt på som én bok, og de tre delene kan derfor ikke leses uavhengig av hverandre.

Ringenes Herre er en videreutvikling av universet som Tolkien skapte med barneboken Hobbiten. Persongalleriet er imidlertid mangedoblet, og det fiktive universet er blitt mye mer omfattende. Handlingen finner sted i spenningsfeltet mellom godt og ondt. Heltene, eller rettere antiheltene, er et lite følge av små hobbiter under førerskap av Frodo Lommelun (engelsk: Frodo Baggins; nynorsk: Skrepping), som drar ut på en lang, spennende og farlig vandring for å redde verden.

For detaljert handlingsreferat, se Ringens brorskap, To tårn og Atter en konge.

Ringenes herre begynte som Tolkiens utforskning av filologi, eventyr, keltisk og nordisk mytologi. Historien er en fortsettelse av Hobbiten, og bygger på bakgrunnsinformasjon fra Silmarillion. Hobbitene blir innblandet i store hendelser som truer hele verden etter hvert som Sauron, ondskapens manifestasjon, prøver å få tilbake den ene ringen som vil gi ham tilbake de kreftene han en gang hadde.

HandlingsreferatRediger

Ringenes brorskapRediger

Bilbo Lommelun feirer sin 111-årsdag i en storslått sammenkomst. Men han forlater plutselig Hobsyssel samme kveld, og overlater den ene ringen til sin nevø og arving Frodo Lommelun. Ingen av hobbitene er klar over ringens egentlige opprinnelse, men trollmannen Gandalv mistenker at dette er en av maktens ringer. 17 år senere forteller Gandalv til Frodo at han har bekreftet at ringen er den som ble mistet av mørkets fyrste Sauron for lenge, lenge siden. Trollmannen råder ham også til å få ringen vekk fra Hobsyssel, så snart som mulig. Men Gandalv reiser snart sin vei igjen, og lover å komme tilbake innen Frodos bursdag og følge ham på reisen - men Gandalv rekker ikke frem i tide.

Frodo selger derfor eiendommen sin i Hobsyssel, og legger ut til fots - bare akkompagnert av sin gartner Samvis Gamgod, og sin fetter Peregrin Tók. De blir snart forfulgt av de svarte ridderne, men de møter en forbipasserende gruppe alver ledet av Gildor Inglorion - noe som midlertidig avverger de svarte rytterne. Hobbitene tilbringer en natt sammen med alvene. Neste morgen tar de en snarvei, og ankommer gården til bonden Maggot, som tar dem med til et ferge-leie - hvor de møter vennen Muntiadok Brennibukk. Senere avslører Muntiadok og Pippin at de allerede vet om ringen, og de insisterer på å reise sammen med Frodo og Sam.

De forsøker å riste av seg de svarte ridderne, ved å gå gjennom Gammel-skogen. Merry og Pippin blir fanget under røttene av et eldgammelt tre som kontrollerer store deler av skogen, men de blir snart reddet av Tom Bombadil. Når de forlater tilfluktsstedet til Toms hus, går de seg vill i tett tåke og blir fanget av en haugvette i Dyssemoene. Men Frodo, som våkner fra haugvettens trolldom, får Tom Bombadil til å hjelpe dem. Han frigjør de fire hobbitene, og utstyrer dem med eldgamle sverd som han finner i haugvettens skatteskammer. De fire hobbitene kommer snart til landsbyen Bri, hvor de møter en mann som kaller seg Vidvandre. Frodo får også tak i et brev fra Gandalv skrevet tre måneder tidligere, som identifiserer Vidvandre som en venn. Vidvandre leder hobbitene gjennom villmarken mot alvenes hjem i Kløvendal. Men på toppen av Blåsertopp blir følget igjen angrepet av fem av de ni svarte rytterne. Vidvandre identifiserer rytterne som Nazgûl eller ringskrømt, konger fra eldgamle tider slavebundet av mindre makt-ringer for å tjene under Sauron.

