Filologi

Filologi (gresk φιλολογία, filología, «kjærlighet til ordet/talen»)^[1]^[2] er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker. Betydningen «språkvitenskap» er attesteres fra 1716 i Europa (filolog = «lingvist» er fra 1590-tallet; filolog = «språkforsker» er fra 1650-tallet). Denne noe forvirrende sekundære betydningen har ikke vært populær i USA, hvor lingvistikk er foretrukket.^[2]

Først brukte de alexandrinske lærde ordet om beskjeftigelse med fortidens litteratur. I renessansetiden ble det den spesielle betegnelse for vitenskapelig studium av det greske og romerske åndsliv, de «klassiske» litteraturene og språkene, og inntil nyere tid ble det utelukkende brukt i denne betydningen. Fra 1800-tallet blir ordet derimot tillagt flere betydninger. For det første bruker man det om lingvistikk (språkvitenskap), slik at for eksempel «komparativ filologi» betegner det samme som sammenlignende språkvitenskap. For det andre brukes det om det historiske studium av litteratur (særlig eldre litteratur). Filologien har da som hovedoppgaver dels ved kritisk behandling av verkene å bringe dem tilbake til deres opprinnelige skikkelse, dels å belyse deres innhold ved fortolkning (hermeneutikk). Studiet av språket, alminnelig historie, samfunnsordninger, mytologi, kunst, litteraturhistorie m.m. betraktes da som hjelpemidler til rett forståelse av tekstene. Ifølge en tredje oppfattelse er filologi det samme som oldtidskunnskap, og er da ikke begrenset til å angå grekerne eller romerne, da det også finnes en indisk, semittisk, slavisk, germansk, nordisk, romansk, og videre.