Romanske språk

Romanske språk
Region	Store deler av Europa, Amerika og Afrika
Antall brukere	750 millioner
Lingvistisk klassifikasjon	Indoeuropeisk; Romansk
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
	Videre inndeling
Inndeling	Galloromansk; Iberoromansk; Italiensk; Retoromansk; sardisk
Urspråk	Latin
	Språkkoder
ISO 639-2	roa
ISO 639-5; Hierarki	roa; ine : itc : roa
	Portal: Språk

Romanske språk er språkene som stammer fra latin. De utgjør en språkgruppe innenfor de indoeuropeiske språkene.

Romanske språk i verden

██ spansk

██ portugisisk

██ fransk

██ italiensk

██ rumensk

Da Romerriket vokste, ble folkelig latin innført i de landområdene som inngikk i riket. Språket utviklet seg imidlertid i mange forskjellige retninger, og det er disse dialektene som har blitt til dagens romanske språk.

De levende romanske språkene er:

portugisisk
galisisk
spansk (inkl. ladino)
aragonesisk
asturiansk
katalansk/valenciansk
oksitansk
napolitansk-kalabresisk
fransk (inkl. gallo og vallonsk)
frankoprovençalsk
italiensk (inkl. korsikansk og siciliansk)
lombardisk
venetiansk
normansk
piemontesisk
retoromansk
ladinsk
mirandesisk
friulisk
leonesisk
rumensk (inkl. arumensk, istrorumensk og moldovsk)
sardisk

Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som dialekter.

De romanske språk sammenfattes ofte etter lingvistiske og historiske kriterier i grupper. Grensene mellom gruppene er imidlertid flytende, siden det nesten alltid fins dialekter som formidler mellom to romanske språk, selv på tvers av gruppene.

Iberoromanske språk omfatter portugisisk, galisisk, spansk, leonesisk, aragonesisk og asturiansk.
Galloromanske språk omfatter oksitansk, fransk, venetiansk, piemontesisk og frankoprovençalsk. Katalansk står i en mellomstilling mellom de ibero- og galloromanske språk (spesielt oksitansk).
Retoromanske språk har blitt brukt for å sammenfatte retoromansk, ladinsk og friulisk, men det er svært omstridt hvorvidt denne sammenfatningen er berettiget.

UtbredelseRediger

Likheter i romanske språkRediger

Setningene i tabellen under viser et eksempel på at en del av vokabularet er likt mellom mange av de romanske språkene og dialektene. Setningen har akkurat samme mening på alle språkene.

Språkfamilie	Språk	Setning
(Norsk)		(Hun lukker alltid vinduet før middag)
Latin		(Illa) Claudit semper fenestram antequam cenat.
Iberoromanske språk
	Portugisisk	(Ela) Fecha sempre a janela antes de jantar.
	Galisisk	(Ela) Pecha sempre a fiestra/xanela antes de cear.
	Spansk	(Ella) siempre cierra la ventana antes de cenar.
	Leonesisk	Eilla pecha siempres la ventana primeiru de cenare.
	Aragonesisk	Ella tranca/zarra siempre la finestra antis de zenar.
	Asturiansk	Ella pieslla siempre la ventana/feniestra primero de cenar.
	Katalansk	(Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.
	Kantabriansk	Ella pieslla siempri la ventana enantis de cenar.
	Mirandesisk	Eilha cerra siempre la bentana/jinela atrás de jantar.
Galloromanske språk
	Fransk	Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.
	Oksitansk	(Ela) Barra sempre/totjorn la fenèstra abans de sopar.
	Venetiansk	Ła sara sènpre ła finestra prima de senàr.
	Piemontesisk	Chila a sara sèmper la fnestra dnans ëd fé sin-a/dnans ëd siné.
	Normansk	lli barre tréjous la crouésie devaunt de daîner.
	Francoprovençalsk	(Le) Sarre toltin/tojor la fenétra avan de goutâ/dinar/sopar.
	Emiliano-romagnolo	(Lî) la sèra sänper la fnèstra prémma ed dsnèr.
	Katalansk	(Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.
	Vallonsk	Ele sere todi li finiesse divant di soper.
Retororomanske språk
	Retoromansk	Ella clauda/serra adina la fanestra avant ch'ella tschainia.
	Friulisk	Jê e siere simpri il barcon prin di cenâ.
Italienske språk
	Italiensk	(Ella/Lei) chiude sempre la finestra prima di cenare.
	Korsikansk	Ella chjudi sempre u purtellu primma di cenà.
	Siciliansk	Idda chiudi sempri la finestra àntica di pistiari/cinari.
	Napolitansk-kalabresisk	Essa nzerra sempe 'a fenesta primma 'e magnà
Sardisk		Issa serrat semper sa bentana antes de chenare.