Den mektigste av ringskrømtene sårer Frodo med et forbannet sverd. Etter å ha kjempet mot ringskrømtene, forsøker Vidvandre å behandle Frodo sår. Men Frodo blir raskt veldig syk. De svarte rytterne tar dem nesten igjen, men Glorfindel redder dem. Nazgûl rir ut i vannet, hvor en stor flom tilkalt av Elrond, mester i Rivendell, overvelder alle rytterne. Frodo blir frisk igjen i Kløvendal, under Elronds omsorg. Under et rådsmøte hos Eldron blir Vidvandre avslørt for å være Aragorn, arvingen etter Isildur - en tidligere konge av Gondor.

Isildur hadde kuttet den ene ringen fra Saurons hånd under ett slag, men han nektet deretter å ødelegge ringen - og beholdt den selv. Ringen gikk deretter tapt når Isildur ble drept, og til slutt havnet ringen hos Bilbo Lommelun - etter møtet hans med Gollum, beskrevet i boken Hobbiten. Gandalv rapporterer at en annen mektig trollmann, Sarumann, har forrådt dem og arbeider nå for å bli en makt i seg selv. Gandalv ble tatt til fange av Sarumann, men slapp så vidt unna - og forklarer hvorfor han ikke hadde kommet tilbake, for å møte Frodo i tide slik Gandalv tidligere hadde lovet. Rådet bestemmer at ringen må ødelegges for godt. Men det kan bare gjøres ved å kaste ringen i ilden på Orodruin i Mordor, hvor ringen opprinnelig ble smidd. Frodo tar denne oppgaven på seg.

Elrond, etter råd fra Gandalv, velger en rekke følgesvenner for ham. Ni vandrere skal sendes ut for å motarbeide de ni svarte rytterne: Frodo, Sam, Muntiadok, Pippin, Aragorn, Gandalf, dvergen Gimli, skogsalven Legolas, og Boromir - sønn av Denethor, Gondors forvalter. Når de reiser gjennom Moria oppdager de at Balin, en av dvergene som fulgte Bilbo under hans tidligere eventyr Hobbiten, sammen med en rekke andre dverger har blitt drept av orker. Etter å ha overlevd et angrep fra orker og et troll, blir følget forfulgt av orker og en Balrog - en eldgammel ild-demon fra en tidligere tidsalder, skapt av Saurons tidligere mester: Morgoth. Gandalf konfronterer Balrogen på egen hånd, og begge to faller ned i den dypeste avgrunnen. Resten av følget stikker av, og søker deretter tilflukt i den tidløse alveskogen i Lothlórien - hvor de blir veiledet av Lady Galadriel.

Før de skal reise videre, tester Galadriel deres lojalitet, og gir dem spesielle individuelle gaver for å hjelpe dem på deres videre søken. Frodo og Sam kan også se inn i en fontene, kalt Galadriel-speilet, for å se visjoner om deres fortid, nåtid og kanskje fremtid. Men hun nekter å ta imot den ene hersker-ringen Frodo når tilbyr henne, hun er vel vitende om at ringen kommer til å ta kontroll over henne. Galadriels ektemann Celeborn gir følget båter, alvekapper og alvenes spesielle brød, før de reiser videre nedover elven Anduin i retning Amon Hen-høyden. Der forsøker Boromir å ta ringen fra Frodo, men angrer umiddelbart etter at Frodo tar på seg ringen og forsvinner. Frodo velger å reise alene til Mordor, sammen men Sam Gamgod.

De to tårneneRediger

En stor gruppe store orker, kalt Uruk-hai sendt av Saruman, og andre orker sendt av Sauron og ledet av Grishnákh, angriper fellesskapet. Boromir forsøker å beskytte Muntiadok og Pippin fra orkene. Men de dreper Boromir, og fanger de to hobbitene. Aragorn, Gimli og Legolas bestemmer seg for å følge etter orkene som tar Muntiadok og Pippin til Saruman. Men i kongeriket Rohan blir alle orkene drept av ryttere av Rohan - ledet av Éomer. Merry og Pippin rømmer inn i Fangorn-skogen, hvor de blir venn med Treskjegg, den eldste av de tre-lignende entene.

Aragorn, Gimli og Legolas sporer opp hobbitene til Fangorn. Men der møter de uventet Gandalv igjen. Gandalv forklarer dem at han drepte Balrogen. Trollmannen ble også drept i denne kampen, men ble sendt tilbake til Midgard for å fullføre resten av oppdraget sitt. Gandalv er nå kledd i helt hvitt, og kaller seg derfor Gandalv den hvite. Trollmannen forsikrer vennene sine om at Muntiadok og Pippin er trygge. Gandalv reiser sammen med Aragorn, Gimli og Legolas til Edoras, hovedstaden i Rohan.

Gandalv frigjør Théoden, kongen av Rohan, fra innflytelsen fra Sarumanns spion Gríma Ormtunge. Théoden samler sine styrker og rir til den eldgamle festningen Helmsdjupet. Men Gandalf reiser alene videre for å søke hjelp fra Treskjegg. I mellomtiden angriper og ødelegger entene Isengard, Sarumanns høyborg, og oversvømmer området. Trollmannen blir derfor fanget i tårnet Orthanc. Gandalv overbeviser Treskjegg om å sende en hær av levende trær for å hjelpe Théoden. Galdalv bringer også en hær av Rohirrim til Helmsdjupet. De beseirer orkene, som flykter inn i skogen til entene - for aldri å bli sett i live igjen.

Gandalv, Theoden, Legolas og Gimli rir til Isengard, hvor Aragorn, Gimli og Legoas blir overrasket over å finne Muntiadok og Pippin som slapper av midt i alle ruinene. Gandalf ønsker å gi Sarumann en mulighet til å vende seg bort fra Sauron. Gríma Ormtunge kaster en hard rund gjenstand, for å prøve å drepe Gandalv. Men Pippin stjeler denne gjenstanden fra Gandalf om natten. Dette avsløres for å være en palantír, en eldgammel stein som Sarumann brukte for å kommunisere med Sauron. Pippin blir oppdaget av Sauron gjennom Palantiren, men Sauron misforstår omstendighetene og tror at det er Pippin som har hersker-ringen hans. Gandalv rir derfor umiddelbart til Minas Tirith, hovedstaden i Gondor - og tar Pippin med seg.

Samtidig er Frodo og Sam på vei mot Mordor, og forsøker å komme seg gjennom åsene og klippene i Emyn Muil. De blir klar over at de blir overvåket, og en natt fanger de Gollum, som har fulgt etter dem helt fra Morias Miner. Frodo får Gollum til å sverge å tjene ham, og lede dem til Mordor. Gollum leder dem over Døde-myrene. Men Sam overhører Gollum som diskuterer med sitt alter ego, Sméagol, om han skal bryte løftet han har gitt dem og heller stjele ringen fra dem. De oppdager snart at Mordors svarte port er for godt bevoktet, så i stedet reiser de sørover gjennom landet Ithilien. På veien blir de tatt til fange av en gruppe jegere fra Gondor ledet av Faramir, Boromirs yngre bror. Faramir motstår fristelsen til å ta ringen selv. Når han lar dem reise videre, adlyder han ikke stående ordre om å arrestere fremmede som vandrer gjennom Ithilien. Gollum – som hele tiden slites mellom sin lojalitet til Frodo, og ønsket om ringen – leder hobbitene til en hemmelig tunnel.

Men deretter havner de i hulen til den enorme edderkoppen Shelob. Frodo bruker gaven gitt til ham i Lothlorien: En flaske med kraftig lys, som driver Shelob midlertidig tilbake. Frodo skjærer gjennom et gigantisk edderkopp-nett ved å bruke sverdet Sting. Men Shelob angriper den igjen, og Frodo blir slått bevisstløs av giften hennes. Sam skader edderkoppen, og jager den vekk. Fordi han tror at Frodo er død, tar Sam ringen for å fortsette oppdraget deres på egen hånd. Orker oppdager Frodo, og Sam overhører en samtale mellom orkene, og får vite at Frodo fremdeles er i live.

Atter en kongeRediger

Sauron sender en gigantisk hær mot Gondor. Gandalv ankommer Minas Tirith for å advare fyrst Denethor om det nært forestående angrepet. Théoden mønstrer Rohirrim, for å ri Gondor til unnsetning. Minas Tirith er beleiret. Denethor, narret av Sauron, blir ekstremt fortvilet. Han velger å brenne seg levende på et stort bål. Men Pippin og Gandalv redder den syke sønnen hans Faramir, fra å lide samme skjebne. Aragorn, akkompagnert av Legolas og Gimli forsøker å rekruttere døde soldater bundet av en eldgammel forbannelse, som nekter soldatene å hvile før de oppfyller en ed om å slåss for Kongen av Gondor.

Aragorn og mennene hans når Minas Tirith, akkurat i tide til å snu konflikten. Théodens niese Éowyn, som sluttet seg til hæren i forkledning, dreper den mektigste av Ringskrømtene med hjelp fra Muntiadok. Men begge to blir skadd. Sammen beseirer de Saurons hær under slaget på Pelennor-engene. Men armeene deres lider også store tap, og kong Théoden er blant de drepte. Aragorn leder deretter en hær av menn fra både Gondor og Rohan, og marsjerer gjennom Ithilien til den svarte porten utenfor Mordor.

Planene deres går ut på å distrahere Sauron fra oppdage Frodo og Sam inne i Mordor. Men under Slaget ved Morannon er Aragorn og hans følge i kraftig undertall. I mellomtiden klarer Sam å redde Frodo fra tårnet i Cirith Ungol. De reiser videre gjennom Mordor, men når de nærmer Dommedagsberget ønsker ikke Frodo lenger å ødelegge ringen. Han ønsker heller å beholde ringen selv. Men Gollum dukker plutselig opp igjen, og forsøker å få tak i ringen.

Ringenes herre-filmtrilogienRediger

I 1998 begynte regissør Peter Jackson å lage en film av Ringenes herre, med Miramax Films som produksjonsselskap. Miramax ville i begynnelsen lage to filmer, men da de av økonomiske grunner bestemte seg for å bare lage én, protesterte Jackson, og samarbeidet mellom Jackson og Miramax ble brutt.[1] Jackson satte sammen en 35 minutter lang kortfilm av det materialet han hadde fra forprosjekteringsfasen. Da han viste denne kortfilmen til New Line Cinema, ville de lage ikke bare to filmer, men tre – én for hver del av bok-trilogien.

De tre filmene ble filmet samtidig. Ringens brorskap hadde premiere 19. desember 2001, To tårn hadde premiere 18. desember 2002, og Atter en konge hadde premiere 17. desember 2003. Ringens brorskap, To tårn og Atter en konge ble henholdsvis belønnet med fire, to og elleve Oscar-statuetter. Samtlige filmer vant Hugo-prisen.

Ringenes herre-filmene er også utgitt i spesialutgaver på DVD, der mange av de bortklippede scenene er tatt med i filmen igjen. DVD-ene inneholder også veldig mye annet ekstramateriell.

PersonerRediger

Hobbiter:

Trollmenn:

Dverger:

Alver:

Mennesker:

Andre skapninger:

Onde skapninger:

Orker:

SkapningerRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Sibley, Brian (2006). "Quest for the Ring". Peter Jackson: A Film-maker's Journey. London: Harper Collins. s. 329–87. ISBN 0-00-717558-2. 

Eksterne lenkerRediger